Han er sammen med kjæresten på grunn av barnet

[AnonymBruker]

Jeg har falt for bekjent av meg gjennom mange år, og han har fått følelser for meg. Jeg er så forelsket at det gjør vondt. Men. Han har hatt en kjæreste i et par år, og har en liten datter sammen. Barnet var ikke planlagt, men de valgte å beholde. Følelsene mellom dem er ikke-eksisterende, dårlig stemning i huset. I følge han. Han sier til meg at han ikke vet hvordan han skal gå frem. Han vil være sammen med meg, men han har nå et ansvar overfor datteren. Vi har kuttet all kommunikasjon (etter mitt ønske) de siste par månedene, da jeg ikke ønsket å være skyld i å splitte en familie, hvis han nå velger å gå. 

Jeg gjorde jo det rette. Jeg ønsker jo det beste for datteren, hun er uskyldig oppi det hele. Men samtidig er han mitt livs kjærlighet, og jeg har så vondt  Jeg klør i fingrene etter å sende han en melding, spørre hvordan han har det, få en Snapchat av det fine ansiktet hans. Jeg vil fortelle om det morsomme jeg så på vei til jobb, at jeg tok ny løperekord i helgen, sende han en dristig Snapchat og si at han er den eneste jeg vil ha.

Jeg har ikke sendt noen ting, og skal heller ikke gjøre dette. Han har en familie, en datter å ta vare på. Hun betyr mest for han i hele verden, akkurat sånn det skal være. 

Jeg er bare trist for at vi ikke skjønte at vi likte hverandre for mange år siden, før han møtte henne. 

Vet ikke hva jeg vil med dette. Kanskje noen har noen kloke ord. Eller kanskje noen har vært i en slik situasjon tidligere, og har noen erfaringer å komme med. 

Anonymkode: 9281f...105

[AnonymBruker]

Med null kontakt blir det bedre med tiden. Selv om det er vondt når det står på.

Anonymkode: 8b415...36c

[AnonymBruker]

hold deg unna!

Anonymkode: f26ef...825

[Gjest Ari Loys]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjorde jo det rette.

Anonymkode: 9281f...105

"Det rette" hadde vel vært å ikke elge seg på en opptatt mann med barn i utgangspunktet.

[FluffyJuggernaut]

Jeg syns at det står respekt av at du holder deg unna. For det første så respekterer du barnet og forholdet til foreldrene hennes. For det andre, og kanskje viktigste, du respekterer deg selv høyt nok til å ikke bli en elskerinne og en skitten hemmelighet. 

Om han virkelig er ditt livs kjærlighet så kommer det til å ordne seg når dere begge er single. Men til å tenke på at det er flere måneder siden dere snakket, og han enda har gått ut av forholdet sitt så kan man jo vurdere hvor ærlig han faktisk var mot deg. Når han ikke fikk i pose og sekk, så ble han værende hjemme sammen med kjæresten sin.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Ari Loys skrev:

"Det rette" hadde vel vært å ikke elge seg på en opptatt mann med barn i utgangspunktet.

Når de har kjent hverandre i mange år før han måtte dama,så hun har ikke eglet seg på. Stikk din egen usikkerhet opp i rumpa.

 

Fortsett som du gjør TS. Hold deg unna. Er tvilsomt at den familien holder sammen uansett, for det høres ikke bra ut for noen parter slik som du beskriver det. Men viktig å huske på at bare familien vet hva som skjer innenfor husets fire vegger, både på godt og vondt. Time will show.

Anonymkode: 301ef...7cc

[AnonymBruker]

Hvor naiv kan du være? Begriper ikke at du tror på han engang. Selvfølgelig er han ikke "tvangskjæreste" med barnemoren. Mest sannsynlig er han bare grinete fordi det gjerne blir lite på han nå i småbarnstiden og sutrer til deg om det. 

Anonymkode: 3f9cb...76d

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg lot det gå for langt når han er i et forhold, jeg burde ha trukket meg unna med en gang følelsene kom. Han hadde følelser for meg før jeg følte det samme. Han har faktisk vært pådriver for å møte meg, så han er ikke helt uskyldig selv. Jeg har faktisk vært litt tilbakeholden, så ønsker ikke å bli stemplet som hun som la seg etter han. Men ja, jeg lo det gå for langt. Vi har ikke ligget sammen, bare for å ha nevnt det.

Han kan jo selvfølgelig ha løyet om hvordan de har det, og kanskje er jeg dum som tror på han. Han virket oppriktig da han fortalte om situasjonen, og slik jeg kjenner ham gjennom flere år så er ikke løgn hverdagskost. Jeg håper imidlertid at de finner tilbake til følelsene seg i mellom og får forholdet til å fungere. 

Jeg sitter igjen med knust hjerte og skulle ønske jeg kunne skru tiden flere år tilbake

Anonymkode: 9281f...105

[AnonymBruker]

Han er sammen med kjæresten fordi han velger henne. Han vet hvordan man går frem med å gjøre det slutt, det er å sette seg ned og ta den vanskelige samtalen: "Jeg ønsker ikke å fortsette, jeg føler det er dårlig stemning her i huset, jeg har ingen følelser for deg, jeg er forelsket i en annen, jeg ønsker et godt samarbeid om vår datter. Jeg vet selvfølgelig at vår datter er det største ansvaret jeg har, og hun vil komme først for meg alltid, men det er ikke bra for henne å leve i et hjem der foreldrene ikke elsker hverandre. Jeg har forsøkt i flere år. Jeg har vært utro. Jeg velger å gå. Vi må bestille time på familievernkontoret for mekling." For eksempel. Han utsetter det, fordi han ennå ikke har valgt deg, dermed velger han henne hver dag. Selvfølgelig er barnet en stor del av årsaken. Forsøk å ikke glorifiser ham, han ofrer seg ikke for barnet, han ofrer dessverre deg for barnet. Og henne.

Lykke til, håper du finner en annen. Godt gjort å ligge unna, det står det respekt av!

 

Anonymkode: f8723...b86

[Duftavsommerregn]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva jeg vil med dette. Kanskje noen har noen kloke ord. Eller kanskje noen har vært i en slik situasjon tidligere, og har noen erfaringer å komme med. 

Han føler et enormt ansvar for sitt barn, og prøver derfor med hele seg å holde det gående så lenge som mulig, en karakter som man faktisk burde sette pris på faktisk, ansvarsfølelse og fars følelse som man faktisk ikke skal undervurdere. Var der selv faktisk, og har ofret meg for mine barn i en lang periode. Angrer ikke et sekund på det.

Endret 19. mai 2017 av Duftavsommerregn

[AnonymBruker]

Hold deg unna, og det vil gå over

Anonymkode: 54508...034

[meeeg9]

6 timer siden, Ari Loys skrev:

"Det rette" hadde vel vært å ikke elge seg på en opptatt mann med barn i utgangspunktet.

Hva mener du med dette? At en mann med barn ikke kan være den rette for noen andre damer enn kun hun som han har fått barn med? At han ikke er den rette fordi han fortsatt er sammen med kjæresten men hadde et forhold på si?

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det er vanskelig, men tror du gjør helt riktig i å holde deg unna. Ikke bare for barnets del, men også for din egen - å være den som noen forlater familien sin for, er ingen enkel rolle, og et ganske tøft utgangspunkt for et nytt forhold. Det blir fort en situasjon hvor du vil føle at du hele tiden må være "verdt" det at han har sagt fra seg hus og hjem og bare er samværspappa til barnet sitt som han helt sikkert vil savne noe voldsomt. Det kan bli et sårt tema i krangler, han kan uttrykke usikkerhet på om det hele var verdt det, kanskje er barnemoren sint og samarbeider dårlig, kanskje er familien og vennene hans skeptisk til deg, osv osv. Det som begynte som en romantisk drøm kan ende opp med å bli en stor belastning.

Tror det er viktig at en såpass stor avgjørelse som det å bryte opp en familie, kommer helt og holdent fra ham selv. At han tar det valget uavhengig av noen ytre påvirkning, men fordi det er det riktige å gjøre uansett. At rekkefølgen er at han først flytter ut og ordner opp i livet sitt, og deretter er fri til å gå videre med ny kjæreste når ting har roet seg. Du kan jo ikke gå rundt og vente på det, og bør leve livet ditt i mellomtiden, men akkurat nå kan det kanskje hjelpe å tenke at om det er ment å bli dere to, så krysses deres veier kanskje en gang i fremtiden når ting ligger bedre til rette for det.

Anonymkode: 85533...d45

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at det er vanskelig, men tror du gjør helt riktig i å holde deg unna. Ikke bare for barnets del, men også for din egen - å være den som noen forlater familien sin for, er ingen enkel rolle, og et ganske tøft utgangspunkt for et nytt forhold. Det blir fort en situasjon hvor du vil føle at du hele tiden må være "verdt" det at han har sagt fra seg hus og hjem og bare er samværspappa til barnet sitt som han helt sikkert vil savne noe voldsomt. Det kan bli et sårt tema i krangler, han kan uttrykke usikkerhet på om det hele var verdt det, kanskje er barnemoren sint og samarbeider dårlig, kanskje er familien og vennene hans skeptisk til deg, osv osv. Det som begynte som en romantisk drøm kan ende opp med å bli en stor belastning.

Tror det er viktig at en såpass stor avgjørelse som det å bryte opp en familie, kommer helt og holdent fra ham selv. At han tar det valget uavhengig av noen ytre påvirkning, men fordi det er det riktige å gjøre uansett. At rekkefølgen er at han først flytter ut og ordner opp i livet sitt, og deretter er fri til å gå videre med ny kjæreste når ting har roet seg. Du kan jo ikke gå rundt og vente på det, og bør leve livet ditt i mellomtiden, men akkurat nå kan det kanskje hjelpe å tenke at om det er ment å bli dere to, så krysses deres veier kanskje en gang i fremtiden når ting ligger bedre til rette for det.

Anonymkode: 85533...d45

Tusen tusen takk for fine ord  

 

Anonymkode: 9281f...105

[AnonymBruker]

Det er ingen mann som er sammen med partneren sin pga barna. Så her har du nok gått fem på, ts! Du er naiv og lettlurt. 

Anonymkode: f2840...266

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen mann som er sammen med partneren sin pga barna. Så her har du nok gått fem på, ts! Du er naiv og lettlurt. 

Anonymkode: f2840...266

vel, noen kaller også barna for limet i et forhold. Men det er ikke verre enn at man prøver en stund til og så skiller man seg heller senere, når barna har blitt større.

Anonymkode: f26ef...825

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er trist ts, for det er ikke noe gøy å være ulykkelig forelsket eller forelsket i noe(n) som ikke kan skje.
 

Men du skal VIRKELIG IKKE ta det for gitt at han snakker sant til deg om forholdet sitt. Selvom han sier følelsene er ikke-eksisterende til deg, så kan det være for å skåne deg og gi deg et bedre inntrykk av han (istedet for at du får inntrykk av at han er så sleip som får følelser for to damer samtidig!). Jeg vet om mange både kvinner og menn som sier én ting til folk(beilere og flørter eller venner av motsatt kjønn) men noe helt annet blir sagt til nærmerste venner og er realiteten mellom de og partneren.
I et forhold er følelser så eksklusive så ingen kan vite helt sikkert utenom de to som er i det.

Jeg foreksempel møtte en tidligere flørt når jeg hadde kjæreste, jeg var misfornøyd med enkelte deler av forholdet men hadde jo sterke følelser for han og kunne aldri gått fra han , men valgte å fremstille det som at han var en av og på kjæreste / eks som jeg helst ville bli kvitt, bare for å gjøre det lettere å kommunisere med denne flørten (vi flørtet ikke engang, men hadde en vennskapelig tone , men det ble lettere å fremstille det sånn enn å gi han inntrykk av at her drev jeg å møtte en jeg hadde pult på før, mens jeg hadde en jeg elsket, da ville jeg blitt dømt for at den kjærligheten ikke kunne være særlig sterk. )

Anonymkode: 15632...62d

[AnonymBruker]

Jeg håper egentlig at han lyver for meg, at det viser seg at han er en skikkelig drittsekk. Da blir det lettere å komme over. Men som sagt kjenner jeg han godt, og det vil overraske meg veldig dersom han lyver. Han er ikke et dårlig menneske, og nå gjør han det som er best for datteren. Det får meg jo til å like han enda mer dessverre. 

Men som sagt håper jeg at han har løyet for meg, og at han bare ville ha i pose og sekk. 

Anonymkode: 9281f...105