AnonymBruker Skrevet 18. mai 2017 #1 Skrevet 18. mai 2017 Vi har et lite barn, og ingen nettverk rundt oss av familie som kan passe barnet . Vi har flere venner , men de har egne barn og opptatt med sitt. Det tærer på forholdet og aldri kunne ta seg en middag /kino sammen.. Alle rundt oss får hjelp av familie og det er sårt at vi aldri får noe som helst hjelp, da vår situasjon er ganske vanskelig. Ofte føler jeg behov for å komme ut av mamma boblen,ha det gøy og gjøre noe annet enn baby ting. Da gir mannen meg dårlig samvittighet og mener jeg feks prioriterer å drikke vin med venninder , dra på shopping,kino o.l som jeg veldig sjeldent gjør... Den gangen jeg spør eller nevner jeg skal noe, er det alltid en negativ kommentar eller et sp.mål når han selv kan gjøre det samme. Jeg er åpen flr at det skal gå begge veier , men den ene av oss blir jo alltid hjemme , da vi aldri kan gå ut begge to.. Det er en blanda følelse av å være sliten og kanskke ville være hjemme, men det er jeg alltid så jeg ønsker å koble ut med andre innslag også.. Føler en liten frihet ved feks drikke vin hos en venninde, slippe å tenke på bekymringer og slippe våken nettene jeg alltid tar alene hjemme.. Er dette dårlig av meg ? Føler ofte at mannen ikke unner meg noe som er koselig , at han blir sjalu over å selv ikke kunne være med å ha det morro , litt " dersom du skal ha det gøy, skal jeg også" holdning!! Sårende og irriterende.. Hver gang jeg gjør noe , ringer han hele tiden eller gir meg dårlig samvittighet med disse kommentarene , eller det blir alltid dratt opp ved neste krangel.. Jeg foreslår ofte at han kan gjøre ting med sine kompiser, men han gidder ofte ikke eller så vil han ha kompiser hjem til seg , og når barnet er her passer det seg ikke alltid.. feks om de sksl drikke øl.. Er jeg helt på bærtur eller er det dårlig holdning fra mannen?? Anonymkode: ec508...4a5
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2017 #2 Skrevet 18. mai 2017 Jeg synes ikke du er på bærtur. De fleste av oss ønsker litt avlastning av og til. Jeg synes det er viktig å kunne koble ut av og til, da har jeg mer energi til barnet mitt de andre dagene. Har forresten en samboer med en noe lik holdning som din. Han forventer at jeg skal ha barnet hele tiden. Klager på ting gjør han støtt og stadig, men stille opp eller gjøre noe med tingene selv orker han ikke. Er såpass lei av dette nå at vi kommer til å flytte fra hverandre i løpet av kort tid. I praksis er jeg jo allerede alenemor.. Anonymkode: d42af...7ea 5
Biloba Skrevet 18. mai 2017 #3 Skrevet 18. mai 2017 Du skriver ikke noe om hvor ofte du forlater hjemmet og familielivet. Er det veldig ofte, mens partner sitter igjen alene med babyen, er det ikke rart at han blir frustrert. 3
vår-barn Skrevet 18. mai 2017 #4 Skrevet 18. mai 2017 Jeg tror dere ville hatt godt av litt alenetid. Hva med å reise dit dere har familie og ta en kinodate der? Evt. få besteforeldrene til å komme på overnatting til dere? Viktig for parforholdet at man pleier det også, spesielt i småbarnstiden. Vær åpne med hverandre og unn hverandre litt pusterom. Det tjener dere alle 3 på.
Gjest GoldenLioness Skrevet 19. mai 2017 #5 Skrevet 19. mai 2017 Det er viktig å ikke kún være mamma. Man er også en person med behov for å dyrke egentid, interesser og være med venner. Så lenge det ikke er snakk om å fly på byen hver helg så har man godt av å komme seg litt ut. Venninnekvelder iblandt er også innafor. Ungen sover fra 19 så etter det kan en gjøre sine egne greier. Man må finne en balanse mellom foreldrerollen, kjæresterollen og det å kun være seg selv.
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2017 #6 Skrevet 19. mai 2017 Skaff dere barnevakt, fast f eks en gang i uken, eller det som passer dere. Mange ungdommer som vil tjene noen kroner. Da jeg var ungdom, så passet jeg tre barn under seks år(de har 6, 3 og 1) i helger når foreldrene skulle ut og finne på noe. Barns hadde det bra, virka som de likte å ha barnevakt. Anonymkode: 4320d...3c2 2
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2017 #7 Skrevet 19. mai 2017 Barnet er for lite til å ha ungdom til barnevakt.. Anonymkode: ec508...4a5
Hactar Skrevet 19. mai 2017 #8 Skrevet 19. mai 2017 Vi har sjelden anledning til å gjøre noe sammen, men det går fint fordi vi unner hverandre "utetid" uten å klage. Så jeg tenker dere bør ta en alvorsprat om hvordan dere skal organisere dere. Tiden hjemmefra mister mye av sin oppkvikkende effekt dersom man må forholde seg til at partneren hjemme sutrer. På den annen side synes ikke jeg det er noe i veien for at mannen får besøk hjemme selv om de vil ta et par øl. Vil ikke ha grøftefyll og full fest med baby i hus, men jeg synes det er ekstra kjekt dersom mannen og kameratene velger å ha spillekvelden hjemme hos oss. Da får jeg litt selskap også, selv om det er mannens "utekveld". 2
mssi Skrevet 19. mai 2017 #9 Skrevet 19. mai 2017 Jeg er alenemor til to barn selv, barnefar har de annenhver helg -fre-mandag. Kan selv kjenne på behovet for å dyrke noe mer enn bare det å være mamma og i leder jobb, det har jeg løst ved at vi har en fast barnevakt som barna har kjent i to år, de digger barnevakten og det er en fryd for de når hun er hos oss. Jeg vil varmt anbefale å kjøpe dere litt frirom så fremst barnet slår seg til ro dersom det våkner om kvelden. Du er forresten ikke en dårlig mor fordi du er ærlig og erkjenner at det er behov utenfor mor/barn boblen, det er bare sånn det er, det vil nok fortsett å være slik også - spesielt i tiden hvor barna er små. Mamma tilværelsen er helt fantastisk men også rimelig slitsom til tider. Vær snill mot og med deg selv, det bør også barnefar være mot og med deg/dere som par
Outlander Skrevet 19. mai 2017 #10 Skrevet 19. mai 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Barnet er for lite til å ha ungdom til barnevakt.. Anonymkode: ec508...4a5 Jeg begynt å passe på en 3 uker gammel baby i ni og ne når jeg var 13.
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2017 #11 Skrevet 19. mai 2017 26 minutter siden, AnonymBruker skrev: Barnet er for lite til å ha ungdom til barnevakt.. Anonymkode: ec508...4a5 Hvorfor det? Hvor gammelt er barnet? Jeg var fast barnevakt for to barn, en på to år, og en fra 2-3 måneders alder da jeg selv var 13 år. Passet de et par ganger i måneden, da foreldrene dro bort på middag eller lignende. På kveldstid sover jo barnet stort sett, og dere har bare et barn. Anonymkode: 7fcc8...0cf
Sillyline Skrevet 19. mai 2017 #12 Skrevet 19. mai 2017 I småbarnstiden er det ganske normalt at det blir slik. Men dere må kommunisere sammen, og bli enige om når den ene kan få fri. Samt at den andre også må få fri. Slik at det ikke blir noe nag fra verken den ene eller den andre.
Krummelure Skrevet 19. mai 2017 #13 Skrevet 19. mai 2017 Kjæreste-tid er viktig! Skaff en barnevakt, som kan gi dere den muligheten!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå