Mamma kaster aldri noe

[AnonymBruker]

Jeg selv er ikke en veldig ryddig person, men jeg er flink til å kaste ting jeg ikke har bruk for i motsetning til min mor. Hun kaster aldri noe, og nå som jeg har flyttet tilbake hjem for å kunne spare nok penger til egen leilighet holder jeg på å bli gal. Mamma har alltid hatt masse småting som pyntefigurer og annet dill, men nå begynner det å bli for mye. Hun nekter å kaste noe og hver gang jeg tar opp at det er så trangt her hjemme (fordi alle veggene er fylt opp med ting, og skap, kommoder), mener hun at det er huset som er for lite. 

Da hun hjalp meg å flytte ut fra leiligheten jeg leide, gikk hun igjennom alle søppel posene mine for å finne ting som "ikke skulle kastes". Dette var blant annet gamle batteri, ødelagte usb ledninger og alt mulig dill. Hun tar fortsatt vare på gamle VHS filmer og dvder som vi hadde som barn, Til og med gamle gameboy spill, og utallige ledninger ligger i forskjellige bokser stablet oppover veggene. Rommet mitt er egentlig bare en seng midt i rommet, fordi på alle fire veggene er det satt opp skap, hyller og garderober for å få plass til alt som hun har samlet på. Nå som jeg skriver dette kommer jeg faktisk på at hun har tatt vare på en av min farmors gamle kassettspiller som ikke virker en gang... 

Jeg har så lyst til å bare kaste alt en dag hun ikke er hjemme, men er redd for at hun kommer til å få et nervøst sammenbrudd. Jeg skal ikke bo her mer enn ett år, og ja jeg hadde nok overlevd men dette kan da ikke være sunt? Start er det ikke mulig å gå i gangen fordi vi må snike oss mellom de 4 garderobeskapene som står på vær vegg...

Hva kan jeg gjøre med problemet? Jeg kan jo ikke bare la hun samle på alt heller føler jeg.

Anonymkode: fe62b...773

[SweetM]

Min mor er akkurat lik. Jeg bor heldigvis ikke hjemme lenger, men det jeg gjør er at hver gang jeg er på besøk "smugler" jeg ut noe og kaster det. Sist kastet jeg halvparten av de tomme sjampo- og dusjsåpeflaskene på det ene badet. Gangen før kastet jeg en haug med gamle tegneserier som manglet sider, var klippet i osv. 

[Gjest making.a.mess]

Det er en sykdom. Google det så ser du masse om det. Faktisk folk som er så ille at det ikke er plass til dem i huset sitt. Og- for all del. Hold mor di unna katter. På animal planet er det stadig program om kattesamlere. 

[Reveenka]

Kan du hive gamle ødelagte ting i smug da? Ting som hun ikke kommer til å merke er vekk som den ødelagte kassettspilleren?

[Gjest Coolaid]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg selv er ikke en veldig ryddig person, men jeg er flink til å kaste ting jeg ikke har bruk for i motsetning til min mor. Hun kaster aldri noe, og nå som jeg har flyttet tilbake hjem for å kunne spare nok penger til egen leilighet holder jeg på å bli gal. Mamma har alltid hatt masse småting som pyntefigurer og annet dill, men nå begynner det å bli for mye. Hun nekter å kaste noe og hver gang jeg tar opp at det er så trangt her hjemme (fordi alle veggene er fylt opp med ting, og skap, kommoder), mener hun at det er huset som er for lite. 

Da hun hjalp meg å flytte ut fra leiligheten jeg leide, gikk hun igjennom alle søppel posene mine for å finne ting som "ikke skulle kastes". Dette var blant annet gamle batteri, ødelagte usb ledninger og alt mulig dill. Hun tar fortsatt vare på gamle VHS filmer og dvder som vi hadde som barn, Til og med gamle gameboy spill, og utallige ledninger ligger i forskjellige bokser stablet oppover veggene. Rommet mitt er egentlig bare en seng midt i rommet, fordi på alle fire veggene er det satt opp skap, hyller og garderober for å få plass til alt som hun har samlet på. Nå som jeg skriver dette kommer jeg faktisk på at hun har tatt vare på en av min farmors gamle kassettspiller som ikke virker en gang... 

Jeg har så lyst til å bare kaste alt en dag hun ikke er hjemme, men er redd for at hun kommer til å få et nervøst sammenbrudd. Jeg skal ikke bo her mer enn ett år, og ja jeg hadde nok overlevd men dette kan da ikke være sunt? Start er det ikke mulig å gå i gangen fordi vi må snike oss mellom de 4 garderobeskapene som står på vær vegg...

Hva kan jeg gjøre med problemet? Jeg kan jo ikke bare la hun samle på alt heller føler jeg.

Anonymkode: fe62b...773

Mors hjem, mor bestemmer. 

Mors ting, mor bestemmer.

Dine ting, du bestemmer. 

Jeg forstår situasjonen din, men det er lite du kan gjøre så lenge hun selv ikke ønsker å gjøre noe med det. Det du kan gjøre er å godta det så lenge du bor hjemme. 

[AnonymBruker]

Det er en sykdom. Har hun dyr? Ikke la henne beholde eller skaffe seg, det blir dyreplageri. Hun burde komme seg ti psykolog og noen andre burde tømme huset. Men vent kanskje til du ikke må bo med henne? Hadde tatt det opp da og sagt at dette ikke går, at hun må få hjelp og at du skal hjelpe med å kaste

Anonymkode: 75198...42d

[Kvinne87Rogaland]

Hun har ekstrem samlemani. Hun er en "hoarder". Er visst en ganske vanlig lidelse. Hvis du kaster tingene hennes mens hun er borte kan det oppleves som et overgrep, og hun kan få panikk. Hun må til psykolog, og hun må rydde i sitt eget tempo.

[AnonymBruker]

Mange av disse "hoarderne" i min familie. Har ikke funnet noen kur for dette, heller ikke noe som har hjulpet så veldig mye... Det er  ikke lurt å kaste andres ting da dette kan føre til store konflikter. Flytt ut så fort du kan, i mellomtiden så kan du prøve å rydde og kaste så mye som mulig på ditt rom.

Anonymkode: f79a6...863

[AnonymBruker]

Jeg har kastet ufyselige klær mamma har (hadde) i smug. Syns det er innafor jeg, iallefall om det er ting som er ødelagt eller som du vet hun ikke trenger.

Anonymkode: e0ee7...a50

[Sarah1991]

Sånn er min svigermor også. Det er litt slitsomt for de har ikke plass til brukbare ting, og de bor på gård, så det sier litt om omfanget... Aner ikke hva vi skal gjøre... Søstra til mannen fikk akkurat en kommode av oss, da den gamle hennes var knekt så hun hadde ikke noe sted å ha klær... Men den skulle i hvert fall ikke kastes, og ble satt på loftet sammen med papir på en hest som døde i 1994....

[AnonymBruker]

http://forskning.no/psykiske-lidelser/2009/03/selvhjelp-mot-samlemani

Anonymkode: a0741...c6d

[AnonymBruker]

Min mor var faktisk ganske likedan! 

Hun tok blant annet vare på veldig  mange store svarte søppelsekker med klær, som vi barna hadde brukt. Hun mente at klærne var helw og i fin stand, så hun hadde ikke lyst til å kaste dem. Men hun hadde tydeligvis ikke lyst til å gi dem bort eller selge dem. Alle disse store søppelsekkene ble liggende på loftet hos henne, i opp mot tretti år. Da vi begynte søsteren min å  få ert par barn selv, så begynte hun å få store mengder av disse gamle klærne.    

Moren vår mente at det ville vært veldig hyggelig og koselig, dersom barna våre gikk med de samme klærne som vi hadde brukt da vi var barn. Så moren vår mente sikkert å være snill, men søsteren min hadde egentlig ikke lyst til å bruke en haug med gamle klær som hadde ligget på loftet i så mange år... 

Anonymkode: 07dae...593

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor var faktisk ganske likedan! 

Hun tok blant annet vare på veldig  mange store svarte søppelsekker med klær, som vi barna hadde brukt. Hun mente at klærne var helw og i fin stand, så hun hadde ikke lyst til å kaste dem. Men hun hadde tydeligvis ikke lyst til å gi dem bort eller selge dem. Alle disse store søppelsekkene ble liggende på loftet hos henne, i opp mot tretti år. Da vi begynte søsteren min å  få ert par barn selv, så begynte hun å få store mengder av disse gamle klærne.    

Moren vår mente at det ville vært veldig hyggelig og koselig, dersom barna våre gikk med de samme klærne som vi hadde brukt da vi var barn. Så moren vår mente sikkert å være snill, men søsteren min hadde egentlig ikke lyst til å bruke en haug med gamle klær som hadde ligget på loftet i så mange år... 

Anonymkode: 07dae...593

Minner meg om min ekssvigermor som samlet på ALLE typer klær gjennom alle år. 30 år gamle truser feks.....

Anonymkode: d5379...1de

[Gjest Springfjær]

Se på ekstreme samlere så skal du se at moren din ikke er alene. De får rett og slett sammenbrudd dersom du prøver å kaste noe. De knytter et bånd til det de har, om det så er suppeboder eller porselensdukker. Hun har behov for hjelp, dette er hverken hygienisk (tenk alt støv og skitt du ikke får vasket bort) eller brannsikkert. Ting kan rase slik at man ikke kommer seg ut av huset. Hun må snakke med en psykolog, å frem til hun er klar for å kaste så må du bare la alt være. Men vær beredt på at det ikke er sikkert at hun drar til psykolog, de ser gjerne ikke at de trenger det selv. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor var faktisk ganske likedan! 

Hun tok blant annet vare på veldig  mange store svarte søppelsekker med klær, som vi barna hadde brukt. Hun mente at klærne var helw og i fin stand, så hun hadde ikke lyst til å kaste dem. Men hun hadde tydeligvis ikke lyst til å gi dem bort eller selge dem. Alle disse store søppelsekkene ble liggende på loftet hos henne, i opp mot tretti år. Da vi begynte søsteren min å  få ert par barn selv, så begynte hun å få store mengder av disse gamle klærne.    

Moren vår mente at det ville vært veldig hyggelig og koselig, dersom barna våre gikk med de samme klærne som vi hadde brukt da vi var barn. Så moren vår mente sikkert å være snill, men søsteren min hadde egentlig ikke lyst til å bruke en haug med gamle klær som hadde ligget på loftet i så mange år... 

Anonymkode: 07dae...593

 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Minner meg om min ekssvigermor som samlet på ALLE typer klær gjennom alle år. 30 år gamle truser feks.....

Anonymkode: d5379...1de

Haha, dere beskriver moren min. Hun lagret barneleker på et fuktig loft, og forsøkte å prakke dem på oss da vi fikk barn. Hun spurte om vi ville ha lekene, jeg takket nei uten engang å se på dem, fordi jeg visste de sannsynligvis var i dårlig stand. Hun kom på besøk til oss, og da jeg skulle ta sengetøyet av på gjesterommet så jeg at hun hadde satt igjen en sekk med leker, selv om jeg hadde sagt tydelig fra om at vi ikke ville ha dem. Jeg tok en rask titt på lekene, og så ganske raskt at deler manglet eller var brukket, det var rust på dem, og det var muggvekst her og der.

Jeg ringte henne, og sa hun fikk komme tilbake og fjerne dem. "Bare reparer dem, fjern rusten og vask vekk muggen, så er de gode som nye" var svaret. 

Klærne vi fikk var fulle av hull og flekker, for det var klær som allerede hadde blitt brukt av søskenbanna våre før vi arvet dem.

Anonymkode: 8842a...3ba

[AnonymBruker]

Det er godt mulig at hun har en lidelse og burde få hjelp. Men om hun ikke er helt "der", bare er av typen som tenker at ting sikkert er kjekt å ha en vakker dag, tenker jeg at du kanskje kan få henne til å kvitte seg med noe ved hjelp av sunn fornuft og et tydelig skille på hva som har verdi (affeksjonsverdi eller reell pengeverdi) eller ikke.

Leker, bøker og slik som du koste deg med som barn knytter det seg gjerne stor affeksjonsverdi til, så ikke engang prøv å starte i den enden selv om du ikke kommer til å bruke tingene selv og kanskje heller ikke planlegger å få egne barn som kan arve det.

Ting som USB-ledninger har derimot ingen affeksjonsverdi, men kan være kjekt å ha. Det må også være greit å ha flere enn en i tilfelle hun ikke finner den når hun trenger den. Men hun trenger ikke 20 stk, liksom. Hjelp henne å finne ut hvor mange hun faktisk trenger, og hva hun kan gjøre med resten. Kan de selges? Gis bort? Har butikkene noen innsamlingsordning? osv

Ødelagte USB-ledninger og lignende har hun definitivt ingen bruk for. Forklar henne hva hun kan gjøre med dem - kan de kastes i søpla? Er det noen elektrobutikk i nærheten hvor det er lett å kaste slikt?

Altså, skal du få henne til å kaste noe må du begynne de tingene som det er lettest å se at hun ikke har bruk for og som det ikke knytter seg noen minner til, og som også er lett å bli kvitt. En ødelagt ledning er litt enklere å kvitte seg med enn en ødelagt vaskemaskin, liksom. Du må også gi henne konkrete råd om hvor hun kan gjøre av tingene, og hvem hun kan kontakte for å få hjelp med store og tunge ting. Selv om hun egentlig er enig i at hun burde kvittet seg med ødelagte ting, så blir "dørstokkterskelen" veldig høy om hun ikke helt vet hva hun skal gjøre med dem.

Og som sagt, ligg unna ting med reell affeksjonsverdi.

Moren min er lik, men hvis jeg går inn for det, får jeg henne til å skjønne at hun ikke kan legge samme affeksjonsverdi i en ødelagt tupperware-bolle fra 70-tallet som i et fotoalbum, liksom.

Anonymkode: d0f72...3e1