Min siste reise

[Gjest supernova_87]

Den skuvsenga høres ut som et fint sted. Og med god utsikt! (For deg da, med en kjekk mann som tørker kopper.) 

Synes denne tråden er god på mange måter. Mange som deler flotte (går det an å si det?) tanker om døden og livet, og mange innlegg som får meg til å tenke (enda mer). Det er også så fint å se at så mange tør å gi uttrykk for at de setter pris på, at selv om man er redd for å si feil så sier dem/vi noe likevel. Ser at en del skriver det, og det er det jeg selv sitter med "herlighet ikke si noe feil nå da Rainstorm", for hele situasjonen virker så sårbar. Men så synes jeg det andre skriver blir så riktig likevel, selv om man engster seg for å si noe feil. Det er et tema jeg har vært så lite borti. Det kalles jo det siste tabu. Og jeg setter pris på at du turte og ville og orket å lage denne dagboka. Jeg vet at du i første innlegg kalte den terapi for deg selv, men kan virke som den har blitt ganske terapeutisk for ganske mange andre her inne også. (Igjen) takk for det. At vi får ta del i denne reisen, med å lese dine tanker og også selv få reflektere litt rundt det. 

Håper du får sove litt i natt, og at du og mannen klemmer hverandre godt! 

Hvor er den gruppeklem-smileyen når man trenger den? Får nøye seg med en slik:  

[Blåefioler]

Kjære baremei. Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg, men jeg vil gjerne sende mangen, mangen varme klemmer❤❤❤ Dette er så utrolig urettferdig!❤

[Millia]

Kjære kjære Baremei 💕 Aldri har eit menneske eg aldri har møtt , gjort slikt inntrykk på meg ! Du er i tankane mine heile tida og eg føler ein sorg, som om du var ei god venninne. Det føles heilt forferdelig å sitte her heilt hjelpeløs og ikkje kunne gjere nokon ting! At du ikkje skal få leve lenger, og at gutten din skal miste deg, er så brutalt at det ikkje er til å tru. MEN : FOR ein fantastisk heldig son du har, som har fått oppleve å ha deg som mamma.💕 Sjølv om det vil vere mykje han ikkje hugsar, vil grunnlaget du har gitt han,  vere med han heile livet. Eg trur  også at det er meir enn vi forstår  i dette livet. Eg trur at du faktisk, kjem til å vere med han heile av livet, og at han vil merke at du er der 💕  Ein stor stor klem inn i natta til deg , håpar du får ei god natt uten store smerter 💕

[ennen]

Verden er urettferdig, og ord blir fattige <3 Ønsker deg fine dager sammen med sønnen og mannen din, det blir garantert fine minner han kan ta med seg videre i sitt liv! <3

[Gjest Tsunade]

Varme tanker og masse kjærlighet til deg. baremei

[Tash]

Kjære deg

Bruk energien din på barn, mann, familie og venner. Det er ingen her som forventer individuelle svar  

Ønsker deg en god natt 

[fuerza]

Jeg beundrer deg ❤

 

[Binke]

Jeg har ikke kommentert her tidligere. For som flere andre sier så føles det så viktig å ikke si noe feil. Men nå måtte jeg bare få si at jeg tenker masse på deg. For meg virker du som en person som virkelig har levd og vært til stede i livet - ikke bare eksistert.

Baremei og mange andre her er så flinke til å formulere seg, til å få fram det dere tenker og føler. Jeg synes det er vanskelig. Men i går tenkte jeg noe som jeg skal prøve å få sagt: Du kaller jo dette "din siste reise". Jeg tenker at det å reise er jo fint det, men at etter en stund så er det bare så godt å komme hjem igjen. Komme hjem, kjenne roen, hvile og sove i egen seng. Jeg håper på en måte at døden kan være som å "komme hjem" etter en reise.

Gode tanker og klemmer til deg, Baremei.

[lillsunshine]

Jeg har tenkt mye på deg den siste tiden, selv om jeg ikke kommenterer så aktivt her. Men dette må jeg nesten fortelle. Jeg oppdaget tilfeldigvis på jobb at det er en kopp med de to siste versene av "Skal hilse fra fjellet". Denne har sannsynligvis vært der i fjor sommer da jeg jobbet der, men jeg har ikke lagt merke til den før nå. Det var en veldig merkelig opplevelse å plutselig oppdage den, kom selvfølgelig til å tenke på deg med det samme. Kommer til å tenke på deg hver gang jeg ser den. Du har nok satt dype spor. Jeg vet ikke helt, når jeg så den koppen kom jeg til å tenke på igjen at det er noe mer. Det var liksom for tilfeldig.

Trist å høre om hvor vondt du har det, jeg tenker på deg og håper at du slipper å lide så mye 

Endret 21. juli 2017 av lillsunshine

[Gjest chisandra]

Du er det første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen, du har et solid tak i hjertet mitt - egentlig dere alle 3. Håper du har fått deg litt søvn i natt. 

[Gjest baremei]

5 timer siden, Binke skrev:

Jeg har ikke kommentert her tidligere. For som flere andre sier så føles det så viktig å ikke si noe feil. Men nå måtte jeg bare få si at jeg tenker masse på deg. For meg virker du som en person som virkelig har levd og vært til stede i livet - ikke bare eksistert.

Baremei og mange andre her er så flinke til å formulere seg, til å få fram det dere tenker og føler. Jeg synes det er vanskelig. Men i går tenkte jeg noe som jeg skal prøve å få sagt: Du kaller jo dette "din siste reise". Jeg tenker at det å reise er jo fint det, men at etter en stund så er det bare så godt å komme hjem igjen. Komme hjem, kjenne roen, hvile og sove i egen seng. Jeg håper på en måte at døden kan være som å "komme hjem" etter en reise.

Gode tanker og klemmer til deg, Baremei.

Akkurat dette synes jeg var en veldig fin tanke! Håper det blir sånn! Klem til deg

Akkurat nå er tanken på noe slags liv etter døden ganske slitsomt. Jeg skulle nesten ønske at alt bare ble svart for alltid, akkurat her og nå. Det er nok mest fordi jeg er så lei av å ha smerter og å være sliten hele tiden. Jeg vil være selvstendig, eller ikke være i det hele tatt. Jeg orker knapt å dusje lenger, og det er noe jeg er ganske avhengig av. Dette gjør jo så klart at jeg føler meg ganske ekkel. Jeg føler ikke en gang for å ligge ved siden av Mannen. Ikke orker jeg å gå opp trappen heller. Dette høres kanskje ut som en bagatell, men for meg er det ganske stort. Jeg orker ikke tanken på å ut i solen heller. Jeg som alltid har elsket hvert glimt av sol vi får i den vakre bygda vår... Hvorfor skal man leve om man ikke orker å ut i sola en gang?

[BellaMargitha]

Åh leit å høre at smertene er så dominerende. Og jeg kjenner igjen disse tankene hos min tidligere sambo, det var ufattelig vanskelig for ham å miste sin selvstendighet, bl.a det å sitte i rullestol og ikke kunne gå på toalettet uten hjelp. Det satte store spor hos meg og, det var nesten det verste med at han gikk bort var ikke det at han døde i seg selv (det var ille nok) Men lidelsene han gikk igjennom og leve med det i ettertid. Det hjalp meg å finne et par venninner som hadde vært igjennom lignende i ung alder, de hadde en egen forståelse, det var godt. Blandt annet kunne man ofte oppleve at folk generelt sammenlignet tapet med brudd forøvrig, ikke for å underdrive vanskeligheter ved brudd- Men det er ulike situasjoner med ulike reaksjoner. Desverre kan man ofte bli møtt med litt rare former for forsøk på trøst som ung og enke.. Men håper mannen din slipper det!

Jeg håper og tror utifra hva jeg leser om storfamilien at mannen din blir møtt på en god og omsorgsfull måte. 

Også håper jeg jo såklart på at lidelsene dine blir mildere.. 

[Triviella]

Har lest gjennom hele tråden din, og vet som flere andre ikke helt hva jeg skal skrive.  Men vit at vi er mange som tenker på deg Ønsker deg en så fin kveld og helg som mulig i hvert fall! Her i Kristiansand regner det i dag, så det er innedag her også. 

Takk for at du deler, du setter virkelig ting i perspektiv!

Klem til deg baremei 

[Gjest Blondie65]

Jeg ønsker deg en god natt, @baremei, med ordene til Åge Aleksandersen:

Når mørke no har sænka sæ,
Går æ stillt igjennom rommet.
Å følelsan dæm slit I mæ,
Ka vil fremtida gi?

Å den arven vi har gitt dæ,
Kainn vær tung å ta me sæ.
Vil du spørr oss, vil du last oss?
Vil du kaill det førr et svik?

Sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Når sola jage natta bort,
Så kryp du godt innte mæ.
Å gjømte de tunge tankan,
Dæm æ hadd I går.
I liv og latter spør du mæ,
Om rægne og om sola.
Å svaran som æ gir dæ e it jdæm æ hadd I går.

Å sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Å sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

Sola som gikk ned I kveld,
Ho ska skin førr dæ min kjære.
Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli
Myttji lys å myttji varme.
Tru å håp det kan du få med.
Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

[Gjest baremei]

1 time siden, BellaMargitha skrev:

Åh leit å høre at smertene er så dominerende. Og jeg kjenner igjen disse tankene hos min tidligere sambo, det var ufattelig vanskelig for ham å miste sin selvstendighet, bl.a det å sitte i rullestol og ikke kunne gå på toalettet uten hjelp. Det satte store spor hos meg og, det var nesten det verste med at han gikk bort var ikke det at han døde i seg selv (det var ille nok) Men lidelsene han gikk igjennom og leve med det i ettertid. Det hjalp meg å finne et par venninner som hadde vært igjennom lignende i ung alder, de hadde en egen forståelse, det var godt. Blandt annet kunne man ofte oppleve at folk generelt sammenlignet tapet med brudd forøvrig, ikke for å underdrive vanskeligheter ved brudd- Men det er ulike situasjoner med ulike reaksjoner. Desverre kan man ofte bli møtt med litt rare former for forsøk på trøst som ung og enke.. Men håper mannen din slipper det!

Jeg håper og tror utifra hva jeg leser om storfamilien at mannen din blir møtt på en god og omsorgsfull måte. 

Også håper jeg jo såklart på at lidelsene dine blir mildere.. 

Ja, det er veldig vanskelig. Jeg har vært ganske dårlig idag, med feber og oppkast. Jeg har knapt klart å komme meg opp av sengen på egen hånd. Akkurat nå virker smerte- og kvalmestillende, men jeg merker veldig godt at formen ikke er bra. Jeg orker knapt å holde hodet oppe. Det er nesten sånn at jeg håper det er en ny infeksjon på vei, slik at alt dette kan være over fort. 

Takk for at du deler din opplevelse som pårørende, det er sterkt gjort av deg Jeg tror nok det kan være til hjelp for Mannen å være forberedt på det meste.

[Gjest supernova_87]

Jeg vet ikke hva jeg skal si. 

Så jeg sier bare at jeg tenker på deg og dine. Og sender varme tanker som jeg skulle ønske hadde kraften til å lege. Men jeg er kun et fattig menneske, og mine tanker er kun tanker. Men jeg tenker på dere, og på mannen din og det som kommer for dem. Han er sterk, og du er sterk. 

Jeg kommer til å savne innspillene dine. Du har satt dype spor. Vær god mot deg selv i tankene dine nå. Det er forståelig at du ikke orker mer.

 

[Gjest baremei]

36 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg vet ikke hva jeg skal si. 

Så jeg sier bare at jeg tenker på deg og dine. Og sender varme tanker som jeg skulle ønske hadde kraften til å lege. Men jeg er kun et fattig menneske, og mine tanker er kun tanker. Men jeg tenker på dere, og på mannen din og det som kommer for dem. Han er sterk, og du er sterk. 

Jeg kommer til å savne innspillene dine. Du har satt dype spor. Vær god mot deg selv i tankene dine nå. Det er forståelig at du ikke orker mer.

 

Tusen takk Tanker og klemmer er alt jeg trenger nå

Mannen har faktisk sagt at han kanskje kommer til å bruke denne dagboken til å skrive sine tanker i tiden etter at jeg er borte. Det var ikke noe han ville garantere, men han sa han følte at denne dagboken og deres innspill, tanker, klemmer og gode ord hjalp litt. Det hjelper å vite at man ikke er alene

[Gjest Blondie65]

2 minutter siden, baremei skrev:

Tusen takk Tanker og klemmer er alt jeg trenger nå

Mannen har faktisk sagt at han kanskje kommer til å bruke denne dagboken til å skrive sine tanker i tiden etter at jeg er borte. Det var ikke noe han ville garantere, men han sa han følte at denne dagboken og deres innspill, tanker, klemmer og gode ord hjalp litt. Det hjelper å vite at man ikke er alene

Han er så hjertelig hjertelig velkommen. Vi lover å lytte, klemme og trøste! 

[Månespeil]

Du fine sjel. ❤️ 

[sweety pie]

❤️❤️