Mislykket kveld på byen :(

[AnonymBruker]

Jeg ble i går overtalt av to venninner til å dra på utested. Jeg misliker å dra på byen, men "vi skulle kose oss såå mye", så jeg sa til slutt ja til å bli med. Da vi kom til utestedet ble hun ene venninnen min kvalm og måtte dra hjem. Jeg burde jo bare dratt jeg også, men hun andre ville ikke gå inn alene, så jeg ble med henne. 

Men denne venninnen er utadvendt, prater med kjente og fremmede om alt og ingenting. Jeg derimot fungerer ikke i sosiale situasjoner. Som vanlig møtte venninnen min mange kjente fjes på byen, jeg kjente ingen. Hun pratet i vei, og jeg stod der som en nisse  ingen pratet med meg, selvom jeg prøvde litt. Jeg prøvde å se åpen og smilende ut, men alle var opptatt med de de kjente. Også venninnen min.

Jeg følte meg så dum. Etter å ha stått der som en molbo i nesten en time dro jeg hjem, og det tok lang tid før venninnen min merket at jeg var borte, og kunne ikke skjønne hvorfor jeg bare dro? Det var jo så gøy. 

Jeg begynte i løpet av gårsdagen å glede meg til å dra på byen. Følte meg fresh, fin sminke, fine klær, var i godt humør. Men på utestedet var jeg helt usynlig, stygg, sosialt tilbakestående. Det skjer jo hver gang, så hvorfor skulle det bli noe anderledes denne gangen?

Gråt en skvett da jeg kom hjem. Hvorfor kan jeg ikke bare være normal som alle andre? Hvorfor klarer ikke jeg å snakke med folk? Hvorfor vil ikke folk snakke med meg?  

skal aldri på utested igjen, vil ikke føle dette noen sinne igjen  

Anonymkode: 7912c...0f9

[Hjärtat]

Jeg har det veldig likt som deg, så du er ikke alene! Løsningen min er å unngå sånne situasjoner, og heller ta initiativ til å finne på ting jeg selv synes er gøy. I tillegg omgås jeg en del mennesker som er som meg - som liker kvelder med middag, vin og spill bedre enn hæla i taket og ut på byen. Og om jeg en sjelden gang blir med på leken, tenker jeg det ned så til de grader før jeg drar ut, så forventningene er heeelt på bånn, en gang innimellom får jeg da en positiv overraskelse.

Ikke tenk at du er den eneste i verden som ikke "får til" å være på byen. Det er ikke alle som liker det, og sånn er det bare. På samme måte som at ikke alle liker fotball eller treningsstudio.

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Hjärtat skrev:

Jeg har det veldig likt som deg, så du er ikke alene! Løsningen min er å unngå sånne situasjoner, og heller ta initiativ til å finne på ting jeg selv synes er gøy. I tillegg omgås jeg en del mennesker som er som meg - som liker kvelder med middag, vin og spill bedre enn hæla i taket og ut på byen. Og om jeg en sjelden gang blir med på leken, tenker jeg det ned så til de grader før jeg drar ut, så forventningene er heeelt på bånn, en gang innimellom får jeg da en positiv overraskelse.

Ikke tenk at du er den eneste i verden som ikke "får til" å være på byen. Det er ikke alle som liker det, og sånn er det bare. På samme måte som at ikke alle liker fotball eller treningsstudio.

Jeg har det akkurat på samme måte som dere. Etter å ha blitt mobbet gjennom ungdomsskolen, så er jeg veldig sjenert og føler meg utrygg med fremmede mennesker. Jeg er heller ikke noe glad å ut på byen og føler ikke jeg passer inn liksom. Liten by hvor alle kjenner alle. Er ikke noe glad i store folkemengder. Så byen dropper jeg. 

Ts du er ikke alene om å ha det på denne måten. Vi er flere i samme båt.

Anonymkode: d4447...9c7

[Gjest Cicero]

Venninna di høres ut som en dårlig venn. Er man alene på byen sammen med noen som er litt utilpass burde det være en selvfølge at man passer på å inkludere dem. 

Men det er ikke noen dødsdom å ikke være superutadvent av natur heller. Mye kan læres, og det blir enklere å prate med folk jo mer du gjør det. Jeg er ikke typen som er kjempesosial av natur, men jeg har lært meg nok gjennom årene til at jeg fint kan føre en samtale med et vilt fremmed menneske. Det vanskeligste er dine egne tanker - du må rett og slett lære deg å ignorere tankene om at du sa noe feil, at personen ikke har lyst til å snakke med deg, og så videre. De fleste bryr seg ikke så veldig, nemlig, og spesielt på byen med alkohol innabords er de fleste fornøyde så lenge stemninga er god. 

Når det er sagt så skjønner jeg godt at du (og andre) er utilpass på byen, og du trenger absolutt ikke å dra dit hvis ikke du vil! Vi har en irriterende stor kultur for byturer i Norge, men det finnes alltids mennesker som har lyst til å bruke helgene på noe mer vettugt enn å drikke seg full. 

[AnonymBruker]

Veninna di hørest jo helt amøbe ut som lurte på hvorfor du dro. Det er ikke et bra mennesketrekk å være så fjern heller..

Jeg er nok litt som deg og kan fryse til i sosiale situasjoner. Men jeg prøver å tenke at alt folk ønsker, er at jeg skal være konfortabel i deres selskap. Faktisk.

Anonymkode: dff53...2f6

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble i går overtalt av to venninner til å dra på utested. Jeg misliker å dra på byen, men "vi skulle kose oss såå mye", så jeg sa til slutt ja til å bli med. Da vi kom til utestedet ble hun ene venninnen min kvalm og måtte dra hjem. Jeg burde jo bare dratt jeg også, men hun andre ville ikke gå inn alene, så jeg ble med henne. 

Men denne venninnen er utadvendt, prater med kjente og fremmede om alt og ingenting. Jeg derimot fungerer ikke i sosiale situasjoner. Som vanlig møtte venninnen min mange kjente fjes på byen, jeg kjente ingen. Hun pratet i vei, og jeg stod der som en nisse  ingen pratet med meg, selvom jeg prøvde litt. Jeg prøvde å se åpen og smilende ut, men alle var opptatt med de de kjente. Også venninnen min.

Jeg følte meg så dum. Etter å ha stått der som en molbo i nesten en time dro jeg hjem, og det tok lang tid før venninnen min merket at jeg var borte, og kunne ikke skjønne hvorfor jeg bare dro? Det var jo så gøy. 

Jeg begynte i løpet av gårsdagen å glede meg til å dra på byen. Følte meg fresh, fin sminke, fine klær, var i godt humør. Men på utestedet var jeg helt usynlig, stygg, sosialt tilbakestående. Det skjer jo hver gang, så hvorfor skulle det bli noe anderledes denne gangen?

Gråt en skvett da jeg kom hjem. Hvorfor kan jeg ikke bare være normal som alle andre? Hvorfor klarer ikke jeg å snakke med folk? Hvorfor vil ikke folk snakke med meg?  

skal aldri på utested igjen, vil ikke føle dette noen sinne igjen  

Anonymkode: 7912c...0f9

1) Drikk!

2) Dans!

Trenger ikke bry deg med folk i det hele tatt egentlig 

Anonymkode: f8c7d...e3d

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble i går overtalt av to venninner til å dra på utested. Jeg misliker å dra på byen, men "vi skulle kose oss såå mye", så jeg sa til slutt ja til å bli med. Da vi kom til utestedet ble hun ene venninnen min kvalm og måtte dra hjem. Jeg burde jo bare dratt jeg også, men hun andre ville ikke gå inn alene, så jeg ble med henne. 

Men denne venninnen er utadvendt, prater med kjente og fremmede om alt og ingenting. Jeg derimot fungerer ikke i sosiale situasjoner. Som vanlig møtte venninnen min mange kjente fjes på byen, jeg kjente ingen. Hun pratet i vei, og jeg stod der som en nisse  ingen pratet med meg, selvom jeg prøvde litt. Jeg prøvde å se åpen og smilende ut, men alle var opptatt med de de kjente. Også venninnen min.

Jeg følte meg så dum. Etter å ha stått der som en molbo i nesten en time dro jeg hjem, og det tok lang tid før venninnen min merket at jeg var borte, og kunne ikke skjønne hvorfor jeg bare dro? Det var jo så gøy. 

Jeg begynte i løpet av gårsdagen å glede meg til å dra på byen. Følte meg fresh, fin sminke, fine klær, var i godt humør. Men på utestedet var jeg helt usynlig, stygg, sosialt tilbakestående. Det skjer jo hver gang, så hvorfor skulle det bli noe anderledes denne gangen?

Gråt en skvett da jeg kom hjem. Hvorfor kan jeg ikke bare være normal som alle andre? Hvorfor klarer ikke jeg å snakke med folk? Hvorfor vil ikke folk snakke med meg?  

skal aldri på utested igjen, vil ikke føle dette noen sinne igjen  

Anonymkode: 7912c...0f9

Du er normal lille venn. Alle kan ikke være som venninna di. Og jeg er sikker på at du ikke er stygg. Det virker egentlig som at dere ikke er så gode venner. 

Anonymkode: 726c3...219

[Antoinette]

Slutt med den by-flaksingen hvis den ikke gir deg noe.

Du beskiver et klassisk scenario debattert i utallige kvinneblader og nettforum som dette. 

 

[AnonymBruker]

Du høres ut som meg  lar meg av og til overtale til å dra til byen og hater det. Jeg har begynt å bare gå rett til kebabsjappa og så ta can hjem. Venninnene mine merker ikke at jeg er borte før de selv skal hjem (og vil dele taxiregninga)

Anonymkode: 8f3d2...4a9

[AnonymBruker]

Det der var meg for ti år siden. Akkurat blitt ferdig med videregående, flyttet til en større by, usikker og ukomfortabel i slike situasjoner. Jeg taklet de første byturene svært dårlig, men lærte etterhvert at dette var en helt grei arena å bli kjent med nye folk på. På et eller annet tidspunkt klarte jeg å endre meg fra å være den usynlige, stille venninnen, til å bli den som selv introduserte meg til venner og bekjente av mine venninner. Etter mye øvelse ble jeg en mester til å skinne på byen, og å ha det gøy samtidig (noen ganger med alkohol, ofte uten). Da jeg først hadde knekt den sosiale koden på byen, klarte jeg å fungere så uendelig mye bedre i hverdagslige situasjoner. Nå kan jeg prate med hvem som helst, hvor som helst, og det koster meg ikke en kalori. Fester/byen er egentlig perfekte arenaer å øve seg på å bli mer utadvendt, da folk som oftest er så fulle at de ikke husker hvordan du oppførte deg. Du kan drite skikkelig på draget, men neste dag er det ingen som husker noe av det😉

Anonymkode: dbe6b...38b

[AnonymBruker]

Du er nødt til å slappe av og la deg flyte med i sånne sosiale sammenhenger. Prater venninden din med noen andre, så finn noen andre å prate med du også. Det er veldig lett, for den som venninden din prater med er der helt sikkert med noen som føler deg samme som deg, og da kan dere to prate da
Det er ingen andre enn deg selv som oppfatter deg som rar eller molbo eller hva du kaller det, kun innsiden i deg selv.
Ikke la den indre stemmen styre deg! La alle de smilende fjesende rundt deg la deg rive med!

Anonymkode: 0dd33...99d

[ekkoet]

På 21.5.2017 den 9.17, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan jeg ikke bare være normal som alle andre? Hvorfor klarer ikke jeg å snakke med folk? Hvorfor vil ikke folk snakke med meg?  

Anonymkode: 7912c...0f9

Det er ikke unormalt det du beskriver. Jeg er/var til en viss grad lik, med unntak av at jeg ikke ble lei meg over det, jeg synes bare det var kjedelig.

Jeg er ingen utadvent person, men har gjerne gått på fester hvor jeg ikke kjenner andre enn verten og tatt det som det kommer. Jeg er en person som ikke er flink på tomprat med halvkjente/ukjente. Le av ting jeg ikke synes er morsomt, bare for å ha en "kjemi" funker ikke for meg.
Jeg har "lært" meg å gjøre det, men det gir meg ingenting og jeg har ofte tenkt at "dette er kjedelig, jeg gleder meg til denne samtalen er slutt så jeg kan gå".

Noen ganger er slike samtaler et springbrett til bedre samtaler, folk man klikker med og man har det kjekt med, men som oftest ikke (for min del).

Har ikke noen gode råd utover at det ikke er deg det er noe gale med, det sitter mange slike langs veggene som ikke kommer inn samtalene. I min erfaring er kanskje nettopp de de enkleste å slå av en prat med og "øve seg med".

[AnonymBruker]

På 21.5.2017 den 9.17, AnonymBruker skrev:

Jeg ble i går overtalt av to venninner til å dra på utested. Jeg misliker å dra på byen, men "vi skulle kose oss såå mye", så jeg sa til slutt ja til å bli med. Da vi kom til utestedet ble hun ene venninnen min kvalm og måtte dra hjem. Jeg burde jo bare dratt jeg også, men hun andre ville ikke gå inn alene, så jeg ble med henne. 

Men denne venninnen er utadvendt, prater med kjente og fremmede om alt og ingenting. Jeg derimot fungerer ikke i sosiale situasjoner. Som vanlig møtte venninnen min mange kjente fjes på byen, jeg kjente ingen. Hun pratet i vei, og jeg stod der som en nisse  ingen pratet med meg, selvom jeg prøvde litt. Jeg prøvde å se åpen og smilende ut, men alle var opptatt med de de kjente. Også venninnen min.

Jeg følte meg så dum. Etter å ha stått der som en molbo i nesten en time dro jeg hjem, og det tok lang tid før venninnen min merket at jeg var borte, og kunne ikke skjønne hvorfor jeg bare dro? Det var jo så gøy. 

Jeg begynte i løpet av gårsdagen å glede meg til å dra på byen. Følte meg fresh, fin sminke, fine klær, var i godt humør. Men på utestedet var jeg helt usynlig, stygg, sosialt tilbakestående. Det skjer jo hver gang, så hvorfor skulle det bli noe anderledes denne gangen?

Gråt en skvett da jeg kom hjem. Hvorfor kan jeg ikke bare være normal som alle andre? Hvorfor klarer ikke jeg å snakke med folk? Hvorfor vil ikke folk snakke med meg?  

skal aldri på utested igjen, vil ikke føle dette noen sinne igjen  

Anonymkode: 7912c...0f9

Dette, min venn, er grunnen til at nordmenn drikk!

Ta deg to drinkar og head for the dancefloor!

Anonymkode: e593e...5bb