Ulykkelig forelsket i kollega

[AnonymBruker]

Jeg vet det finnes mange lignende tråder som denne her, men jeg føler for å skrive ut litt. Jeg startet i ny jobb i høst, og trives veldig godt der. Tom fikk hovedansvar for å lære meg opp, og det som jeg i starten så på som en trivelig mann har utviklet seg til å bli drømmemannen i mine øyne. Jeg synes han er perfekt på alle måter, og selv hans "skavanker" (begynnende måne, flass, diverse uvaner) synes jeg bare er utrolig sjarmerende. Disse sommerfuglene i magen kom etter få måneder, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å drepe dem. Jeg har datet andre og jeg har i perioder unngått Tom helt. Jeg har byttet en del vakter slik at vi ikke jobber sammen. Men det virker som jo mer jeg forsøker å glemme ham, jo mer tenker jeg på ham. De siste fem månedene har vært utrolig vanskelige. Jeg drar på jobb hver dag, og tenker alltid på at jeg må se fin ut, samtidig som følelsene tar helt overhånd når vi snakker sammen. Jeg reiser hjem med en klump i magen, og drømmer om ham om nettene. Jeg skal ikke si at jeg aldri har følt det som dette før, for det har jeg. Og jeg vet at det går over en gang.

Tom har samboer. Jeg har derfor styrt unna så godt jeg kan. Tom har heller aldri flørtet med meg. Av og til utveksler vi blikk og holder det litt ekstra lenge. Dette er ikke annet enn ulykkelig forelskelse. Jeg sliter med å bli interessert i andre menn, fordi ingen kan måle seg med Tom. Det har kommet til deg punktet at jeg har bedt om å bli overført til en annen avdeling. Jeg starter i den nye avdelingen 1. juli, og der vil jeg mest sannsynlig ikke møte på Tom lenger. Problemet nå er at jeg har begynt å grue meg til overføringen. Jeg kommer til å savne å observere at han pusler med sitt, høre stemmen hans og kjenne på de små lykkelige øyeblikkene som kommer bare ved hans tilstedeværelse.

Har noen andre vært i lignende situasjon? Vil noen dele tanker eller erfaringer?

Anonymkode: 17db4...0fa

[AnonymBruker]

Så lenge han er i et forhold må du nok bare drømme videre.

Anonymkode: f7e98...acf

[AnonymBruker]

Jeg har vært betatt av kollega også. Men vi hadde ikke den kjemien, så jeg visste at det ikke ville bli oss. Vi flørtet vel ikke engang. Og han skulle slutteni jobben, noe jeg faktisk gruet meg litt til. Jeg jobber heller ikke der lenger. 

Jeg har ingen tips dessverre. Eneste erfaringene jeg har er at noe bedre kan vente på et evt nytt sted. Ila mitt 25 år lange liv har ingen forelskelse vært lykkelig. pga avstand, feil tid eller kulturforskjeller.... nåværende er heller ikke bra  så da får vi håpe at neste mann er det riktige da.,

Anonymkode: 7dbf5...79e

[AnonymBruker]

Forelskelse er vel sånn som skjer med de fleste i livet om de har samboer eller ei. 

Anonymkode: f10a9...1aa

[Gjest undulater]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det finnes mange lignende tråder som denne her, men jeg føler for å skrive ut litt. Jeg startet i ny jobb i høst, og trives veldig godt der. Tom fikk hovedansvar for å lære meg opp, og det som jeg i starten så på som en trivelig mann har utviklet seg til å bli drømmemannen i mine øyne. Jeg synes han er perfekt på alle måter, og selv hans "skavanker" (begynnende måne, flass, diverse uvaner) synes jeg bare er utrolig sjarmerende. Disse sommerfuglene i magen kom etter få måneder, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å drepe dem. Jeg har datet andre og jeg har i perioder unngått Tom helt. Jeg har byttet en del vakter slik at vi ikke jobber sammen. Men det virker som jo mer jeg forsøker å glemme ham, jo mer tenker jeg på ham. De siste fem månedene har vært utrolig vanskelige. Jeg drar på jobb hver dag, og tenker alltid på at jeg må se fin ut, samtidig som følelsene tar helt overhånd når vi snakker sammen. Jeg reiser hjem med en klump i magen, og drømmer om ham om nettene. Jeg skal ikke si at jeg aldri har følt det som dette før, for det har jeg. Og jeg vet at det går over en gang.

Tom har samboer. Jeg har derfor styrt unna så godt jeg kan. Tom har heller aldri flørtet med meg. Av og til utveksler vi blikk og holder det litt ekstra lenge. Dette er ikke annet enn ulykkelig forelskelse. Jeg sliter med å bli interessert i andre menn, fordi ingen kan måle seg med Tom. Det har kommet til deg punktet at jeg har bedt om å bli overført til en annen avdeling. Jeg starter i den nye avdelingen 1. juli, og der vil jeg mest sannsynlig ikke møte på Tom lenger. Problemet nå er at jeg har begynt å grue meg til overføringen. Jeg kommer til å savne å observere at han pusler med sitt, høre stemmen hans og kjenne på de små lykkelige øyeblikkene som kommer bare ved hans tilstedeværelse.

Har noen andre vært i lignende situasjon? Vil noen dele tanker eller erfaringer?

Anonymkode: 17db4...0fa

Jeg føler med deg, og synes du er awsome som respekterer at fyren har samboer. Props til deg frøken

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Han har samboer og jeg er singel. Tar meg selv i å se etter han på jobb da vi jobber litt forskjellig og han bare er der noen ganger til samme tid som meg. Han virker som drømmemannen,men rasjonalisten i meg sier jo at jeg ikke 100% vet hvordan han er som person.

Har ingen råd å komme med,men da vet du at du ikke er den eneste.

Anonymkode: 672a1...18e

[AnonymBruker]

You lost me at flass 🙊

Anonymkode: 49728...392

[AnonymBruker]

Jeg drømmer de mest romantiske og fine drømmene om ham. Blir helt forvirret av å skulle møte ham igjen i morgen.  Trenger nesten litt akuttiltak for å unngå å føle dette - det er alt for lenge til jeg får byttet avdeling! TS

Anonymkode: 17db4...0fa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg drømmer de mest romantiske og fine drømmene om ham. Blir helt forvirret av å skulle møte ham igjen i morgen.  Trenger nesten litt akuttiltak for å unngå å føle dette - det er alt for lenge til jeg får byttet avdeling! TS

Anonymkode: 17db4...0fa

Du får fokusere på at han har begynnende måne og flasser (!) så går det nok over 🙈 

Anonymkode: 22024...bbd

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får fokusere på at han har begynnende måne og flasser (!) så går det nok over 🙈 

Anonymkode: 22024...bbd

Haha, men dette har jo blitt noen av tingene jeg synes er kjempesjarmerende! 

Anonymkode: 17db4...0fa

[AnonymBruker]

Se på det slik det er. Du er ikke forelsket, for du kjenner han ikke, du er betatt og du begjører han. Du skaper deg et bilde av han basert på hvor høflig han er mot deg på jobb. Jeg vet det er vanskelig, men du må faktisk innse at du ikke kjenner han, du liker kun det bildet du har av han - og det kan du skape av alle andre menn også. Tenk på det. Fokuser på at han har samboer - han er opptatt, og nå skal du begynne et annet sted hvor du ikke lengre omgås han. Last ned Tinder og begynn å fokuser mer på andre menn og ikke dagdrø om Tom. Da kommer du aldri videre.

Kudos for at du ikke har prøvd deg og at du faktisk tok handling ved å endre avdeling!

Anonymkode: b7289...646

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se på det slik det er. Du er ikke forelsket, for du kjenner han ikke, du er betatt og du begjører han. Du skaper deg et bilde av han basert på hvor høflig han er mot deg på jobb. Jeg vet det er vanskelig, men du må faktisk innse at du ikke kjenner han, du liker kun det bildet du har av han - og det kan du skape av alle andre menn også. Tenk på det. Fokuser på at han har samboer - han er opptatt, og nå skal du begynne et annet sted hvor du ikke lengre omgås han. Last ned Tinder og begynn å fokuser mer på andre menn og ikke dagdrø om Tom. Da kommer du aldri videre.

Kudos for at du ikke har prøvd deg og at du faktisk tok handling ved å endre avdeling!

Anonymkode: b7289...646

Takk for svar, og du har helt rett. Jeg kjenner bare en side av ham, den han er på jobb og som profesjonell. Jeg har Tinder og har gått på flere dater, men får ikke til å bli betatt av andre så lenge jeg vet at jeg treffer på Tom. Måler alle opp mot ham, og ingen andre gir meg den kriblingen i magen. Er spent på hvordan jeg kommer til å håndtere å ikke treffe på ham mer. Han har sagt han skal komme innom for å hilse på meg, men tror han mente det som en spøk (jeg skal med andre ord bytte til en skikkelig kjip avdeling ). TS

Anonymkode: 17db4...0fa

[AnonymBruker]

På Friday, May 19, 2017 den 23.03, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det finnes mange lignende tråder som denne her, men jeg føler for å skrive ut litt. Jeg startet i ny jobb i høst, og trives veldig godt der. Tom fikk hovedansvar for å lære meg opp, og det som jeg i starten så på som en trivelig mann har utviklet seg til å bli drømmemannen i mine øyne. Jeg synes han er perfekt på alle måter, og selv hans "skavanker" (begynnende måne, flass, diverse uvaner) synes jeg bare er utrolig sjarmerende. Disse sommerfuglene i magen kom etter få måneder, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å drepe dem. Jeg har datet andre og jeg har i perioder unngått Tom helt. Jeg har byttet en del vakter slik at vi ikke jobber sammen. Men det virker som jo mer jeg forsøker å glemme ham, jo mer tenker jeg på ham. De siste fem månedene har vært utrolig vanskelige. Jeg drar på jobb hver dag, og tenker alltid på at jeg må se fin ut, samtidig som følelsene tar helt overhånd når vi snakker sammen. Jeg reiser hjem med en klump i magen, og drømmer om ham om nettene. Jeg skal ikke si at jeg aldri har følt det som dette før, for det har jeg. Og jeg vet at det går over en gang.

Tom har samboer. Jeg har derfor styrt unna så godt jeg kan. Tom har heller aldri flørtet med meg. Av og til utveksler vi blikk og holder det litt ekstra lenge. Dette er ikke annet enn ulykkelig forelskelse. Jeg sliter med å bli interessert i andre menn, fordi ingen kan måle seg med Tom. Det har kommet til deg punktet at jeg har bedt om å bli overført til en annen avdeling. Jeg starter i den nye avdelingen 1. juli, og der vil jeg mest sannsynlig ikke møte på Tom lenger. Problemet nå er at jeg har begynt å grue meg til overføringen. Jeg kommer til å savne å observere at han pusler med sitt, høre stemmen hans og kjenne på de små lykkelige øyeblikkene som kommer bare ved hans tilstedeværelse.

Har noen andre vært i lignende situasjon? Vil noen dele tanker eller erfaringer?

Anonymkode: 17db4...0fa

Nei, har ikke vært i den situasjonen at jeg utgir meg for å være motsatt kjønn og skriver "Fra virkeligheten"-historier på KG.

Anonymkode: 92ce3...694