Hvorfor tror folk som sliter med å komme inn på boligmarkedet at det vil bli lettere ved boligprisfall?

[AnonymBruker]

Tror folk at prisen på boligen er eneste faktor for å komme seg inn på boligmarkedet? 

Ved et krakk, hvor boligmarkedet står i fritt fall og gjeldsveksten til det norske folk skyter i taket (sett i forhold til formue), hvorfor tror folk som står utenfor boligmarkedet idag at det vil bli enklere å komme inn? Har man helt glemt hva dette vil si for norsk økonomi? Hva som skjer med arbeidsledigheten, bankenes vilje til å gi ut lån i et risikofylt marked, styringsrenten, kronekursen og inflasjonen? For ikke å snakke om selvmordsraten, familier i oppløsning mm. 

Anonymkode: 2256c...a40

[Gjest Aragorn II Elessar]

Jeg tror egentlig det ville vært mindre problemer og folk hadde akseptert at ikke alle kan bo midt i sentrum.

[AnonymBruker]

Er alltid noen som tjener seg rike på dårlige tider, hvis de klarer å stå gjennom stormen.

Anonymkode: 49195...8a8

[AnonymBruker]

Frem til begynnelsen av 90-tallet var det mulig for alle med litt sparedisiplin, å spare opp nok penger i løpet av 5-10 år til å kjøpe en bolig uten lån. Ja, jeg tror det etter en periode med markedsuro vil bli lettere å skaffe seg egen bolig hvis det kommer et stort boligprisfall.

Anonymkode: 4245b...f2d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Frem til begynnelsen av 90-tallet var det mulig for alle med litt sparedisiplin, å spare opp nok penger i løpet av 5-10 år til å kjøpe en bolig uten lån. Ja, jeg tror det etter en periode med markedsuro vil bli lettere å skaffe seg egen bolig hvis det kommer et stort boligprisfall.

Anonymkode: 4245b...f2d

Det er fremdeles mulig for alle med sparedisiplin å få seg bolig. Problemet er at antallet mennesker med så mye som en vag forståelse av hva "sparedisiplin" betyr har sunket kraftig siden 80- og 90-tallet.

 

Sparedisiplin er når du faktisk forsaker ting for å få noe annet. Det er for eksempel ikke normalt for en student å ta i en ny gjenstand (med mindre den er en gave). Det er ikke normalt for en student å ha ny pc, bukse, jakke eller møbler. Dem arver man eller kjøper brukt. Når man starter jobbe så kjøper man inn en basic garderobe og oppgraderer det aller mest nødvendige, og så fortsetter man som før med de brukte møblene sine og den gamle pc-en en har arvet fra sin far. Og så, etter en 4-5 år i arbeidslivet, der en har feriert gratis hos venner og slektninger og slitt bukser og sko til de er hullete, så har en råd til eget krypin.

Når en i stedet velger seg ting, ferier og god mat? Vel - da mangler man sparedisiplin. Det over er normalen, og før eller siden kommer den tilbake, også til Norge. For det vil bli tight i økonomien om få år. Dette er de gylne dagene - nyt dem.

 

Til ts: folk flest ignorerer det faktum at boligprisen alltid synker av en grunn. Den grunnen er som oftest at ting har gått til helvete. Joda: du kan sikkert få deg en billig bolig. Men vil du egentlig ha den, når grunnen til at den er billig er at arbeidsplassene har forsvunnet og stedet den ligger på er fraflytningstruet? Hva skal en med hus når det ikke er boende der..

Anonymkode: b0e74...413

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fremdeles mulig for alle med sparedisiplin å få seg bolig. Problemet er at antallet mennesker med så mye som en vag forståelse av hva "sparedisiplin" betyr har sunket kraftig siden 80- og 90-tallet.

 

Sparedisiplin er når du faktisk forsaker ting for å få noe annet. Det er for eksempel ikke normalt for en student å ta i en ny gjenstand (med mindre den er en gave). Det er ikke normalt for en student å ha ny pc, bukse, jakke eller møbler. Dem arver man eller kjøper brukt. Når man starter jobbe så kjøper man inn en basic garderobe og oppgraderer det aller mest nødvendige, og så fortsetter man som før med de brukte møblene sine og den gamle pc-en en har arvet fra sin far. Og så, etter en 4-5 år i arbeidslivet, der en har feriert gratis hos venner og slektninger og slitt bukser og sko til de er hullete, så har en råd til eget krypin.

Når en i stedet velger seg ting, ferier og god mat? Vel - da mangler man sparedisiplin. Det over er normalen, og før eller siden kommer den tilbake, også til Norge. For det vil bli tight i økonomien om få år. Dette er de gylne dagene - nyt dem.

 

Til ts: folk flest ignorerer det faktum at boligprisen alltid synker av en grunn. Den grunnen er som oftest at ting har gått til helvete. Joda: du kan sikkert få deg en billig bolig. Men vil du egentlig ha den, når grunnen til at den er billig er at arbeidsplassene har forsvunnet og stedet den ligger på er fraflytningstruet? Hva skal en med hus når det ikke er boende der..

Anonymkode: b0e74...413

Skal ta det punkt for punkt:

Nei, det er ikke lenger mulig for alle med sparedisiplin å få seg bolig. Det kommer an på hvor man ønsker å bosette seg, men på et mer sentralt sted har prisstigningen vært høyere enn det mange klarer å spare de siste årene. I tillegg har lånekravene også bli skjerpet underveis. 

Selvfølgelig monner det litt å spare inn på klær og møbler og overta dem brukt. Men det er jo en del som gjør det også, så ser ikke poenget ditt her. Det er ikke alle som drar på fire ferier i året, kjøper nytt og spiser ute. Uansett er det vanskelig å kompensere for 100-150K i boligprisstigning i året - siden 2009 da jeg kjøpte mitt sted, så har det steget fra ca 1.7 til 2.7 mens lønnsnivået overhodet ikke har hatt samme utvikling. For mange med normal eller litt lavere lønn skal det mye til å spare 100-150K i året. 

Selvsagt synker den av en grunn, de som da har egenkapital går likevel inn i markedet, hvorfor skulle man ikke gjøre det? At arbeidsplasser har forsvunnet er selvsagt trist, men man lar selvsagt ikke muligheten til å få seg betraktelig billigere bolig slippe mellom hendene. (Da snakker jeg om rimelig sentrale steder, ikke fraflyttede steder i gokk). Det er jo mye bedre å gå inn på et lavere nivå slik at man har mye mer å gå på om man selv mister jobben. Jo høyere du går inn, jo verre kan konsekvensene treffe deg med tanke på rentenivå, jobbsikkerhet, inflasjon osv. Det er ikke uten grunn at de som kjøpte leilighet på løkka til 500K i 1996 sitter meget godt i det i dag, også selv om de skulle miste jobben. 

Anonymkode: 20baf...f1f

[AnonymBruker]

Men hvis banken ikke vil gi deg lån i dag pga du ikke oppfyller EK krav eller ikke kan betjene et lån, så lar ikke dette seg nødvendigvis løse av et boligkrakk. Joda, forsvinner 20% av verdien på en bolig blir den såklart billigere. Men med et billigere boligmarked så følger det ringvirkninger som vil påvirke din egen økonomi. Jeg sier ikke at ingen kan tjene penger i et dårlig marked - såklart finnes det noen av dem, men å tro at et boligprisfall er utelukkende positivt for en selv er jo ingenting annet enn naivt. 

Anonymkode: 2256c...a40

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis banken ikke vil gi deg lån i dag pga du ikke oppfyller EK krav eller ikke kan betjene et lån, så lar ikke dette seg nødvendigvis løse av et boligkrakk. Joda, forsvinner 20% av verdien på en bolig blir den såklart billigere. Men med et billigere boligmarked så følger det ringvirkninger som vil påvirke din egen økonomi. Jeg sier ikke at ingen kan tjene penger i et dårlig marked - såklart finnes det noen av dem, men å tro at et boligprisfall er utelukkende positivt for en selv er jo ingenting annet enn naivt. 

Anonymkode: 2256c...a40

Enig! De som evt. Skor seg på et boligprisfall er gjerne de som har penger å plassere, ikke de som allerede i dag sliter med å komme seg innpå...

Anonymkode: 88848...533

[Gjest Blondie65]

Hvis det kommer et boligkrakk - noe som er noe annet enn en utflating - må jeg minne om at dette ofte følges av en høy rente. Det vil si at hvis boligen du har lyst å kjøpe faller i verdi fra 3.000.000 til 1.500.000 og dermed får et egenkapitalkrav på 225.000 så må du fremdeles ha de kr 225.000 samt at du må betjene et boliglån med skyhøy rente. I 1989-1992 snakker vi om rente til 12 %. Hva tror dere det gjorde med kjøpekraften og muligheten til å betjene - for ikke å snakke om muligheten til i det hele tatt å få lån?

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis banken ikke vil gi deg lån i dag pga du ikke oppfyller EK krav eller ikke kan betjene et lån, så lar ikke dette seg nødvendigvis løse av et boligkrakk. Joda, forsvinner 20% av verdien på en bolig blir den såklart billigere. Men med et billigere boligmarked så følger det ringvirkninger som vil påvirke din egen økonomi. Jeg sier ikke at ingen kan tjene penger i et dårlig marked - såklart finnes det noen av dem, men å tro at et boligprisfall er utelukkende positivt for en selv er jo ingenting annet enn naivt. 

Anonymkode: 2256c...a40

Påstår selvfølgelig ikke at alle som i dag ikke får kjøpt kan kjøpe hvis det kommer et krakk, men det er som regel en del yrkesgrupper som ikke rammes i samme grad ved en mer alvorlig krise i økonomien. De som fortsatt har en viss betjeningsevne trenger ofte bare tungen på vektskålen for å kunne kjøpe, og en prisreduksjon på nettopp 20% kan være nettopp det de trenger. 

Anonymkode: 20baf...f1f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Hvis det kommer et boligkrakk - noe som er noe annet enn en utflating - må jeg minne om at dette ofte følges av en høy rente. Det vil si at hvis boligen du har lyst å kjøpe faller i verdi fra 3.000.000 til 1.500.000 og dermed får et egenkapitalkrav på 225.000 så må du fremdeles ha de kr 225.000 samt at du må betjene et boliglån med skyhøy rente. I 1989-1992 snakker vi om rente til 12 %. Hva tror dere det gjorde med kjøpekraften og muligheten til å betjene - for ikke å snakke om muligheten til i det hele tatt å få lån?

Poenget er at det forsatt er en del mennesker med normal eller god betjeningsevne i et sterkt fallende marked, også selv med en solid økning av renta. Det er gjerne disse som får kjøpt seg inn hvis leiligheten faller sterkt i pris. 

Og det er uansett bedre å kjøpe seg inn på et lavere nivå, for det er jo som regel ikke bare for de som har kjøpt renta stiger, den stiger over hele fjøla. Det er således mye verre å betjene 3 mill med 12% rente enn 1.55 mill, i tillegg vil den som kjøpte seg inn før fallet være i en situasjon der lånet har høyere verdi enn markedsverdien på bolig slik at man fortsatt sitter igjen med stort restlån selv om man skulle selge og realisere alle verdier i boligen. Det er vel omtrent noen av de dårligste kortene man kan få på boligmarkedet. Jada, inflasjon vil "spise" opp denne høye låneverdien etterhvert også, man man står uansett relativt mye dårligere til enn de som kjøpte seg inn for 1.5 mill. I tillegg har man ingen garanti for noen høy inflasjon over natta. 

Anonymkode: 20baf...f1f

[AnonymBruker]

På 19.5.2017 den 10.50, Aragorn II Elessar skrev:

Jeg tror egentlig det ville vært mindre problemer og folk hadde akseptert at ikke alle kan bo midt i sentrum.

Det er en karikatur at alle vil bo i sentrum. Oslo strekker seg laangt ut over sentrum, og utkantstrøkene har dels hatt av den største økningen de siste årene. 

Anonymkode: ddd2d...f93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er en karikatur at alle vil bo i sentrum. Oslo strekker seg laangt ut over sentrum, og utkantstrøkene har dels hatt av den største økningen de siste årene. 

Anonymkode: ddd2d...f93

Enig i den. Ser f. eks. at det flere steder på hjemstedet mitt er nesten like dyrt som i Oslo! Enkelte leiligheter er faktisk også like dyre som en man finner på Grünerløkka. 

Anonymkode: 20baf...f1f

[Gjest Aragorn II Elessar]

1111

Endret 20. mai 2017 av Aragorn II Elessar

[Gjest Blondie65]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er at det forsatt er en del mennesker med normal eller god betjeningsevne i et sterkt fallende marked, også selv med en solid økning av renta. Det er gjerne disse som får kjøpt seg inn hvis leiligheten faller sterkt i pris. 

Og det er uansett bedre å kjøpe seg inn på et lavere nivå, for det er jo som regel ikke bare for de som har kjøpt renta stiger, den stiger over hele fjøla. Det er således mye verre å betjene 3 mill med 12% rente enn 1.55 mill, i tillegg vil den som kjøpte seg inn før fallet være i en situasjon der lånet har høyere verdi enn markedsverdien på bolig slik at man fortsatt sitter igjen med stort restlån selv om man skulle selge og realisere alle verdier i boligen. Det er vel omtrent noen av de dårligste kortene man kan få på boligmarkedet. Jada, inflasjon vil "spise" opp denne høye låneverdien etterhvert også, man man står uansett relativt mye dårligere til enn de som kjøpte seg inn for 1.5 mill. I tillegg har man ingen garanti for noen høy inflasjon over natta. 

Anonymkode: 20baf...f1f

Det hjelper ikke å ha normalt god betjeningsevne når det eneste lånet du kan få har 12 % rente - fordi renten spiser opp betjeningsevnen din. Selvsagt er det bedre å kjøpe en bolig til 1.5 enn den samme boligen til 3 mill. - men det hjelper ingenting hvis du ikke får lån.

Altså jeg er ikke tilhenger av at det å kjøpe bolig blir for de få og spesielle og jeg tror heller ikke eventyrveksten vil fortsette i all evighet.

Men det er nå engang slik at i sentrale strøk er det bedre kollektivtilbud til jobb og det er derfor folk vil bo der. Derav press på de mer sentrale strøk. I Bergen og omegn har denne effekten smittet til langt utenfor kommunegrensene mot vest. Grunnen er mangel på boliger der folk vil bo. Nå er det en enorm utbygging overalt og på et eller annet tidspunkt blir markedet mettet og prisene flater ut. Foreløpig er det ikke noe tegn til dette - selv om journalistene i diverse aviser prøver seg på å prate prisene ned.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om ikke ganske mange av dem som tror alt blir enklere med et boligkrakk ikke opplevde starten på 90-tallet.

Ting har en evne til å henge sammen, og bratt nedgang i boligpriser henger tett sammen med bratt stigning i ledighet, kraftig redusert inntjening for bankene og dermed en bratt økning i rentenivå.

De av oss som beholdt jobben gjennom 90-tallet, og som ved et lykketreff kjøpte i starten på 90-tallet, ser dette. Men, var man ikke der og opplevde det, så forstår jeg at det ikke er like lett å se hele bildet.

Anonymkode: ee81a...1a6

[Gjest Blondie65]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om ikke ganske mange av dem som tror alt blir enklere med et boligkrakk ikke opplevde starten på 90-tallet.

Ting har en evne til å henge sammen, og bratt nedgang i boligpriser henger tett sammen med bratt stigning i ledighet, kraftig redusert inntjening for bankene og dermed en bratt økning i rentenivå.

De av oss som beholdt jobben gjennom 90-tallet, og som ved et lykketreff kjøpte i starten på 90-tallet, ser dette. Men, var man ikke der og opplevde det, så forstår jeg at det ikke er like lett å se hele bildet.

Anonymkode: ee81a...1a6

Jeg var arbeidsledig og leide på det tidspunktet. Takk og lov at jeg ikke hadde hatt råd til å kjøpe over evne like før det smalt. Siden tok det åtte år til før vi som ektepar kunne kjøpe og nye ti år før jeg som skilt kunne kjøpe alene etter at vi -  grunnet skilsmissen - måtte selge med tap (fordi det hastet).

[AnonymBruker]

1 time siden, Blondie65 skrev:

Jeg var arbeidsledig og leide på det tidspunktet. Takk og lov at jeg ikke hadde hatt råd til å kjøpe over evne like før det smalt. Siden tok det åtte år til før vi som ektepar kunne kjøpe og nye ti år før jeg som skilt kunne kjøpe alene etter at vi -  grunnet skilsmissen - måtte selge med tap (fordi det hastet).

Det er først i ettertid det er enkelt å se tilbake og kunne vite hva som skjedde. Noen av oss hadde litt "flaks" - for å bruke det ordet - da vi kjøpte. Dette siden nedturen hadde startet. Men ingen av oss kunne vite hvor dypt den nedturen ville føre mange. Hadde de visst det så hadde de kanskje gjort andre disposisjoner under jappetiden. Det er ikke godt å vite siden etterpåklokskapens klare lys ikke alltid gjør det like lett å se hvilke valg som faktisk var mulige, bare hvilke man på trygg avstand mener man burde tatt. At noen av oss hadde "flaks" og andre hadde "uflaks" kunne ingen vite der og da. Med unntak av aksjemillionærer med børstraktor og navnet sitt gravert på champagnetavlen på Barokk så hadde folk flest helt normale boliger. Og folk må bo et sted. Telt i Birkelunden er j**lig kaldt om vinteren. Leiemarkedet var heller ikke spesielt gunstig. På en inntekt kunne du glemme å kjøpe så mye som en 1-roms på Carl Berner.

Poenget er at ting henger sammen. Et krakk vil ikke bare ramme boligmarkedet. Det vil være et resultat av flere omstendigheter og faktorer. En justering/utflating vil ikke være et resultat av like drastiske omstendigheter, og normalt sett heller ikke gi like smertefulle konsekvenser for like mange. 

Når det er sagt så er det verd å bruke 2 sekunder på å minnes at ingen trær vokser inn i himmelen, og at skulle det skje et krakk så kommer krakkene brått og egentlig ganske uventet for folk flest.

Selv håper jeg ikke det kommer et krakk, fordi man kan jo bare se til de kommunene hvor majoriteten av befolkningen har vært sysselsatt i oljeindustrien. Boligmarkedet der har vel være nesten ikkeeksisterende de siste årene etter at nedbemannings- og permisjonsbølgen slo innover land med sine ringvirkninger.

Anonymkode: ee81a...1a6

[AnonymBruker]

På Friday, May 19, 2017 den 10.49, AnonymBruker skrev:

Tror folk at prisen på boligen er eneste faktor for å komme seg inn på boligmarkedet? 

Ved et krakk, hvor boligmarkedet står i fritt fall og gjeldsveksten til det norske folk skyter i taket (sett i forhold til formue), hvorfor tror folk som står utenfor boligmarkedet idag at det vil bli enklere å komme inn? Har man helt glemt hva dette vil si for norsk økonomi? Hva som skjer med arbeidsledigheten, bankenes vilje til å gi ut lån i et risikofylt marked, styringsrenten, kronekursen og inflasjonen? For ikke å snakke om selvmordsraten, familier i oppløsning mm. 

Anonymkode: 2256c...a40

Du er inne på noe viktig og vesentlig. Jeg vil tro det er "drømmetenkning" fra enkelte når de håper på å et prisfall for å komme seg inn på boligmarkedet. 

Anonymkode: 01c82...c98

[Zienna]

Svaret er enkelt.  Om man får 2,5% i lønnsøkning, sparer på bankkonto til 2-3 % rente, og boligprisen samtidig øker årlig med 8-12%...  Man trenger ikke å være økonom for å se at om boligprisen falt, så kunne sparingen være noe verd. 

Jeg synes det er ille at regjeringen har en boligpolitikk som gjør det vanskelig for unge å etablere seg med egen bolig.  For dette handler om boligpolitikk!