AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #1 Skrevet 25. mai 2017 Er det folk som er mer glad i trygghet/leve i bobla enn andre? Noen rømmer bygda så fort de får sjangs og kommer aldri tilbake. Jeg er en av de. Mamma fullførte videregående, måtte flytte pga jobb men hun flyttet tilbake til hjembygda når hun var 26! Det er det jeg er nå og jeg klarer ikke å forstå at det går ann!! Og her har hun bodd siden. Pga jobbsituasjonen så var hun i ferd med å flytte til en liten by som ligger ca 1 time med bil fra her, men så trakk hun seg og jeg husker skuffelsen og nedturen jeg følte. Samme gamle hullet... Det er ikke akuratt i gokk man tjener penger, så hun var inne på å flytte til en større by igjen senere. Så på leiligheter, husker jeg var med på visning. Gledet meg til å endelig komme på et sted som var på kartet! Der det var mer å finne på.. men likevel hadde jeg en følelse av at hun kom til å trekke seg og jeg fikk rett. Denne bygda for evig og alltid. Hun har ikke vært utenfor norge siden hun var tidlig i 20 årene. Hun sier det er trist å tenke på at barna hennes skal flytte ut av her en gang og at de mest sannsynlig må flytte langt, og at hun gruer seg på å bli alene her. Altså...det er for faen meg hun som bosatte seg i hullet her. Ja..det er langt fra alt. Er ikke bare å ta toget til en flyplass for oss..for å si det sånn. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å irritere seg over noen pga slik, men er bygdafolk litt mer spesielle enn folk som bor i byene? Har et inntrykk av at de er folk som er mer glad i bobla som er lik hele tiden.. Anonymkode: 33b49...c94
gobbledigook Skrevet 25. mai 2017 #2 Skrevet 25. mai 2017 De som er blitt boende i bygden jeg kommer fra er for det meste folk som gikk yrkesfag og fikk fagbrev og/eller fikk barn i ung alder. Også er det et par som flytter tilbake etter studier... For min del er jeg ferdig med det stedet, men jeg skjønner til en viss grad hvorfor folk ønsker å flytte dit/bli boende. Det er en fin plass. 7
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #3 Skrevet 25. mai 2017 Jeg må innrømme at jeg har fordommer mot folk som deg som flytter ut av bygda. Jeg syns det virker som om disse menneskene generelt selv syns de er for "fine" til å bo på bygda og at bare tullinger bor der. Men jeg selv stortrives i bygda. Kunne ikke tenkt meg å bo en annen plass, jeg har alt jeg trenger og god plass til meg. I en by eller større tettsted kan man ikke alltid bo i en enebolig eller bare gå rett ut i naturen fra eget hjem.. og jeg opplever at det er roligere og litt annerledes syn på ting blant folk. Man er litt mindre anonym og det er hjemmekoselig når man først har bodd der i en 20 år. Anonymkode: 5267b...508 23
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #4 Skrevet 25. mai 2017 Jeg vet ikke om man kan karakterisere meg som spesiell fordi jeg foretrekker bygda, men det stemmer nok at jeg har et annet fokus og syn på livet enn du, og at du derfor syns jeg virker "spesiell". Føler ikke jeg lever i noen boble, jeg er fornøyd med livet som det er her. Ser ikke noen grunn til å flytte fra hjemmet kun fordi noen andre mener at livet er mer enn å bo i "et hull" eller "gokk". Anonymkode: 5267b...508 6
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #5 Skrevet 25. mai 2017 Valgmulighetene, spontaniteten og anonymiteten blant alle fremmede er det jeg setter størst pris på her i byen. Anonymkode: c5e2e...e12 7
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #6 Skrevet 25. mai 2017 bygda er fin den, fantastisk ferieparadis... men noen av folka der er helt motbydelige, alle vet alt om deg. å være borte fra stedet man kommer fra skaper frihet og mindre fordømmende folk. du skal liksom lide for alt de i familien din har gjort. elsker plassen, men det er kjempeslitsomt å være der. Anonymkode: 4b28b...ee8 2
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #7 Skrevet 25. mai 2017 Bor i hovedstaden, og kunne godt tenkt meg å bo på bygda, så lenge jeg har det jeg trenger i nærheten. Ser ikke på det som mer eller mindre trygt, men mer eller mindre komfortabelt. Noen tar sjelden sjanser på store endringer, men det har lite med hvor man bor å gjøre. Når byfolk flytter til bygda for å prøve seg på småbondeliv anses det slettes ikke som trygt økonomisk. Men i akkurat din mors tilfelle kan det handle om trygghet, men det er også mange utrygge, som ikke tør å flytte fra storbyen. Jeg tenker at det viktigste er at man har det bra, uansett hvor man bor. Anonymkode: 89539...d6b 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #8 Skrevet 25. mai 2017 Jeg ble boende i hjembygda, hadde liksom ingen grunn til å flytte noe annet sted og det er her familien min bor. Anonymkode: fd972...6b6 2
Mousj Skrevet 25. mai 2017 #9 Skrevet 25. mai 2017 Vi flyttet tilbake til bygda etter mange år i byen. Etter vi fikk barn var bylivet bare stress, og vi bygde oss et topp moderne drømmehus et steinkast fra sjøen ute i "gokk" og stortrives. Men det forutsetter at en setter pris på kvalitetene som livet på landet har, og det medfører mye kjøring på barn, fordi det er lange avstander og ingen busser. Hvis en hater hagearbeid, fjellturer og har null interesse for sanking eller matlaging, så er det kanskje ikke på bøgda en skal bo. Familielivet på landet er helt supert, men å være singel i 20 årene og bo her er ikke akkurat så veldig spennende. Vi oppsøker byen når vi vil og får bra ferier for det vi sparer på å ikke ha cafeer, barer og kiosker så veldig tilgjengelig. Angrer ikke. 7
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #10 Skrevet 25. mai 2017 Bodd 40 år med spasertur til bysentra i forskjellige byer og har lyst til å flytte på landet, hundegård, båt og fjell. Synes bykultur er alt for preget av "keiserens nye klær"/latterlige trender. Anonymkode: 203db...308 6
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2017 #11 Skrevet 25. mai 2017 Jeg er oppvokst på bygda, studerte delvis i byen men mistrivdes så sinnsykt der. Køer over alt, lite natur, eksos, biler, kaos. Alle er så travle. Jeg ble sittende i leiligheta og se på tv for jeg orker ikke alt kaoset utenfor. Var hjemme hvert sekund jeg kunne og flyttet hjem. Synes byfolkene var ganske spesielle med de nye motene, alle var så viktige med stresskoffert og greier, reiste for å realisere seg selv, brukte tøybind, hadde vide bukser og alt var naturlig osv. Veldig uvandt for meg. Så jeg flyttet hjem igjen trives mye bedre der, enebolig med stor hage uten å være gjeldsslave, ingen kø på butikken, vakker natur uten så mye folk og mulighet for å gå alene. Alle er på hils og man kan bruke 15 minutter på butikken bare ved å snakke med en bekjent. Det er det livet jeg ønsker! Jeg har også en høyskoleutdannelse som gjør at jeg hadde tjent mindre i byen enn på bygda siden det er stor mangel på min utdannelse på bygda. Tjener rundt 150.000kr mer i året på bygda enn i byen. Så det at "det er i byen man tjener penger" gjelder slett ikke for alle. Anonymkode: 86b6c...c76 10
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #12 Skrevet 26. mai 2017 Syns det er rimelig bygdete å tro at bosted er å regne som et definerende personlighetstrekk. Men seriøst... Hvis moren din trives der hun bor, er ikke det en bra ting? Å reise og leve i storby er ikke for alle, og egentlig er det jo det som har blitt definisjonen på et helt alminnelig A4-liv. Tenk litt på den du, og slutt å være bitter og flau over hvor du har vokst opp. Når du kommer deg ut av "bobla" ser du nok at du tross alt har hatt det ganske bra. Anonymkode: 766fe...837 7
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #13 Skrevet 26. mai 2017 Jeg har vokst opp på "bygda", dog ei som mange "byfolk" kommer til så fort de får fri. Maken til natur og skjærgård skal man lete lenge etter, og maken til ro finner man ei et annet sted (tror jeg flere er enige om). Skjemmes langt ifra over "bygda" mi! Å komme tilbake å bo her etter endt utdannelse, langt fra eksos, støy, fyllevrøl, stress enkelte pripne bymennesker skal bli meg en fornøyelse Mange høyt utdannede og ordentlige folk der også, så vil ikke si at alle små plasser er harry og lite givende/utviklende. Anonymkode: ba3f4...330 2
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #14 Skrevet 26. mai 2017 Handler vel litt om hvilke forhold man har til hjemstedet sitt? Jeg flyttet hjemmefra for tre år siden, til en større by for å studere, og er ferdig om to år. Jeg elsker hjemplassen min, har en stor vennekrets hvor alle enda kommer hjem i alle ferier og det er bare utrolig god stemning. Liker stedet, liker menneskene. Jeg er heller ikke noe utpreget bymenneske, hater å gå i butikker og kø og mas. Liker å være ute, kunne kjøre uten kø og uten å måtte finne parkeringsplass. Nå er studieretningen min dessverre slik at jeg innser at jeg kanskje ikke kan flytte hjem, med veldig store jobbmuligheter, men det blir nok ikke noe big city life på meg altså. Anonymkode: 97d2f...bca 1
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #15 Skrevet 26. mai 2017 Folk må jo selv velge hvor de vil bo, og hvis de trives i bygda og har grei jobb der, så ser jeg ikke vitsen i å flytte til byen bare for flytte. Skjønner at det er frustrerende å bo i et "høl" som tenåring, men hun har vel kanskje tenkt at det er et fint sted for barna å bo når de er små? Og er du sikker på at du vet hele begrunnelsen for at hun valgte å bli boende? Når man har barn så er ikke det viktigste nødvendigvis å flytte til byen/tettstedet for en jobb som betaler mer, det er å ha en noenlunde grei og stabil inntekt for mange. Dersom arbeidsstedet i bygda kunne tilby mer stabile vilkår, så er det meget mulig en viktig del av begrunnelsen for å bli boende. Det er jo ikke alle som liker å reise like mye. Så lenge man er fornøyd selv så...Ikke alle som har økonomien til å reise noe særlig heller. Jada, det kan hende dere må flytte langt unna. Ikke like enkelt å finne jobber på de mindre stedene som før, som følge av mindre jorbruk, mindre tradisjonell industri og mer automatisering og sentralisering. Om hun fortsatt velger å bli boende der, så er jo det også et valg hun tar selv. Men hun vil bli friere til å bo andre steder når hun pensjonerer seg, og kan evt. flytte nærmere barna sine, som evt. har egne familier. Anonymkode: da793...d39
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #16 Skrevet 26. mai 2017 10 timer siden, AnonymBruker skrev: Er det folk som er mer glad i trygghet/leve i bobla enn andre? Noen rømmer bygda så fort de får sjangs og kommer aldri tilbake. Jeg er en av de. Mamma fullførte videregående, måtte flytte pga jobb men hun flyttet tilbake til hjembygda når hun var 26! Det er det jeg er nå og jeg klarer ikke å forstå at det går ann!! Og her har hun bodd siden. Pga jobbsituasjonen så var hun i ferd med å flytte til en liten by som ligger ca 1 time med bil fra her, men så trakk hun seg og jeg husker skuffelsen og nedturen jeg følte. Samme gamle hullet... Det er ikke akuratt i gokk man tjener penger, så hun var inne på å flytte til en større by igjen senere. Så på leiligheter, husker jeg var med på visning. Gledet meg til å endelig komme på et sted som var på kartet! Der det var mer å finne på.. men likevel hadde jeg en følelse av at hun kom til å trekke seg og jeg fikk rett. Denne bygda for evig og alltid. Hun har ikke vært utenfor norge siden hun var tidlig i 20 årene. Hun sier det er trist å tenke på at barna hennes skal flytte ut av her en gang og at de mest sannsynlig må flytte langt, og at hun gruer seg på å bli alene her. Altså...det er for faen meg hun som bosatte seg i hullet her. Ja..det er langt fra alt. Er ikke bare å ta toget til en flyplass for oss..for å si det sånn. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å irritere seg over noen pga slik, men er bygdafolk litt mer spesielle enn folk som bor i byene? Har et inntrykk av at de er folk som er mer glad i bobla som er lik hele tiden.. Anonymkode: 33b49...c94 Jeg har alltid bodd her, liker byen og ja jeg liker tryggheten. Nei jeg lever ikke i en boble, har venner i mange andre byer så føler jeg får farta nok med det. Håper og tror at jeg blir boende her i byen livet ut. Hva gjør alle andre byer så mye bedre liksom? Er fra en liten bygd på utsiden av en liten by. Men føler vi har det meste her i byen. Museum, musikkteater, flere kinoer, ofte konserter, høyskole, shopping senter... Ikke er det så langt til Oslo heller. Anonymkode: dd290...dad
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #17 Skrevet 26. mai 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg har alltid bodd her, liker byen og ja jeg liker tryggheten. Nei jeg lever ikke i en boble, har venner i mange andre byer så føler jeg får farta nok med det. Håper og tror at jeg blir boende her i byen livet ut. Hva gjør alle andre byer så mye bedre liksom? Er fra en liten bygd på utsiden av en liten by. Men føler vi har det meste her i byen. Museum, musikkteater, flere kinoer, ofte konserter, høyskole, shopping senter... Ikke er det så langt til Oslo heller. Anonymkode: dd290...dad Dvs byen her blir sett på som litt harry har jeg forstått. Og jeg bor ennå 30 min utenfor byen. Men syns selv det er en svipptur Anonymkode: dd290...dad
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #18 Skrevet 26. mai 2017 Elsker godbygda mi❤️ Skal bli fint å flytte tilbake etter endt studier i hovedstaden. Da skal jeg aldri tilbake Og jeg skal ha høy utdannelse og god lønn, bare for å slå bygdafordommer ihjel. Elsker min vesle bygd, den er så trygg og god, pluss menneskene er fantastiske. Anonymkode: d2245...cef 3
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #19 Skrevet 26. mai 2017 Jeg har mer inntrykk av at det er du som lever i en boble siden du ikke evner å forstå at mennesker kan ha ulike preferanser. Anonymkode: ec782...89c 5
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 #20 Skrevet 26. mai 2017 Helt ok å flytte til et større sted. Men når man samtidig rakker ned på folk som vil bli boende vitner det om usikkerhet. Anonymkode: aa87a...585 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå