Gå til innhold

Når eks-samboer er trist..


Anbefalte innlegg

Gjest StoreSky
Skrevet

Kan ikke hjelpe for det, men jeg synes så ufattelig synd på min snart eks... Jeg flyttet så snart jeg har fått leilighet.

Jeg er veldig praktisk anlagt (eller flink å skyve bort følelser..) Han er bare så trist og lei seg...vil ikke være med å spise middag hos felles bekjente imorgen..vil bare sitte hjemme..spiser ikke...er helt fjern. Ja det er kjærlighetssorg, men hva kan jeg gjøre for å sette litt "mot" i han?? Eller kanskje det er ingenting JEG kan gjøre -jeg er jo tross alt opphavet til sorgen.

Han har heldigvis dratt for å møte en god venninne av han nå, ser at han på internett har vært inne på sider som handler om kjærlighets sorg.. Uff.

Han har sagt han har vært redd for å sette seg i bilen - altså redd for at han skal kjøre ut med vilje..

Jeg er også lei meg, men når han er så langt nede, blir jeg liksom "den sterke", "den voksne". Min reaksjon kommer vel senere.

Prøver å si til han at han må snakke med noen, ikke bli sittende her hjemme og drikke... Men det er jo litt merkelig å fungere som støttespiller når det er min skyld..

Jge føler meg slem, urettferdig, dum, fæl og stygg.. Så jeg føler jo ikke engan at jeg er VERDIG å være hans kjæreste!!

Måtte få det ut... min venninne har fått migrene, skulle egentlig komme hit..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

:trøste: :klem:

Det er aldri godt å forårsake andre mennesker smerte, men etter hva jeg har fått med meg har dette vært en lang prosess - og du kan ikke ta på deg ansvaret for han sorg.

Vil bare ønske deg lykke til - og håper at ting går bedre for deg.

Gjest StoreSky
Skrevet

Takk Lillebille! Egentlig VET jeg jo hva du sier er rett, men det er ikke lett nei.

"Det kommer en daaaag. Imorgen!" :digge:

Gjest Madam Felle
Skrevet

Jeg tror kanskje ikke du er den som kan hjelpe han. Men la han bearbeide dette på sin måte, så kommer han nok til å bli seg selv igjen. De fleste klarer det etter en stund, og det gjør nok han også. Men han behøver å få bearbeidet det, i sitt eget tempo.

Skrevet

Er det mulig...?

Stakkars din eks, jeg forstår ham svært, svært godt.

Klart han blir såret og lei seg hver gang du er i nærheten! Eier du ikke empati eller forståelse for hvordan man dumper noen med stil?

1) Den som skal gjøre det slutt bør gjøre det på en klar, tydelig og ærlig måte uten masse snikk-snakk.

2) Den sårede som står tilbake har ikke godt av å se deg som dumper i dens nærvær.

3) Det beste du kan gjøre er å forklare så godt du kan hvorfor du gjør det slutt og så ferdig med det. Den som står igjen har aller minst behov for den som gjør det slutt.

Det er ikke dumperen som er den rette personen til å muntre opp den som blir såret- for å si det mildt.

Din eks har all min sympati. Han behøver ikke å se deg i det hele tatt. Hold deg totalt unna ham dersom du ønsker ham noe godt.

Dette vil ta svært lang tid for ham og du gjør alt vondt verre for ham ved å ringe, sende sms og liksom "bry deg om ham". Du skjærer og vrir i hjertet hans. Kan du virkelig ikke forstå det?

Gjest Gjestolsen
Skrevet
Du skjærer og vrir i hjertet hans. Kan du virkelig ikke forstå det?

Selvfølgelig forstår hun det. Ikke så rent få (og særlig kvinner synes jeg å merke en tendens til) beruses og får løftet egen selvfølelse av å se den forsmådde krenket og deprimert, hun høyner egen status av å se at hun er savnet, den gode følelsen av å se hvor verdifull og elsket hun har vært. Det er en bisarr forlengelse av et maktspill hun har 'vunnet' og hvor det gir en makaber glede over å se 'taperens' lidelse.

Du har sikkert hørt om eller opplevd kvinner som blir fly forbanna over at den hun forlater ikke ser ut til å rammes av sorg - 'han kunne i det minste ha kjempet litt for å beholde meg'

Når hun så kan henvende seg til omverdenen (og gjerne også til den forlatte) for å søke sympati som martyr for de byrdene hun har påtatt seg ved å forlate den som hun ikke lenger finner verdig til å gjengjelde kjærlighet overfor, - ja da er lykken fullkommen. Urovekkende mange kvinner ser ut til å gripes av forakt for (misforstått) svakhet.

Skrevet

Urovekkende mange kvinner ser ut til å gripes av forakt for (misforstått) svakhet.

Jeg tror ikke trådstarter er den typen du prater om, selv om de finnes... Det er da faktiske de som oppriktig synes det er leit å såre andre. En ganske stor andel også skulle jeg tro :roll:

Gjest StoreSky
Skrevet

Takk Mona. Det er jo nettopp fordi jeg synes så synd på ham at jeg skriver.. Hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg hatt følelser for han fremdeles, men det har jeg altså ikke. Han er et fantastisk snilt og godt menneske og en super far. Men mine følelser for han som kjæreste er død..

HAN vil gjerne tilbringe så mye tid (kos, sex etc.) med meg, den lille tiden vi har sammen før jeg får egen leilighet.

Idag er det MYYE bedre. Han møtte den venninne igår, og det tror jeg gjorde godt for han. Vi skal snart på nyttårs.middag hos noen venner av oss.

GODT NYTT ÅR!!

Skrevet

kanskje dette er litt uvanlig eller...? :danse:

han gikk for to måneder siden, flyttet inn igjen på gutterommet, mens jg satt igjen med hus og masse gjeld! de første par ukene suuuuuugde vilt! da var alt fælt må jg si... mn etterhvert som jg fikk føttene tilbake på tørrmark, så innså jg det at jg vil jo klare mg! har mange snille og gode venner og en nær, liten familie som støtter meg så godt de kan! betaler på huslånet med glede og har det rimelig så bra! fått igjen kontakten med masse folk og blitt kjent med masse nye mennesker...som ik er felles bekjente med han!

han vet ik hva han skal gjøre, r rastløs og trives ik som singel, mens jg trives som plommen i egget!!!

:P

kankje din x også vil få det sånn! kan jo si til ham at vi såkalte forsmådde, vi kan jaggu ha det bra vi å! det fortjener vi! :klappe:

Gjest mona22
Skrevet

kanskje dette er litt uvanlig eller...? :danse:

han gikk for to måneder siden, flyttet inn igjen på gutterommet, mens jg satt igjen med hus og masse gjeld! de første par ukene suuuuuugde vilt! da var alt fælt må jg si... mn etterhvert som jg fikk føttene tilbake på tørrmark, så innså jg det at jg vil jo klare mg! har mange snille og gode venner og en nær, liten familie som støtter meg så godt de kan! betaler på huslånet med glede og har det rimelig så bra! fått igjen kontakten med masse folk og blitt kjent med masse nye mennesker...som ik er felles bekjente med han!

han vet ik hva han skal gjøre, r rastløs og trives ik som singel, mens jg trives som plommen i egget!!!

:P

kankje din x også vil få det sånn! kan jo si til ham at vi såkalte forsmådde, vi kan jaggu ha det bra vi å! det fortjener vi! :klappe:

Gjest beathe22
Skrevet

kanskje dette er litt uvanlig eller...? :danse:

han gikk for to måneder siden, flyttet inn igjen på gutterommet, mens jg satt igjen med hus og masse gjeld! de første par ukene suuuuuugde vilt! da var alt fælt må jg si... mn etterhvert som jg fikk føttene tilbake på tørrmark, så innså jg det at jg vil jo klare mg! har mange snille og gode venner og en nær, liten familie som støtter meg så godt de kan! betaler på huslånet med glede og har det rimelig så bra! fått igjen kontakten med masse folk og blitt kjent med masse nye mennesker...som ik er felles bekjente med han!

han vet ik hva han skal gjøre, r rastløs og trives ik som singel, mens jg trives som plommen i egget!!!

:P

kankje din x også vil få det sånn! kan jo si til ham at vi såkalte forsmådde, vi kan jaggu ha det bra vi å! det fortjener vi! :klappe:

Gjest StoreSky
Skrevet

Noen som sliter litt med postingen..?? :wink:

Joda. Får håpe han ser det lyse i livet han også om en stund. Imorgen skal han til fastlegen og få sovemiddel/pille-greier... Uff.

*håper på leilighet snart... så begge kan komme seg videre.*

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...