"Jeg går ikke ned fordi jeg spiser for lite", tull eller sant?

[AnonymBruker]

Venninnene klager over at de ikke går ned. Mener at problemet er at de spiser for lite. Den ene sier at hun kun spiser 1300 kalorier pr dag, har gjort det de siste ti år. Går ikke ned et gram.

Jeg vet at kroppen går inn i en sparemodus når man spiser for lite, men er ikke det bare for en begrenset periode? Man kan vel ikke være i sparemodus i 10-15 år? 

Med denne argumentasjonen bør jo ingen dø under hungersnød?

Stemmer dette med at for lite mat kan gi for mye vekt?! Det er jo overhodet ikke logisk!

Anonymkode: d4d5f...6ec

[Gjest Ingenting2]

Tull. 

[kisskissbangbang]

Det er selvsagt tull. 

[AnonymBruker]

Sannsynligvis er det feil i kaloriregnskapet, de får nok i seg en god del mer enn de tror. 1300 kcal er veldig lite.

Anonymkode: 570d1...503

[Skadeskutt]

Jeg tror ikke det stemmer. I så fall bør jo feks alle med anoreksia ikke være i stand til å gå videre ned i vekt. 

Jeg har for øvrig opplevd at kroppen går i sparebluss, men det var en kombinasjon av blodanemi, jernanemi, lavt blodtrykk og puls pluss for lite mat og for mye trening. Holdt på å utvikle hjertesvikt og kroppen gikk i "shut-down" som legen kalte det. 

Men å ikke gå ned i vekt fordi man spiser for lite?  Nei det tror jeg ikke på.

[AnonymBruker]

Bare tull. De spiser mer enn de selv tror.

Anonymkode: 0bfb5...6c0

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, jeg. I fjor sommer la jeg meg på 1300 kcal og gikk drastisk ned i vekt frem til jul omtrent. Gikk ned nesten 20 kilo... Jeg fortsatte med 1300 kcal, og spiser det fremdeles, men jeg går ikke ned mer. Jeg er ikke sånn kjempelita heller, jeg er søren meg 64 kilo. Jeg var 61 kilo i påska, men spiste nok litt for mye og gikk opp 3 kilo. Rett tilbake til 1300 kcal, men de tre kiloene sitter dønn. Herfra vet jeg sannelig ikke hvor jeg skal gå.

Anonymkode: cf83c...3f5

[Yme]

Det er stort sett bare tull, når folk sier sånt. Like vell har noen mennesker ekstremt tilpasningsdyktige kropper, som greier å justere kaloriforbruket sitt veldig godt. Hos noen betyr det at de ikke greier å legge på seg, nesten uansett hvor mye de spiser, og hos andre betyr det at de har enorme problemer med å reduserer fettprosenten sin, uten at de må så drastisk til verks at de omtrent må slanke vekk musklene sine i samme slengen.

[Rosewood]

Tror nok de heller overvurderer hvor "lite" de spiser, er mange småting man kanskje ikke tenker på som gjør at man får i seg mer enn man skal for å gå ned. 

[Gjest Elseby13]

Til en viss grad stemmer det, men ikke i 15 år som ts skisserer. Noen uker kanskje? Med kun 1300 kal og normalt aktivitetsnivå skal man gå ned i vekt ila et par måneder.

[boblevann]

Det betyr en av to ting. 

1. De undervurderer hvor mye de spiser og spiser langt mer enn 1300 kcal. Dette har jeg mest tro på - da 1300 kcal er sinnsykt lite. 

2. De beveger kroppene sine så skammelig lite at 1300 kcal holder dem i energibalanse. Altså de forbrenner 1300 kcal til dagen og spiser 1300 kcal = stabil vekt. Men det er jo ufattelig lite bevegelse da! 

Det er sant at kroppen går i sparemodus, men den forbrenner jo uansett. Det er veldig begrenset hvor lenge kroppen klarer å holde seg i sparemodus, og med deres tankegang burde det jo ikke vært noen som døde av sult  Konklusjon: de snakker tull.

[Poppeloppane]

Trur du folk i utgangspunktet blir feit av for lite kcal? Nei. De snakker tull. 

[AnonymBruker]

Jeg tror dette bare er tull. Her er en god (men litt lang) "debunk" av denne myten. En hver som påstår at man går i sparebluss og whatnot burde få denne linken og lese denne. 

http://www.aworkoutroutine.com/starvation-mode/

Det er litt samme greie som folk som sliter med kronisk søvnvansker og sier at "jeg har ikke sovet på 15 år". Vel, det er nok rett at du har sovet mindre enn optimalt i 15 år, men selv om det føles som at du ikke har sovet, så har du jo selvsagt sovet, og det en hel del. Jeg har selv slitt med kroniske søvnvansker i flere år, men å uttale seg som at man virkelig ikke har sovet på ukesvis, og enda verre årevis er bare dumt. Jeg har vært våken i flere døgn og da ble jeg alvorlig syk. Det er umulig (for vanlige mennesker som ikke ruser seg) å være våken i en uke og fremdeles klare å følge opp jobb som normalt. Noen mennesker dør også av å være våken i flere døgn. 

Det er det samme med en søvndagbok som en matdagbok, veldig mange blir overrasket over hvor mye de faktisk sover, og over hvor mye de faktisk spiser. Derfor er slike dagbøker som logger søvn eller mat gode redskap for å finne ut mer presist hvor landet egentlig ligger. Jeg tror også at ved å være klar over at "hm, jeg har faktisk sove nok i natt selv om jeg føler meg dødtrøtt" gjør at man blir mindre trøtt, og samme med "hm, jeg har faktisk spist 2500 kcal i dag selv om jeg føler meg sulten" kan få en til å bli litt mindre sulten. Hvis man går rundt og tror at man spiser så lite er det ikke rart at man kjenner seg mer sulten om man var klar over at man faktisk har spist mer enn nok. 

Anonymkode: e9d94...1de

[AnonymBruker]

Må legge til: Det som er sant er at man gjerne går ned mindre om man har en restriktiv diett, det er fordi man blir så slapp og sliten at man er i minimalt med aktivitet. En kropp i minimalt med aktivitet vil forbrenne mye mindre enn en som er i mye aktivitet. Det viktige er å finne ut en god ratio som gjør at du har overskudd til å være i aktivitet samtidig som den er såpass restriktiv at du går ned i vekt. 

Anonymkode: e9d94...1de

[AnonymBruker]

Det er utrolig lett å "glemme" kakestykket man spiste på jobb, neven med potetgull på fest, melken i kaffen, den lille ekstra porsjonen med middag...Jeg hadde ikke planlagt å spise det, så da teller jeg det ikke. Det er menneskelig natur å drive med den type selvbedrag.

Selvfølgelig spiser venninnene dine mye mer enn 1300 kcal, men de har kanskje klart å overbevise seg selv at de ikke spiser mer enn de sier de gjør.

Anonymkode: 6c873...280

[AnonymBruker]

For meg stemte det på en måte at jeg spiste for lite til å gå ned i vekt. Jeg lå på 1400 kalorier dagen, og hadde da null energi. Jeg orker ikke gjøre noe annet enn å ligge på sofaen omtrent. De gangene jeg kom meg på trening, orket jeg ikke å ta i noe. Jeg var virkelig helt slapp. Vekta sto bom stille, det var nesten så jeg heller økte i vekt. Og jeg var helt nazi på registreringen, spiste ikke en gang en pastill uten å skrive det ned. Etter en stund (i overkant av 6 mnd) økte jeg til ca 1800, og fikk da nok energi til å trene, gå turer og generelt være aktiv. Og først da begynte fettet å forsvinne. Etter ett år på denne kalorimengden hadde jeg gått ned 20 kilo. Så for meg kom ikke vektnedgangen før jeg begynte å spise mer, men det var nok den økte aktiviteten som var årsaken.

Anonymkode: eca66...e3e

[AnonymBruker]

Det er jo helt klart tull.

Dersom man spiser for lite, så går man jo selvsagt ned. Hvis tilfellet er at dersom man spiser for lite, så blir man feit; hvorfor blir ikke de som er berørt av hungernød feite? (Ja, det er veldig satt på spissen som TS!)

 

De teller nok feil på kaloriene sine, så enkelt

Anonymkode: 122f3...e76

[debattanten]

Det handler ofte om at man kanskje når et platå, som er helt normalt. De spiser like mye kalorier på dette platået, men tar ikke hensyn til at metabolismen har sunket kraftig, aktiviteten er ikke like høy lenger fordi man et slapp og at kroppen faktisk trenger mindre etter å ha gått ned noen kg. 

Det kan være mange grunnet, men alt er relativt og det er viktig å justere etterhvert. Hva man spiser og når man spiser kan også påvirke hvor mye fett man tar av seg og ikke. 

[Hot mess]

Som alle andre har skrevet her, tull. Og det er ikke sikkert de lyver til seg selv engang, kan hende de sier slikt til folk rundt seg fordi de da har en unnskyldning for å være overvektige- "ikke min feil"!

 

Og, for det første, hvis man mener at man ikke går ned i vekt fordi man spiser for lite, i flere år, hvorfor fortsetter man å spise lite? Hvis man spiser for lite til å gå ned, bør man ikke prøve seg på å spise mer?

For det andre, hvis man ikke går ned i vekt på under minste anbefalte kalorinntak, i årevis, bør man vel få det sjekket hos lege, gjerne før det har gått 6 mnd, definitivt før det har gått mange år.

For det tredje, en så restriktiv diett og påstått konstant "sparebluss" vil da gå utover så mange kroppsfunksjoner utover manglende vekttap at det virkelig ville merkes. Selv om jeg gikk langt under 1300 på mitt mest anorektiske, begynte jeg miste hår og så tydelig syk ut lenge før det.

Apropos anoreksi, som er et litt mer nærliggende eksempel enn mennesker i hungersnød i u-land: en relatert problemstilling er de her inne som hevder at de har "ødelagt forbrenning" fra pulverkurer langt tilbake i tid. Hvis vi som i lang tid, ofte da vi var så unge at kroppen virkelig trenger næring for å vokse og utvikle seg, ikke endte opp med "ødelagt forbrenning" av å nesten sulte oss til døde, så "ødela" ikke et par-ti nutrilettkurer på nittitallet noens forbrenning.

[AnonymBruker]

Da jeg spiste for lite en periode pga somatisk sykdom (ca 1000 kcal daglig) fikk jeg granulocytopeni. Nå er jeg slank da, så vet ikke om overvektige vil ha samme greie med sparemodus. 

Anonymkode: bf258...655