Kan en hund redde meg fra depresjon?

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert, og finner ingen glede i livet. Har i flere år tenkt på å få meg hund, da jeg tror jeg har mye å tilby en hund, både kjærlighet og tur. 

Har lest noen steder at hunden reddet dem på et tidspunkt i livet hvor alt var ille. Har noen erfaring med dette? 

Jeg tenker at en hund som er overlykkelig når jeg kommer inn døra, en som er avhengig av meg, en som holder meg med selskap i sofaen og på fjellet, ubetinget kjærlighet, en som jeg elsker av hele mitt hjerte, kan gi meg en grunn til å leve. For nå har jeg egentlig ingen grunn til å leve, ingen lyspunkter i hverdagen, ingen jeg er glad i, ingen som er glad i meg. 

Har selvsagt at det praktiske på plass, samt hundepass når det trengs. Det er mer det følelsesaspektet jeg ønsker å vite mer om her. 

Anonymkode: f2a67...b10

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke noe om å bruke dyr på denne måten. Denne hunden må leve sammen med en person som kanskje ikke kan gi den den livsgleden i hverdagen. Og jeg kjenner mange som har hund og som sliter med depresjon. Så da er det kanskje ikke sikkert det fungerer sånn - for da ville vel de ikke hatt det problemet.

Anonymkode: 586ab...aca

[AnonymBruker]

En hund er et enormt ansvar i mange år. Jeg synes du skal tenke deg nøye om.

Anonymkode: 23a54...091

[AnonymBruker]

Ja helt klart, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten hunden min. Hadde blant annet ikke kommet meg ut hver dag for å gå på tur uten henne. Det er mange hunder som trenger et hjem også, så du kan gjøre en god gjerning samtidig. Anbefaler Tunge Hundepensjonat, de er flinke til å se an hundens personlighet og behov før de adopterer den bort.
Anbefaler dette også: https://soundcloud.com/medicalmedium/heal-depression-naturally

Anonymkode: cefdd...3db

[bobleplast_]

Ja, men kun dersom hunden ble skaffet før man ble deprimert. Jeg hadde aldri klart eller orket å oppdra en valp når depresjonen er som verst. Da er det godt å ha en voksen hund som kjenner meg og forstår at vi ikke kan gå tur og herje masse hver dag. 

Ville heller ha skaffet meg en katt eller eldre omplasseringshund, dersom du tenker at det vil hjelpe. Men husk at et dyr er et levende vesen som krever sitt.

[AnonymBruker]

Jeg sier kjør på. Du høres ut som et ansvarsfullt menneske som reflekterer over dette. Selv om AB over her antyder at man ikke skal "bruke" dyr på denne måten synes jeg det ikke handler om utnytting, men gjensidig glede du og hunden kan ha av hverandre. Jeg er veldig glad i dyr og er sterkt i mot all form for unødvendig lidelse påført dyr, men hunden og mennesket har vært bestevenner gjennom lange tider. Vi har ingen garantier for noe her i livet, men jeg synes ikke vi skal la være å ta sjansen på noe bra i blant pga overdreven bekymring og malplassert omsorg som hindrer oss i å fortsatt satse på gode relasjoner mellom hund og menneske. Jeg tror absolutt en hund kan tilføre deg mye glede her i livet. Men du må selvsagt være så sikker som du kan på at du klarer å ta hånd om hunden din på best mulig vis.

Anonymkode: 08b1e...b1e

[Mylian]

10 minutter siden, bobleplast_ skrev:

Jeg hadde aldri klart eller orket å oppdra en valp når depresjonen er som verst.

Godt poeng, valpetiden er slitsom.

Om man tar imot en omplasseringshund stiller det seg litt annerledes, såfremt ikke det er en krevende hund med behov for ekstra oppfølging.

[AnonymBruker]

Det kan være en veldig fin ting for psyken din ja!  Mange profesjonelle innen helse anbefaler det å ha hund. Gir mye glede og mestringsfølelse! 

 Men vær klar over at dette er stort ansvar 15 år frem i tid og hunden må alltid alltid alltid ha 3 turer ut, kos og stimuli uansett vær og dagsformen din.

Gå for en omplasseringshund.

Seniorer er geniale,  roligere,  krever ikke ekstrem fysisk aktivitet og koser seg  inne sammen med deg.

Bare ille at de ikke har så mye tid igjen.(kan fort være mange år og-:)

Anonymkode: f20c5...160

[AnonymBruker]

Ja det å få hund var det som tvang meg opp og ut hver dag og satte i gang prosessen på egen tilfriskning. Jeg skaffet meg omplasseringshund og det var og er supert for min del. Hør med folk rundt deg om det er noen som vet om en hund først for da har du litt mer peiling på hva du kan ende opp med. 

Anonymkode: 0260e...7cd

[AnonymBruker]

Fikk meg hund for noen måneder siden, etter lang tid med depresjon. Funker veldig godt! Man gjør alt for den lille for at den skal ha det bra, tenker på annet enn negative ting og kommer seg ut. Pluss man får en som elsker deg som du er. Godt å kjenne på å være "forelska" igjen

Anonymkode: 622e9...081

[Gjest Froning]

Syntes virkelig folk overdriver ansvaret ved å få seg bikkje. JA, det er et ansvar, men nei... Å få seg hund kan ikke sammenliknes med å klatre Mount everest...

[AnonymBruker]

Jeg har vært deprimert og hatt hund, verste tiden i mitt liv! Hunden var der fra før av bare for å ha det sagt. Men for min del gjorde hunden det uendelig mye verre. Jeg orket ikke gi han det han fortjente og det ga meg dårlig samvittighet, som igjen gjorde ting verre. Ga han selvfølgelig det han trengte av turer/stell osv, men følte hele tiden at han burde fått mer, fortjente bedre enn meg... Endte med at foreldrene mine heldigvis overtok han en periode så jeg fikk komme meg ovenpå igjen. 

Tror så absolutt at dyr kan fungere på mange, men deler dette for jeg mener det er viktig å ikke se seg blind på alle solskinnshistoriene der ute. Det kan faktisk gå begge veier.

Anonymkode: f9580...f8d

[Tvist]

29 minutter siden, Froning skrev:

Syntes virkelig folk overdriver ansvaret ved å få seg bikkje. JA, det er et ansvar, men nei... Å få seg hund kan ikke sammenliknes med å klatre Mount everest...

Nei, Mount Everest er jo noe man gjør for seg selv, ikke for et annet vesen. Og man har ikke ansvar for fjellet de neste 15 årene.

[Gjest Froning]

Akkurat nå, Tvist skrev:

Nei, Mount Everest er jo noe man gjør for seg selv, ikke for et annet vesen. Og man har ikke ansvar for fjellet de neste 15 årene.

[AnonymBruker]

Ser at det er litt delte meninger. Jeg er klar over at det er et ansvar de neste 15 årene, jeg er ikke uansvarlig  Jeg blir utrolig glad i dyr, jeg ville omtrent ofret livet mitt for katten til foreldrene mine. Jeg blir ikke knyttet til mennesker, men dyr har en spesiell plass i hjertet mitt. Derfor tenkte jeg at en hund kunne være en god ide. Men jeg tar til meg det dere sier, og fortsetter litt til i tenkeboksen. 

Anonymkode: f2a67...b10

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser at det er litt delte meninger. Jeg er klar over at det er et ansvar de neste 15 årene, jeg er ikke uansvarlig  Jeg blir utrolig glad i dyr, jeg ville omtrent ofret livet mitt for katten til foreldrene mine. Jeg blir ikke knyttet til mennesker, men dyr har en spesiell plass i hjertet mitt. Derfor tenkte jeg at en hund kunne være en god ide. Men jeg tar til meg det dere sier, og fortsetter litt til i tenkeboksen. 

Anonymkode: f2a67...b10

Du høres veldig reflektert og ansvarlig ut. Jeg ville ha gått for hund om jeg var deg. Jeg har slitt med depresjon tidligere(ikle i alvorlig grad), men å få hund er noe av det beste jeg har gjort i livet. Hun gir så mye glede i hverdagen og jeg tror det hjelper på psyken og komme seg ut i naturen hver dag. 

Anonymkode: 14e19...7fd

[Kragebein]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært deprimert og hatt hund, verste tiden i mitt liv! Hunden var der fra før av bare for å ha det sagt. Men for min del gjorde hunden det uendelig mye verre. Jeg orket ikke gi han det han fortjente og det ga meg dårlig samvittighet, som igjen gjorde ting verre. Ga han selvfølgelig det han trengte av turer/stell osv, men følte hele tiden at han burde fått mer, fortjente bedre enn meg... Endte med at foreldrene mine heldigvis overtok han en periode så jeg fikk komme meg ovenpå igjen. 

Tror så absolutt at dyr kan fungere på mange, men deler dette for jeg mener det er viktig å ikke se seg blind på alle solskinnshistoriene der ute. Det kan faktisk gå begge veier.

Anonymkode: f9580...f8d

Jeg er enig i dette, og tenker at det veldig lett kan gå begge veier.

Det er så klart mange suksesshistorier, med folk som blir reddet ut av depresjonen på grunn av hunden. Det man derimot ikke hører så ofte om er historiene hvor det går galt. Jeg har selv hatt milde depressive perioder mens vi har hatt vår hund, og selv om han gjorde det nødvendig å komme seg ut hver dag og ga mye kjærlighet slet jeg med ufattelig mye dårlig samvittighet. I likhet med AB jeg siterer ga jeg ham alt han trengte av turer, stell, kos... men det var denne konstante følelsen av at det ikke var nok, og at han fortjente så mye bedre. Hvis jeg ikke hadde hatt en samboer jeg delte ansvaret med er jeg helt sikker på at jeg hadde gitt ham bort i den perioden. Heldigvis gikk det over for min del, men jeg vet jo ikke om det kommer tilbake.

TS, det er mange hundeiere som trenger pass i kortere perioder. I nabolaget vårt er det mange som har hundepassere på dagtid mens de selv er på jobb, i tillegg til over lengre tid ved ferier. Kan det være noe å vurdere, i hvert fall til å begynne med? Da får du mange av fordelene ved å ha hund, uten at alt ansvaret faller på deg.

[AnonymBruker]

Hunden min hjalp meg iallefall da jeg slet med sosial angst. 

Nå var jeg ikke alene, så det var ikke bare meg hunden hadde, men jeg var sykemeldt på den tiden der så ble på en måte jeg som hadde hovedansvaret siden mannen min jobbet mye. 

Jeg måtte trosse angsten og komme meg ut med hunden. Og hunden var jo bare verdens søteste valp, så alle vi møtte på tur stoppet for å hilse på og klappe hunden. Var  helt vanvittig ubehagelig i starten, men litt etter litt så begynte jeg å snakke med de som stoppet for å hilse på. Sakte men sikkert så løsnet det, og den sosiale angsten ble mindre og mindre. 

(nå var det ikke bare hunden som gjorde at jeg ble kvitt angsten, jeg gikk også til psykolog i den perioden der, men hunden var hovedgrunnen til at jeg faktisk kom meg ut av huset flere ganger om dagen. Den ble et viktig verktøy i å jobbe med den sosiale angsten)

Anonymkode: 4db07...4de

[happiest]

Men hva om det ikke hjelper? Feks at du er då deprimert at du bare ligger i sengen og ikke orker å gå ut? Tenker også at hunder trenger en eier med normalt humør. Hunder merker raskt om det er noe gale. 

Ville heller begynt i det små å passe/lufte andres hunder for å se om det er noe for deg. 

Og hva med å begynne å gå turer hver dag? Det kan også hjelpe på humøret. Og da ser du jo raskt om du orker å komme deg opp og ut uten hund. 

[AnonymBruker]

Var en tråd på kg for en stund siden der ei jente hadde en innekatt. Jenta forsøkte ta selvmord og ambulansepersonell kom til stedet. Når jenta ble utskrevet igjen hadde katten endret seg og ble livredd hver gang hun forsøkte gå ut av leiligheten. 

Ellers kommer det helt an på. Det funker for noen, ikke for andre. For meg har det vært koselig å ha kjæledyr, men i de periodene jeg har hatt det verst har jeg ikke orket ha kattene på fanget en gang. Å gå tur? Nei. Hadde ikke funket for meg å ha hund. 

 

Anonymkode: fd01b...f34