Sinnsyk matlyst og rare spise-fetisjer

[AnonymBruker]

Jeg sliter med ekstrem matlyst og trenger hjelp til dette, noen som har råd?
Jeg spiser frokost, lunsj, middag og kvelds som alle andre og eg spiser normale porsjoner og blir mett, men jeg kan bli sulten 10 minutter etter et måltid. Dette er sinnsykt slitsomt og ikke kjekt i det heletatt, ettersom jeg må passe vekten. Har lagt på meg en del det siste året og jeg er ikke komfortabel i min egen kropp mer. Jeg er hekta på forskjellige matvarer sånn som spagetti, nudler og ost fordi jeg liker konsistensen, og jeg spiser de rareste rettene med bestikk som ikke passer til. Jeg bruker spisepinner til spagetti og oppdelt toast, og skei til fisk og kjøttkaker (most med gaffel). Det er kanskje ikke så rart, men jeg føler meg mer 'tilfredsstilt' når jeg bruker spisepinner og 'feil' bestikk. Det er ikke sånn att jeg spiser suppe med gaffel, men det hadde ikke forundret meg om jeg fant en annen måte å spise suppe på heller. Jeg er så glad i mat og jeg tenker på mat hele dagen. Jeg kan begynne å planlegge neste måltid allerede når jeg har skylt av tallerken og sett den i oppvaskmaskina. Jeg er bekymra for vekta mi, og jeg begynner å bli ganske usunn. Dette sitter i hodet tror jeg, ikke i magen.

Er det reseptfrie tabletter som kan minske matlysten?
Hva annet kan jeg gjøre for å minske matlysten?

Anonymkode: 4112c...4ba

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med ekstrem matlyst og trenger hjelp til dette, noen som har råd?
Jeg spiser frokost, lunsj, middag og kvelds som alle andre og eg spiser normale porsjoner og blir mett, men jeg kan bli sulten 10 minutter etter et måltid. Dette er sinnsykt slitsomt og ikke kjekt i det heletatt, ettersom jeg må passe vekten. Har lagt på meg en del det siste året og jeg er ikke komfortabel i min egen kropp mer. Jeg er hekta på forskjellige matvarer sånn som spagetti, nudler og ost fordi jeg liker konsistensen, og jeg spiser de rareste rettene med bestikk som ikke passer til. Jeg bruker spisepinner til spagetti og oppdelt toast, og skei til fisk og kjøttkaker (most med gaffel). Det er kanskje ikke så rart, men jeg føler meg mer 'tilfredsstilt' når jeg bruker spisepinner og 'feil' bestikk. Det er ikke sånn att jeg spiser suppe med gaffel, men det hadde ikke forundret meg om jeg fant en annen måte å spise suppe på heller. Jeg er så glad i mat og jeg tenker på mat hele dagen. Jeg kan begynne å planlegge neste måltid allerede når jeg har skylt av tallerken og sett den i oppvaskmaskina. Jeg er bekymra for vekta mi, og jeg begynner å bli ganske usunn. Dette sitter i hodet tror jeg, ikke i magen.

Er det reseptfrie tabletter som kan minske matlysten?
Hva annet kan jeg gjøre for å minske matlysten?

Anonymkode: 4112c...4ba

Du burde snakke med lege eller psykolog. Høres litt ut som en form for tvangstanker. Du bruker sikkert mye av din våkne tid på dette. 

Anonymkode: a526f...a15

[Pringle]

Du er sannsynligvis helt normal, eller i det minste like normal som de fleste andre. Dropp tanken om piller. Mat er godt og noe folk flest er opptatt av. Når man styrer en husholdning, må man være opptatt av mat. Matlyst er viktig og fint. De fleste av oss har litt ekstra matlyst, som kan føre til overvekt hvis man blindt følger den, så man må tenke litt på hvor mye man spiser også. Hvis maten var god, kan det hende at du har lyst på mer. Det betyr ikke at du trenger mer/er sulten igjen. Det tar ofte noe tid før maten treffer de områdene hvor vi kjenner at vi har spist, og følelsen av mett og sulten kommer og går. Det betyr ikke så mye. Hvis du er normalvektig og har overskudd, spiser du nok. Hvis du er overvektig, må du spise litt mindre en stund. Det er best å ikke stresse med det, men bare kutte litt i ting du uansett ikke vil savne.

De fleste av oss blir påvirket av reklame og media, som lever av å gjøre oss usikre ved å skape behov og følelser av utilstrekkelighet, så vi får lett tanker om at vi ikke er normale, at vi burde være tynnere, at vi må gjøre sånn og sånn. Veldig lite er obligatorisk. Du kan spise maten din akkurat sånn som du vil.