Kjæledyr til enebarn-erfaringer

[AnonymBruker]

Vi vurderer å skaffe oss et kjæledyr i familien.  Hva det blir er ikke avklart. Vi tenker at det blir mindre ensomt for barnet vårt å ha noen å stelle/kose med når det ikke har besøk eller er på besøk. Barnet har gitt uttrykk for at drt føler seg ensomt når det ikke leker med vennene sibe i bhg og barnet liker ikke helger  og ferier. Vi prøver å aktivisere og finne på forskjellige ting på fritiden ,men det er tydeligvis ikke nok.

Har noen her inne erfaring med å skaffe kjæledyr til enebarn og hvordan barnet tok det?

Anonymkode: 0c820...996

[Belima]

Hvor gammelt er barnet?

[AnonymBruker]

Min fikk katt når han var 1,5 år. Det er selvsagt jeg som er den reelle eieren og jeg som har ansvaret. Jeg har sett en enorm positiv utviklig når det gjelder empati, respekt og ansvar. Det er jeg som har ansvar, men jeg deligerer oppgaver angående katten. 

Vi fikk IKKE katten fordi den skulle underholde. De har selvsagt glede og kjærlighet for hverandre, men det er begrenset hva de kan gjøre sammen. Jeg bruker mer energi nå enn før pga meglig og at de ikke krysser grensene til hverandre. Jeg fikk katten fordi jeg mener dyr kan lære barn nor foreldre ikke kan. Dessuten hadde jeg ønsket meg ny katt i 9 år. Det er viktig at foreldrene også ønsker dyr.

Anonymkode: ac481...71d

[AnonymBruker]

Jeg var alenemor til ei jente og skaffet en liten hund (papillon)når hun var fem år. Ansvaret for hunden var selvfølgelig mitt!! Men; jenta fikk seg en bestevenn i hunden, hun lærte seg empati, hun lærte å ta hensyn, vente på tur. Jenta er nå 18 år, hunden er dessverre ikke med oss lenger, men jeg er overbevist om at valget jeg tok den gangen var med å forme jenta til den flotte unge voksne hun er i dag. 

Anonymkode: 4778c...1bb

[Ulrikke]

Datteren min er enebarn på deltid (og mer og mer etter som de som ikke bor her hele tiden blir eldre/voksne) og hun har hatt dyr i huset hele livet. Hund, fugler og diverse gnagere/smådyr.

Hun har lært seg glede, ansvar, å ta hensyn og empati. Hun har også vært nødt til å lære seg å takle sorg når de dør. I tillegg er ikke huset tomt når hun kommer hjem fra skolen (det var jo ikke en problemstilling da hun var mindre da...)

Jeg ville på ingen måte kjøpt et dyr til et barn. Men dersom dere voksne har lyst på et dyr og er innstilt på det ansvaret og forpliktelsene det medfører er det jo noe helt annet! Det blir for lettvint å kjøpe et dyr som det viser seg at barnet kanskje ikke interesserer seg for om et år, og hvis foreldrene heller ikke er interessert havner det i omplasseringskø eller noe sånt... Dyrene her i huset har alltid vært mine. Først for et par år siden fikk hun sitt "eget" dyr (en gnager), et dyr jeg var mer enn klar for å ta ansvaret for om hun skulle miste interessen. Det skal sies at det har hun på ingen måte gjort, det dyret har det bedre enn de fleste

At enebarn har selskap i dyr er jeg ikke i tvil om! Men dyret skal anskaffes fordi foreldrene ønsker seg det, ikke for å holde et barn med selskap...

[AnonymBruker]

Vi har hatt katt, og enebarnet vårt har hatt så mye glede av denne- og har det fremdeles etter 10 år! Katten er der når barnet kommer alene hjem fra skolen og barnet har mye glede av den❤❤❤

vi valgte katt fordi de krever mindre enn en hund, men samtidig så gir den mer enn en kanin el. 

Anonymkode: 4b872...810

[AnonymBruker]

På 21.5.2017 den 19.57, AnonymBruker skrev:

Jeg var alenemor til ei jente og skaffet en liten hund (papillon)når hun var fem år. Ansvaret for hunden var selvfølgelig mitt!! Men; jenta fikk seg en bestevenn i hunden, hun lærte seg empati, hun lærte å ta hensyn, vente på tur. Jenta er nå 18 år, hunden er dessverre ikke med oss lenger, men jeg er overbevist om at valget jeg tok den gangen var med å forme jenta til den flotte unge voksne hun er i dag. 

Anonymkode: 4778c...1bb

Og hun lærte om "den gang DA og hver gang NÅR" 👍🏻😁

Anonymkode: b24d1...d4f

[AnonymBruker]

Nære venner av oss har bevisst ikke skaffet kjæledyr til sitt enebarn. Enig, da dyr er møkkete og litt ekkelt å ha i hus.

Anonymkode: b24d1...d4f

[AnonymBruker]

Det høres ut som et dårlig utgangspunkt for å skaffe seg et dyr. Husk at dyret blir deres ansvar, dere foreldre. Kan være barnet ikke er interessert. Eller er som barn flest - synes det er superspennende i begynnelsen, og går lei.

Dyr bør skaffes av foreldre når foreldre selv oppriktig ønsker seg det og har satt seg inn i behovene det dyret har og vet at de kan og ønsker å innfri det.

Anonymkode: 677bf...9d8