Forelskelse

[AnonymBruker]

Jeg har vært forelsket 1 gang i mitt liv. Det er vel kanskje det som kalles avstandsforelskelse i og med at det ikke var noe gjensidig. Vi hadde noen samtaler og jeg likte henne veldig godt. Hun var snill mot meg og, hun var ikke avvisende vennskaplig sett. Jeg husker hun likte humoren min, det var i alle fall mitt inntrykk. Skyldes sikkert bare at hun var en slik person som er grei og inkluderende mot alle. Etterhvert trakk jeg meg unna, eller det gikk vel egentlig ikke så lang tid. Jeg syns det var vanskelig. Følte en slags sorg, eller desperasjon.

Men etter det har jeg ikke kjent dette for noen. Jeg har blitt psykisk syk, er er for det meste alene og treffer ingen mennesker. Det er egentlig bare tragisk hele greia, fordi jeg tenker at de jeg kunne forelsket meg i ikke er så veldig sjeldne.

Jeg har lyst til å treffe noen å forelske meg i, men jeg er bare så demotivert fra å delta på noe sosialt og forpliktende. Kunne vel begynt på frivillighetssentralen, men jeg får meg aldri til å gjøre det.

Og nå er jeg jo som jeg er, en "taper". Ganske lav sannsynlighet for at noen kunne forelske seg i meg, eller hatt noe ønske om noe romantisk forhold i det hele tatt.

Så da er vel løsningen å "gjøre noe med livet"... men jeg har på en måte mistet motet her i livet. Jeg holder meg i fysisk form, men jeg har ingen ambisjoner og jeg er apatisk.

Det ble bare klaging dette. Jeg er frustrert.

Jeg tror enkelte liker hvordan jeg ser ut. F.eks. hvis man er og handler og så er det noen kvinner som ser flere ganger på en, da tenker jeg at man i alle fall ikke blir oversett. Jeg har ingen erfaring, så jeg vet egentlig ikke hva det handler om.

Anonymkode: 49411...a57

[AnonymBruker]

Har det på nøyaktig samme måte... Hvor gammel er du?

Anonymkode: 2db53...8c8

[AnonymBruker]

LEgen og terapi. Du virker deprimert. Det vil bli bedre om du får snakke med noen!

Anonymkode: 062cf...cbf

[AnonymBruker]

Den første forelskelsen og den typen forelskelse du får når du er ung endrer seg litt når du blir eldre. Så du kan liksom ikke sette standarden der at du skal kjenne hjertet hopper ut av brystet når du ser henne.

Start med å få deg Tinder, du skriver du holder seg i form og at damer kikker på deg og jeg tenker da at du ser bra ut. Tinder vil derfor sikkert gi deg en god selvtillitsboost når du ser hvor mange flotte damer som liker hvordan du ser ut. Så blir det å presse seg ut av komfortsonen og be noen ut på en kaffe osv. Det verste som kan skje et at det ikke er kjemi, men har man snakket litt på forhånd med en hyggelig tone vil du uansett møte en dame som er like nervøs som deg og som har som mål at daten skal bli hyggelig. Så det går nok helt fint.

Jeg var selv nedenfor etter et tøft forhold og brudd, så på meg selv som en taper som ingen ville ha, trodde jeg var stygg. Fikk en oppløft av Tinder fordi menn viste interesse og jeg skjønte jeg ikke var stygg.  Fikk selvtillit av å gå på date fordi jeg presset meg selv til å gjøre noe jeg ikke ville og mestret det.

Hvorfor skriver du at du er en taper? Du må ikke ha en slik holdning til deg selv!! Hva du jobber med, har og eier er ikke det som er avgjørende men hvem du er som person. Har du personlighetssider du ikke liker med deg selv: gjør noe med det eller aksepter og gå videre. Ingen er perfekte.

Anonymkode: 4c88d...e4e