Mor som går og tar i dørhåndtaket mitt istedenfor å ringe på.

[AnonymBruker]

Jeg bor et par hundre meter ifra mine foreldre og har regelmessig kontakt med mine foreldre men min mor har en lei tendens til å bare gå rett inn og rope når hun først er inne.

Derfor låser jeg nå døren og skvetter  til når det uten forvarsel tas i dørhandtaket. ( Og ikke forsiktig men målrettet og hardt) 

Jeg har lett for å dras mot at hun skal få dirigere meg men noen ganger får jeg lyst til å ikke åpne og late som jeg ikke er hjemme.

Da kan hun påpeke neste gang jeg treffer henne at " Jeg var der men det var låst!?? ?" også har jeg sagt 'Åja,  da var jeg nok der og der ja' som for å gi en forklaring. 

Men nå påpeker andre folk at hun ikke respekterer meg noe særlig,  og de bemerker at hun avbryter meg hele tiden , når vi samles blir det veldig åpenbart for dem men et gjentakende hverdagsmønster jeg ikke så lett ser.

Jeg kunne si masse annet også men vil bare spør om det er innafor å ikke åpne når hun kommer på døren.

 

Og jeg er så sint på meg selv at heg er så skvetten av natur. Det vet hun at jeg er men å argumente med henne er prøvd og fånyttes  .Hun blir rasende og martyr om hverandre uansett hvordan jeg går frem.

Nå holder vi en hyggelig fasade og thats it. Det er slik hun er også får hun ha sitt liv og jeg mitt.Og det kan jeg vel signalisere ved å ikke åpne eller? 

Anonymkode: 2bd6b...42d

[AnonymBruker]

Hvorfor sier du ikke fra? 

Og hvorfor lyver du om at du var borte? Si du var hjemme, men det ikke passet med besøk. Og minn henne på at det er folkeskikk å ringe på eller banke på når man skal bort hos andre. 

Ved å bare ikke åpne, og ikke ta tak i problemet signaliserer du feighet, og at du kanskje ikke er voksen nok til å bo alene og løsrives fra foreldrene dine. 

Anonymkode: f1070...afc

[exictence]

Kan du ikke heller bare si at du hadde satt pris på om hun ringte på? 

[Sirah]

Kan du ikke bare si at du ikke er komfortabel med å ha døren åpen og derfor låser? "Man vet aldri hvem som kan finne på å valse inn, hehe". Det er bare barnslig og late som om du ikke er hjemme. Da åpner du og sier at det ikke passer med besøk.

[AnonymBruker]

Ja men poenget er at jeg har ikke lyst til å ha så mye med henne å gjøre.

Har sagt ifra mange ganger tidligere og det ble utfall.

Hun er en person det ikke er så lett å komme utenom.Hun endrer seg ikke og sant å si får jeg ikke lyst til å gjøre rede for at jeg var hjemme heller da hun er så nysjerrig.

 

Hun slo meg også når jeg var liten. Får flaschbacks. Mitt svar til henne nå kan vel bestå av likegyldighet vel?

Som en overlevelsesstrategi.

Anonymkode: 2bd6b...42d

[Gjest undulater]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bor et par hundre meter ifra mine foreldre og har regelmessig kontakt med mine foreldre men min mor har en lei tendens til å bare gå rett inn og rope når hun først er inne.

Derfor låser jeg nå døren og skvetter  til når det uten forvarsel tas i dørhandtaket. ( Og ikke forsiktig men målrettet og hardt) 

Jeg har lett for å dras mot at hun skal få dirigere meg men noen ganger får jeg lyst til å ikke åpne og late som jeg ikke er hjemme.

Da kan hun påpeke neste gang jeg treffer henne at " Jeg var der men det var låst!?? ?" også har jeg sagt 'Åja,  da var jeg nok der og der ja' som for å gi en forklaring. 

Men nå påpeker andre folk at hun ikke respekterer meg noe særlig,  og de bemerker at hun avbryter meg hele tiden , når vi samles blir det veldig åpenbart for dem men et gjentakende hverdagsmønster jeg ikke så lett ser.

Jeg kunne si masse annet også men vil bare spør om det er innafor å ikke åpne når hun kommer på døren.

 

Og jeg er så sint på meg selv at heg er så skvetten av natur. Det vet hun at jeg er men å argumente med henne er prøvd og fånyttes  .Hun blir rasende og martyr om hverandre uansett hvordan jeg går frem.

Nå holder vi en hyggelig fasade og thats it. Det er slik hun er også får hun ha sitt liv og jeg mitt.Og det kan jeg vel signalisere ved å ikke åpne eller? 

Anonymkode: 2bd6b...42d

Du vet godt hva du har å gjøre.

[Fleur Delacour]

Huff da. Tror jeg hadde bosatt meg litt lengre unna.

Men du er selvsagt i din fulle rett til å holde avstand.

[AnonymBruker]

Vi har det slikt med foreldre/svigerforeldre også, men låser når det ikke passer med besøk, feks en kjapp en på dagtid, de må respektere å komme til låst dør selv om folk er hjemme, når de kommer uanmeldt

Anonymkode: 01aa3...48b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det slikt med foreldre/svigerforeldre også, men låser når det ikke passer med besøk, feks en kjapp en på dagtid, de må respektere å komme til låst dør selv om folk er hjemme, når de kommer uanmeldt

Anonymkode: 01aa3...48b

Ja ikke sant.

Det som ergrer meg er at når jeg er for ofte med henne at jeg blir min egen verste fiende. Begynner å selvransake meg selv slik at det i øyeblikket der og da skal føles litt bedre. Fordi hun får meg til å føle meg så dårlig og så gir jeg henne mer og mer men det ble aldri nok! Jeg kom meg engang utav den tvangstrøya og hun prøver så hardt hun kan på at jeg skal komme dit igjen.

Ts

Anonymkode: 2bd6b...42d

[Million]

Det høres nesten ut som du er litt i den tvangstrøya ennå. Hvorfor har du egentlig bosatt deg i gangavstand fra din mor, som  attpåtil slo deg da du var liten? Barnemishandler!

Er det noe som hindrer deg i å flytte mye lenger unna?

Hun høres fryktelig påtrengende ut, og når hun i tillegg ikke vil ta en direkte beskjed fra deg (om å begynne og ringe på eller varsle at hun kommer først), så lås døra støtt. Ha den aldri ulåst. Du har vel ikke gitt mora di nøkkel?

Endret 20. mai 2017 av Million

[AnonymBruker]

Si neste gang "jeg skvatt og ble så redd når du tok i håndtaket, bedre om du ringer på eller banker på så slipper jeg skvette. Og jeg hører deg bedre hvor enn jeg er i huset"

Anonymkode: 69971...9bb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si neste gang "jeg skvatt og ble så redd når du tok i håndtaket, bedre om du ringer på eller banker på så slipper jeg skvette. Og jeg hører deg bedre hvor enn jeg er i huset"

Anonymkode: 69971...9bb

Aldri, for da ser jeg fryd i øynene hennes,at hun nyter at jeg er skvetten av meg.

Dessverre er hun slik og jeg har ikke tenkt å bruke mere energi på å forandre henne. Man kan ikke forandre andre. Men jeg kan gjøre mitt for å få det bedre. Å flytte er dessverre litt vanskelig for meg nå. Men kanskje på sikt.

 

Ts

 

Anonymkode: 2bd6b...42d

[AnonymBruker]

Selv om min mor ikke har slått meg, så kjenner jeg igjen en del av typen hos min egen mor. Jeg forstår hva du mener med at konfrontasjoner ikke hjelper. Jeg ville fortsatt med låst dør. Hvis hun kommenterer det ville jeg sagt: "Ja, jeg har begynt å låse døren, føler meg tryggere da. Det er bedre om du ringer på - eller helst avtaler på forhånd når du kommer bort for å se om det passer."

Anonymkode: 2a95a...1b3

[Gjest Blondie65]

Du åpner døren når det ringes på. Dersom din mor prøver å anklage deg for å la låst dør svarer du ikke, du bare sier at det åpnes når det er ringt på forutsatt at du er hjemme. Du stiller deg aldri til regnskap om du var hjemme klokken X dato Y.

Når du blir avbrutt, la være å snakke og la henne fortsette å snakke. Etter en stund kan du jo gå "for å ta en røyk" eller noe som tydelig viser at du ikke er interessert i ordflommen hennes. Du må ikke finne deg i å bli avbrutt heller - du kan jo variere responsen ved å si av og til "Nå snakker jeg". Ja, jeg er klar over at du ikke kan forandre henne, men du kan forandre deg og dette skal du gjøre nettopp for følelsen av at du også har en stemme. Hvis "krenkelsen" er sterk i din mor, får du gjøre det til en vane å ha mindre med henne å gjøre.

[squidboy]

Uff så mye drama det er mellom dere kvinner av så små bagateller

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Blondie65 skrev:

Du åpner døren når det ringes på. Dersom din mor prøver å anklage deg for å la låst dør svarer du ikke, du bare sier at det åpnes når det er ringt på forutsatt at du er hjemme. Du stiller deg aldri til regnskap om du var hjemme klokken X dato Y.

Når du blir avbrutt, la være å snakke og la henne fortsette å snakke. Etter en stund kan du jo gå "for å ta en røyk" eller noe som tydelig viser at du ikke er interessert i ordflommen hennes. Du må ikke finne deg i å bli avbrutt heller - du kan jo variere responsen ved å si av og til "Nå snakker jeg". Ja, jeg er klar over at du ikke kan forandre henne, men du kan forandre deg og dette skal du gjøre nettopp for følelsen av at du også har en stemme. Hvis "krenkelsen" er sterk i din mor, får du gjøre det til en vane å ha mindre med henne å gjøre.

Tror det siste der tvinger seg fram ja om jeg skal " overleve"

Hun er som sagt ikke enkel å komme utenom. Hun minner litt om damen i  skrekkfilmen Dolores Clayborn :/ 

Anonymkode: 2bd6b...42d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tror det siste der tvinger seg fram ja om jeg skal " overleve"

Hun er som sagt ikke enkel å komme utenom. Hun minner litt om damen i  skrekkfilmen Dolores Clayborn :/ 

Anonymkode: 2bd6b...42d

Og takk for alle tips.Gudene skal vite at jeg trenger dem

 

Ts

Anonymkode: 2bd6b...42d

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri, for da ser jeg fryd i øynene hennes,at hun nyter at jeg er skvetten av meg.

Dessverre er hun slik og jeg har ikke tenkt å bruke mere energi på å forandre henne. Man kan ikke forandre andre. Men jeg kan gjøre mitt for å få det bedre. Å flytte er dessverre litt vanskelig for meg nå. Men kanskje på sikt.

 

Ts

 

Anonymkode: 2bd6b...42d

Nei da funker ikke det. Hva med å bare ikke lukke opp så lenge hun tar u håndtaket? Si du ikke hørte det. Begynt å høre på ting med høretelefoner for eksempel. Så kanskje hun ringer på etterhvert og DA lukker du opp? 

Anonymkode: 69971...9bb

[FrkIA]

Du må bare sette deg i respekt. Høres akkurat ut som min mor. Hun hadde nøkkel til min leilighet en periode og kunne gjerne låse seg inn når hun visste at jeg ikke var hjemme for å åpne regningene mine og ommøblere, som hun forsvarte med at hun "skulle bare hjelpe meg med å vaske og være grei". Hun avbryter meg også alltid når jeg snakker. Jeg har begynt å si "Nå snakker faktisk jeg!" hver gang hun avbryter, og hvis hun sender melding og sier "vi kommer innom da og da" kan jeg godt si "Nei, det passer dessverre ikke" selv om jeg er hjemme, kun for å gi et signal om at det er faktisk jeg som bestemmer når hun er velkommen på besøk, ikke henne. Lykke til, sånne mødre er ikke enkle å ha med å gjøre 

 

EDIT: og hvis hun lurer på hvor du var bare sier du at kanskje du sov, kanskje du var på trening, kanskje du så på film, trekk på skulderne og lat som om det virkelig ikke bryr deg at du ikke åpnet døren når hun kom.

Endret 22. mai 2017 av FrkIA

[Hactar]

På ‎20‎.‎05‎.‎2017 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Aldri, for da ser jeg fryd i øynene hennes,at hun nyter at jeg er skvetten av meg.

Dessverre er hun slik og jeg har ikke tenkt å bruke mere energi på å forandre henne. Man kan ikke forandre andre. Men jeg kan gjøre mitt for å få det bedre. Å flytte er dessverre litt vanskelig for meg nå. Men kanskje på sikt.

 

Ts

 

Anonymkode: 2bd6b...42d

Du kan ikke undersøke muligheten for å sette strøm i dørhåndtaket? Tror din mor hadde hatt godt av litt god, gammeldags aversjonsdressur.

Jeg synes du er i din fulle rett til å skjerme deg selv med de metodene du finner mest effektive.