Skal gifte meg for 2.gang. Føler vi har "utro"-stempel enda..

[AnonymBruker]

Jeg og min kommende mann skal gifte oss i år.. 

Vi har nå vært sammen i mange år.

Vi var begge gift på hver vår kant tidligere. I følelsesdøde forhold. Jeg var separert når jeg traff han, og han hadde akkurat gått fra sin kone. Vi overlappet altså ikke.

Men jeg tør påstå at "alle" tror at vi var utro før vi skilte oss..

Dette har vært veldig tungt for meg. (Mannen bryr seg ikke så mye om det egentlig) Jeg føler folk ser annerledes på meg, baksnakker meg og ikke unner oss særlig lykke..

Og derav problemet: bryllupet. 

Jeg har nesten begynt å grue meg til dette. Det blir jo mange av hans/mine/våre venner , og jeg vet at en del av de har snakket bak ryggen vår tidligere.(klart noen år siden lå) 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å riste denne følelsen av meg. En del av meg har faktisk lyst til å ha det med i talen, men det virker sikkert som jeg bare vil "forsvare" meg..

Nei, jeg vet ikke.. Sikkert teite tanker, men klarer ikke riste de av meg..

Om dere har noen gode tips/råd takker jeg for det :-) 

 

Anonymkode: eb89e...896

[Gjest Blondie65]

Hva med å konfrontere vennene dine en og en? Spør dem om de tror dere startet forholdet før bruddet.

Nei, dette skal ikke med i talen. Og helt ærlig vet jeg ikke om jeg ville feiret en stor dag med mennesker som gikk bak ryggen min på denne måten.

[Batteri]

Hvorfor har dere invitert "venner" som baksnakker dere?

Til spørsmålet - gi beng i hva andre måte tenke. 

[Antoinette]

Hvorfor ikke bruke anledningen når alle er samlet til å fortelle om hvordan dere møttes under talen. Det er både et naturlig tema og setter samtidig en stopper for spekulasjonene. 

[AnonymBruker]

Siden dere begge har vært gift før, vil det være natuelig med et enkelt selskap kun med nærmeste familie til stede etter vielsen. Så jeg skjønner ikke problemstillingen.

Anonymkode: 0d388...4c5

[AnonymBruker]

Du kommer til å få et slitsomt liv hvis du hele tiden skal tenke på hva andre sier om deg. Skjønner at det er sårt å tenke på at noen kanskje kan ha sagt noe, men hva så? Ikke gi de så mye plass i livet ditt. Folk baksnakker andre for alt! Feil gardiner, stygt hus, ikke fin nok adresse, at de bare har ett barn, aldersforskjell, utseendet.... Jeg synes ikke du skal la hva andre tenker ødelegge bryllupet ditt.

Anonymkode: d7b6a...c52

[AnonymBruker]

Vi var i omtrent samme situasjon, min ekssamboer mente da (og nå) at jeg var utro, men han har ganske så selektiv hukommelse på det punktet (jeg sa i fra et par år før vi flyttet fra hverandre at forholdet ikke fungerte, og møtte min nye mann etter vi hadde flyttet fra hverandre) 

Jeg vet mange snakket om meg og min nye kjæreste basert på min ekssamboers uttalelser, og det såret til å begynne med. Ettersom tiden gikk ga jeg mer og mer blaffen....

Vi valgte å reise vekk for å gifte oss, både fordi min mann var gift før og fordi jeg ikke ønsket et stort bryllup siden vi var midt i 40-årene. 

Gi blaffen og lev lykkelig ❤️

 

Anonymkode: 1cbb3...ef7

[AnonymBruker]

Så trist at du tenker på dette. Tror du faktisk at andre mennesker orker å bry seg så mye om sånt etter mange år? Og om dere nå hadde vært utro, hva søren har det å si? (etter så mange år)

Min mann gikk fra sin  daværende kone for å leve sammen med meg, det er mange år siden. Det ble selvsagt litt "folkesnakk" da dette skjedde, men vet du, det driter jeg i, og det er så lenge siden. Vi er etablert som par, og det er ingen som egentlig husker eller bryr seg om hvordan vi møttes.

Drit i å forsvare deg, du har ingen ting du trenger å forsvare! Og de som du føler har snakka bak ryggen deres, må du i det hele tatt invitere dem i bryllupet?

Anonymkode: db867...d04

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så trist at du tenker på dette. Tror du faktisk at andre mennesker orker å bry seg så mye om sånt etter mange år? Og om dere nå hadde vært utro, hva søren har det å si? (etter så mange år)

Min mann gikk fra sin  daværende kone for å leve sammen med meg, det er mange år siden. Det ble selvsagt litt "folkesnakk" da dette skjedde, men vet du, det driter jeg i, og det er så lenge siden. Vi er etablert som par, og det er ingen som egentlig husker eller bryr seg om hvordan vi møttes.

Drit i å forsvare deg, du har ingen ting du trenger å forsvare! Og de som du føler har snakka bak ryggen deres, må du i det hele tatt invitere dem i bryllupet?

Anonymkode: db867...d04

Du må gjerne fortelle deg selv at folk ikke husker hvordan du og mannen møttes, men tro meg de husker. TS, derimot, har ikke gjort noe galt og kan gifte seg med hevet hode!

Anonymkode: 23363...b4c

[Gjest Ari Loys]

Hva er uansett vitsen med å gifte seg når man allerede har vært gift og skilt? For selv om ting gikk som de gikk, og det selvsagt er helt greit, så har man allikevel demonstrert at man ikke legger så mye i ekteskapsløftet (elske og ære inntil døden skiller ad). Så hva er da poenget med å avgi det samme løftet med en ny fyr eller en ny dame? 

[Gjest O.G.]

Men trengs det og holdes bryllup denne gangen da`?