Å være sammen med andre mennesker gir meg ingenting

[AnonymBruker]

Er dette normalt? Jeg får ingenting ut av å være sammen med andre mennesker. Jeg føler at jeg må det av og til, for å ikke være helt fjern. Å snakke med fremme er totalt uinteressant. Å være med venner er litt bedre, men likevel vil jeg helst bare være alene.. eller jeg trives med familien min, det skal sies. Og å være sammen med hunden min derimot gir meg masse. 

Jeg føler at jeg er svært unormal som føler dette. Folk flest er jo sosiale og elsker å mingle og være sammen. Jeg derimot kan ikke tenke meg noe værre  

Anonymkode: fbbd0...e5c

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det mange som deg. Jeg synes også det er kjedelig å være med andre mennesker. Da jeg var yngre tvang jeg meg selv mye mer, nå gjør jeg som jeg vil.

 

Anonymkode: 8a26f...765

[Minlillesky]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette normalt? Jeg får ingenting ut av å være sammen med andre mennesker. Jeg føler at jeg må det av og til, for å ikke være helt fjern. Å snakke med fremme er totalt uinteressant. Å være med venner er litt bedre, men likevel vil jeg helst bare være alene.. eller jeg trives med familien min, det skal sies. Og å være sammen med hunden min derimot gir meg masse. 

Jeg føler at jeg er svært unormal som føler dette. Folk flest er jo sosiale og elsker å mingle og være sammen. Jeg derimot kan ikke tenke meg noe værre  

Anonymkode: fbbd0...e5c

Er du introvert? Det er jeg
Jeg får energi/lader opp når jeg er alene, og jeg trives veldig godt i mitt eget selskap. Men jeg liker å være sosial og, bare begrenset av det. I ukedagene føler jeg det holder med å være sosial på jobb og fritidsaktiviteter, og gleder meg til å komme hjem, der jeg er alene  Eller så og si alene, jeg har barn, så hun er jo hjemme, men det går jo fint  

Ekstroverte får energi/lader opp når de er med mennesker. Altså utadvente..

Jeg stortrives med å være alene. 

[Gjest impressa]

Mange er som deg. De som er sosiale og elsker å mingle er bare mye tydeligere. Er ikke noe problem i det hele tatt før du begynner å tenke på det og lure på om du er rar

[AnonymBruker]

På 25.5.2017 den 8.17, AnonymBruker skrev:

Er dette normalt? Jeg får ingenting ut av å være sammen med andre mennesker. Jeg føler at jeg må det av og til, for å ikke være helt fjern. Å snakke med fremme er totalt uinteressant. Å være med venner er litt bedre, men likevel vil jeg helst bare være alene.. eller jeg trives med familien min, det skal sies. Og å være sammen med hunden min derimot gir meg masse. 

Jeg føler at jeg er svært unormal som føler dette. Folk flest er jo sosiale og elsker å mingle og være sammen. Jeg derimot kan ikke tenke meg noe værre  

Anonymkode: fbbd0...e5c

Er det det at du føler at du må prestere når du er med andre mennesker?

Det følte nemlig jeg tidligere. Og da hadde jeg et veldig kjedelig liv, og hadde sjeldent noe nytt eller moro å fortelle om.

Anonymkode: a4242...c4e

[AnonymBruker]

Har du likt det før? Kan være depresjon, da mister man følelser, blant annet følelsen av glede når man er med andre mennesker

Anonymkode: 5a61a...5f7

[Jensemannen]

Jeg er vel introvert i den forstand det kan defineres. Lader batterier for meg selv og min aller nærmeste familie. Nye mennesker eller mennesker som vil ha noe eller forventer noe fra meg kan slite meg ganske mye ut. Jeg er over gjennomsnittlig følsom for lys, lyder, stemningsleie og blikk osv fra andre. Så jeg tar vel inn endel av det andre sitter å føler på. Dette kan man jo bli sliten av.

[Gjest PseudonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er dette normalt? Jeg får ingenting ut av å være sammen med andre mennesker. Jeg føler at jeg må det av og til, for å ikke være helt fjern. Å snakke med fremme er totalt uinteressant. Å være med venner er litt bedre, men likevel vil jeg helst bare være alene.. eller jeg trives med familien min, det skal sies. Og å være sammen med hunden min derimot gir meg masse. 

Jeg føler at jeg er svært unormal som føler dette. Folk flest er jo sosiale og elsker å mingle og være sammen. Jeg derimot kan ikke tenke meg noe værre  

Anonymkode: fbbd0...e5c

Du høres ut til å være en introvert person, men måten du ordlegger deg på gir meg et inntrykk av at du også er litt deprimert på toppen av det. jeg kjenner meg forsåvidt igjen i det du skriver. Mitt tips til deg er:

• det er helt ok å mislike konseptet "reise på byen" der man omgir seg med mange fulle og fremmede mennesker som man har til dels meningsløse samtaler med og ikke kommer til å se igjen. Dette er ikke for alle. 
• sørg for å være fysisk aktiv, trening frigjør stoffer i kroppen som gjør at man føler seg bedre
• av og til så bør du tvinge deg til å være sosial med andre. Ikke reis ut på byen der det bare er masse fyll, bråk og fremmede mennesker, men sett av kvalitetstid med venner og familie. Utvid vennekretsen med venners venner når det føles naturlig. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Jensemannen skrev:

Jeg er vel introvert i den forstand det kan defineres. Lader batterier for meg selv og min aller nærmeste familie. Nye mennesker eller mennesker som vil ha noe eller forventer noe fra meg kan slite meg ganske mye ut. Jeg er over gjennomsnittlig følsom for lys, lyder, stemningsleie og blikk osv fra andre. Så jeg tar vel inn endel av det andre sitter å føler på. Dette kan man jo bli sliten av.

Er akkurat sånn som deg. Jeg velger å bruke fritiden min først og fremst på meg selv, eller på gode venner. Har noen nære venner jeg synes er interessante, og de er også ganske lik meg, både på humor, hva vi kan snakke om og behovet for å være alene. 

Syntes det var litt slitsomt å være sånn før, da jeg følte at det var noe galt med meg når jeg ikke var like gira som andre på f. eks dra på fest. Nå har jeg blitt litt bedre kjent med meg selv og skjønt at det kan være en styrke å være introvert også. Leser og forstår andre mennesker godt. 

Anonymkode: 0e13a...389

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du skjønner at det er kun du som vet hva som gjør deg lykkelig. 

Om det er å være mest mulig alene ned hunden din på fritiden så gjør du det. Det kan virke helt uforståelig for dem som kun streber etter å være mest mulig sosial, men hva de tenker betyr ingenting. Og de har helt sikkert et mye plattere tanke- og følelsesliv enn hva du har.

Anonymkode: 0e13a...389

[AnonymBruker]

Det du beskriver er jo ikke å være "introvert". En introvert har et rikt indre liv, og trives alene for å lade opp batteriene.

Men at andre mennesker "ikke gir deg noenting" tilsier jo at du ikke har venner du har nok felles med, eller kan åpne deg for. 

Anonymkode: c69a8...7e8

[Snedig]

Jeg også har det sånn. Kan like ideen av å være sosial. Så jeg legger gjerne sosiale planer og når det nærmer seg har jeg virkelig ikke lyst. Men da tvinger jeg meg alltid til å gjennomføre, for hater enda mer å skuffe folk ved å avlyse planer.

Har hatt en ganske dyp depresjon og da ble selvsagt dette mye verre. Da isolerte jeg meg helt, både fra venner og familie. Det var en av tingene psykologen ba meg jobbe med. At jeg måtte se på det som en langsiktig gevinst.

ellers tror jeg trikset er å gi seg tidlig nok. Legge planer som varer i kun et par timer, eller gå tidlig hvis det er store arrangementer. Da skjer det mye oftere at jeg kommer hjem med positive følelser. 

[AnonymBruker]

Jeg tror de aller fleste mennesker er ambiverte (extro/intro). Folk som har venner, familie, barn eller dyr, kan jo ikke lukke seg inn i seg selv, de må jo snakke og være sosiale med dem. (Man kan jo også være sjenert blant andre mennesker, trenger ikke nødvendigvis være at man er introvert. Føler at dét ordet blir brukt bare man ikke føler for å være sosial.) HI høres ut som litt depresjon i tillegg. 

Jeg er selv en introvert, og følgende passer akkurat på meg:

Anonymkode: cd1e0...d4c

[Gjest Athleisure]

Jeg har det sånn med personer jeg synes er uinteressante. Jeg får ikke noe utav å være med mange av vennene mine. Likevel er jeg med de av og til, på grunn av mye mas. Mens jeg er med de tenker jeg på helt andre ting, og gleder meg til å gjøre noe annet

[AnonymBruker]

4 timer siden, Minlillesky skrev:

Ekstroverte får energi/lader opp når de er med mennesker. Altså utadvente..
 

Jeg er enig, bortsett fra det med utadvendte. Jeg mener man må ikke være utadvendt for å være ekstrovert .

Det jeg prøver å si er at det er ingen samvariasjon mellom utadvendt/innadvendt og ekstrovert/introvert. 

 

 

Anonymkode: 2ce81...007

[AnonymBruker]

Jeg er et utadvendt introvert. Jeg liker selskap i passe  doser. Jeg blir sliten av det og det gir meg ikke energi . Men det er litt nødvendig for meg å være sosial pga ikke føle meg ensom. Men det holder med en dag sosial  da må jeg ha minst tre dager alene eller bare med mannen. 

Anonymkode: 5e3cc...d5e

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor folk drar inn å være innadvendt. Ok, så du er innadvendt, derfor er du ALDRI sammen med andre mennesker forid du syns det er verre enn å være alene?

Nei. Du er innadvendt men nyter tiden sammen med gode venner, så trekker du deg tilbake for å lade op. Du låser ikke dørene dine og nekter møte andre mennesker

Anonymkode: 5a61a...5f7

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er et utadvendt introvert. Jeg liker selskap i passe  doser. Jeg blir sliten av det og det gir meg ikke energi . Men det er litt nødvendig for meg å være sosial pga ikke føle meg ensom. Men det holder med en dag sosial  da må jeg ha minst tre dager alene eller bare med mannen. 

Anonymkode: 5e3cc...d5e

Personlig vil jeg tro du er en blanding mellom introvert og extrovert.

Og jeg er nok litt som deg, det du skriver ihvertfall  

Folk generelt er noe midt i mellom. Men av en eller annen grunn har vi lyst å sette hverandre i "bås", fordi det virker så mye enklere og "løser alle problem". En smule feil. 

Anonymkode: 2ce81...007

[AnonymBruker]

Er nok mer introvert .😀 for  jeg må velge meg ut selskapet jeg er sosial med. Orker ikke party folket eller de gira. Og mannen min han er så lik meg at vi kan gå en hel dag sammen  uten å snakke . Vi er bare sammen. Kjedelig jeg vet he he.

Anonymkode: 5e3cc...d5e

[AnonymBruker]

Enig i at introvert er et misforstått begrep. Det betyr ikke at man ikke trives rundt mennesker eller er konstant sosialt sliten, men at man trenger flere lommer av alenetid i hverdagen og gjerne foretrekker konsentrasjon heller enn å ha tusen baller i luften samtidig. Man kan fremdeles ha gode venner, like fester, konserter og så videre. Behov for sosial stimuli er universelt.

Om man kun assosierer sosialt samvær med slit, er det sannsynligvis noe annet som er årsaken. Ofte at man har dårlig selvfølelse og ikke er naturlig i sosiale sammenhenger, men er anspent, overanalyserer, er selvkritisk osv. Da er det klart det blir mer pes enn hyggelig. Eller at man ikke omgås folk man har nok til felles med og vanker i feil miljø. Tror det er bedre å se nærmere på disse tingene heller enn å kategorisere seg selv som en introvert som bør holde seg unna andre mennesker.

Anonymkode: 27629...f26