Ble så betatt av naboen!

[AnonymBruker]

Fnisknis og alt det der. 

Ja, altså, jeg visste ikke hvilket underforum dette skulle på, for det er jo ikke noe dating i livet mitt, og føler heller ikke på at jeg er singel, men ble nå bare her da, alle de andre ble bare MER feil. 

 Herlighet, her sitter jeg og rødmer bare at jeg tenker på dette. 

Jeg har vært deprimert lenge, men har blitt ganske mye bedre nå det siste halve året, og i dag så skjedde noe helt teit! Som er helt uvant, og jeg skjønner ikke helt, og blir sånn "wææ". Naboen - som jeg har snakket med ved noen få anledninger før - har jeg alltid syntes var en skikkelig kar, og søt og flott og ja, men ikke prøvd å tenke så mye på det, jeg kjenner han jo knapt. Mest tenkt at oj, han er jammen real! Så jeg har vel syntes han var bra før også. 

Men i dag da, så kommer han innom! Jeg har holdt på ute på terrassen, med noen krukker og mold og jeg er svett og jævlig (dette tenker jeg først på etterpå) og typisk nok så har jeg også jord under nesa, som en slags halvbart. 

Han skulle bare spørre om han kunne låne noe, og jeg finner frem, men så blir vi stående og prate litt, og det er gjerne ikke mer enn 7 minutter, men det er definitivt mer enn det trengs, og det er så koselig! Og så mens jeg står der så faller det bare inn i hodet mitt "hva om jeg hadde gått mot ham og kyssa ham nå?"! Jeg rister det ut av hodet mitt og er sjokkert over meg selv. 

Men nå i ettermiddag har jeg vært helt teit og fjasete, og tenker en del på ham da, og det er så rart, og en slik merkelig følelse! Men dette heter vel bare å være betatt?  

Jeg vet jeg har ikke noe særlig poeng med innlegget mitt, eller en vanskelig problemstilling eller noe, jeg måtte bare fortelle noen om denne rare opplevelsen (rar og uvant for meg i alle fall)! Jeg pleier ikke å legge merke til menn sånn på den måten, ikke siden jeg var i tenårene. De siste årene har jeg vært så opptatt med å være syk at jeg kun har vært opptatt meg meg selv, og har ikke hatt det kjipt med å være enslig i et sekund, har hatt fullt opp med sykdom liksom, så dette er helt merkelig! 

Men altså, er det noen som kanskje har noe tips til å ikke tenke så mye på ham? Jeg vil jo ikke bli helt betatt av noen som jeg knapt kjenner eller kommer til å "få". Haha, jeg føler meg så merkelig inni meg! Føler dere veltilpassede mennesker dere ofte sånn, er dette en vanlig følelse når man er frisk og fin? 

Ps, neida, jeg er ikke 14 år, selv om det føles litt sånn barnslig inni meg, jeg er 26! 

Anonymkode: de1d7...447

[AnonymBruker]

Dette høres da lovende ut!

Han har lånt noe av deg, og nå får du pønske ut noe du kan låne av ham. Når han skal levere tilbake, ber du på en kopp kaffe, te eller whatever, og så blir dere bedre kjent. Eller du tar med en kake når du skal levere tilbake det du har lånt, så ber han deg inn.

Her får du holde oss informert om fortsettelsen 

Anonymkode: 2db61...52e

[AnonymBruker]

Så koslig, jeg savner den betatte forelskede følelsen og sommerfuglene i magen.. Den har jeg ikke hatt på lenge, så bare nyt den.

Anonymkode: c0095...c01