Min siste reise

[_Bissy_]

❤️

[Ragnar89]

Masse klemmer på din vei 

[Rainbow]

Jeg har lest hele denne tråden de siste dagene, og du har virkelig hjulpet meg til å få et annet perspektiv på livet. Det er så mange detaljer man henger seg opp i til vanlig. Som man irriterer seg over.. Men som egentlig ikke betyr noe. Det viktigste er at man har hverandre.

Tenker på deg!

 

[vintage]

Du setter dype, dype spor, du altfor unge vakre sjel. ❤️🥀

[MinnieM]

[Mippi]

Det er forståelig at du er sliten nå, men det er vondt å lese at du er så klar for døden. 

Sender dere mange varme tanker 

[Lykkehjerte]

Kjære deg @baremeiHar skrevet til deg før, men har også lyst til å si til deg, at du er bare så visst ikke "baremei", men du er så nydelig og svært så betydningsfull for både meg og mange mange andre!Du har satt dine dype og vakre spor, og gitt et nytt perspektiv på ting og situasjoner som ellers lite har streifet hverdagen!Tårene har trillet mang en gang for deg og dine.Måtte du og dine for alltid omringes av kjærlighet!Tusen takk for alt du har gitt og gir! Ved alt du har delt og deler, har du tilføyd, samt tilføyer noe svært viktig og unikt for meg (og det gjelder helt sikkert for hver enkelt av alle de som har lest dine ord)Tenker mye på deg og dine!Du har min største respekt, du fantastiske @baremei!Det er en stor ære å få ta del i dine tanker!

[Titania]

Det føles så feil å si, men håper du får en rolig slutt og at det blir slik du ønsker

Du har satt spor i mange med din historie, og gitt mange av oss et helt annet perspektiv på livet!

[Tiurleik]

Det er ironisk hvordan man, når man forholder seg til døden, kommer enda tettere på livet.

Bare se i denne tråden, hva folk skriver, ting som man ellers ikke setter nok ord på - hva meningen med livet er, hva som egentlig er viktig, hva som kommer etterpå, hva det betyr å miste, å elske. Vi skyver liksom de store og skumle temaene bort i hverdagens endeløse strøm av jobb, middagslaging, klesvask, ferieplanlegging, fotballtrening. Dødens nærvær gjør også livet veldig sterkt og det vakre i verden veldig tydelig. Ingen av oss vet hvor mange dager vi får her på jorden, men vi er så utrolig heldige som har fått oppleve dens skjønnhet. Det er interessant at når vi snakker om hva vi ville savnet mest, så er det nesten utelukkende ting som familie og tid i naturen som trekkes fram. Mye av det andre vi tror vi "må" gjøre i livet er staffasje, og blekner i betydning når vi konfronteres med innsikten om at livet er høyst midlertidig.

Takk for at du deler, Baremei, og at du åpner et rom for å diskutere og dele med hverandre tanker om disse spørsmålene. Det er godt at tråden er til trøst for deg, og jeg tror den er veldig god for oss andre også, som ikke er i samme situasjon for øyeblikket, men som likevel ikke slipper unna å måtte forholde oss til døden og hva det vil si å ikke ha livet for alltid.

[Vernis]

💜 

[Comeasyouare]

TAKK❤️

 

Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i har gått foran
og kvistet løype for meg
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.

av kolbein Falkeid. 

Du vil finne frem 💕

[Purple Basil]

2 timer siden, Tiurleik skrev:

Det er ironisk hvordan man, når man forholder seg til døden, kommer enda tettere på livet.

Bare se i denne tråden, hva folk skriver, ting som man ellers ikke setter nok ord på - hva meningen med livet er, hva som egentlig er viktig, hva som kommer etterpå, hva det betyr å miste, å elske. Vi skyver liksom de store og skumle temaene bort i hverdagens endeløse strøm av jobb, middagslaging, klesvask, ferieplanlegging, fotballtrening. Dødens nærvær gjør også livet veldig sterkt og det vakre i verden veldig tydelig. Ingen av oss vet hvor mange dager vi får her på jorden, men vi er så utrolig heldige som har fått oppleve dens skjønnhet. Det er interessant at når vi snakker om hva vi ville savnet mest, så er det nesten utelukkende ting som familie og tid i naturen som trekkes fram. Mye av det andre vi tror vi "må" gjøre i livet er staffasje, og blekner i betydning når vi konfronteres med innsikten om at livet er høyst midlertidig.

Takk for at du deler, Baremei, og at du åpner et rom for å diskutere og dele med hverandre tanker om disse spørsmålene. Det er godt at tråden er til trøst for deg, og jeg tror den er veldig god for oss andre også, som ikke er i samme situasjon for øyeblikket, men som likevel ikke slipper unna å måtte forholde oss til døden og hva det vil si å ikke ha livet for alltid.

Dette er et godt innlegg  

Vil bare sende deg en klem, baremei. Det er vanskelig å finne ord nå. 

[Meadow]

❤❤❤

[Gjest baremei]

Tusen takk for alle gode ord, ble helt sjokkert over all responsen da jeg logget inn her i sted Jeg og Mannen har lest igjennom alt, og vi setter utrolig stor pris på at dere tar dere tid til å skrive til oss! Det betyr så mye mer enn dere aner. Vi gråt litt begge to her vi satt i skuvsenga med hunder og katter i et eneste stort kaos. TAKK! Det som er veldig dumt er at jeg ikke har energi til å svare dere alle. Jeg føler at det egentlig er det minste jeg kunne gjort når dere tar dere tid til å skrive til meg. Jeg føler det blir litt upersonlig å bare skrive et sånt innlegg til dere alle, men sånn får det nesten bare bli.

6 timer siden, Elebeger skrev:

Det gjør både vondt og godt å lese i denne tråden, jeg vet ikke helt hva jeg skal si heller... @baremei kommer mannen din til å gi beskjed her inne når.... klarer liksom ikke fullføre den setningen.. håper du får noen gode dager og uker, og at reisen over blir fin❤️❤️❤️

Det kommer til å komme et innlegg jeg har skrevet på forhånd når jeg er død. Jeg kan ikke love at det kommer sammes dagen som det skjer, men dere får beskjed.

[Minlillesky]

10 minutter siden, baremei skrev:

Tusen takk for alle gode ord, ble helt sjokkert over all responsen da jeg logget inn her i sted Jeg og Mannen har lest igjennom alt, og vi setter utrolig stor pris på at dere tar dere tid til å skrive til oss! Det betyr så mye mer enn dere aner. Vi gråt litt begge to her vi satt i skuvsenga med hunder og katter i et eneste stort kaos. TAKK! Det som er veldig dumt er at jeg ikke har energi til å svare dere alle. Jeg føler at det egentlig er det minste jeg kunne gjort når dere tar dere tid til å skrive til meg. Jeg føler det blir litt upersonlig å bare skrive et sånt innlegg til dere alle, men sånn får det nesten bare bli.

Det kommer til å komme et innlegg jeg har skrevet på forhånd når jeg er død. Jeg kan ikke love at det kommer sammes dagen som det skjer, men dere får beskjed.

Vi her inne har forståelse for at du ikke orker å svare alle. Et felles innlegg er veldig fint å få det og 

[Gjest Regn]

Du skal ikke måtte svare alle. Spar på kreftene, kjære.

[Purple Basil]

22 minutter siden, Minlillesky skrev:

Vi her inne har forståelse for at du ikke orker å svare alle. Et felles innlegg er veldig fint å få det og 

Helt enig 

[SiMa]

På ‎18‎/‎07‎/‎2017 den 12.46, baremei skrev:

Tusen takk dere

Jeg har alltid tenkt at det er noe mer mellom himmel og jord enn vi vet om. Derfor tror jeg ikke at alt blir svart når man dør. Det er i hvert fall det jeg håper, at det skal være noe mer. Kanskje jeg treffer favorittene mine igjen en dag. Det gjør jo tross alt godt å håpe på noe sånt. Jeg vet ikke om jeg hadde vært like klar for å dø om jeg ikke hadde trodd at det skjer noe mer etter døden. Det kan være Himmelen, Den andre siden, reinkarnasjon... Ikke vet jeg, men jeg tror det skjer noe mer. Det er nok en del som er uenig med meg om akkurat dette, og kanskje tror jeg at det skjer noe mer kun som en trøst, men jeg har opplevd så mye spesielt knyttet til døden i mine år i helsevesenet at det er vanskelig å tro noe annet.

En annen ting. Vær så snill, ikke skriv til meg om healing og mirakelkurer. I mitt hode er det bare stygt. Jeg vet at ingenting kan hjelpe meg å bli kreftfri i den situasjonen jeg er i, men mange andre i samme situasjon kan få et falskt håp om at de kanskje kan bli friske allikevel. Falskt håp er noe av det værste man kan ha når man skal dø. Jeg tror det er bedre å innse det, og å leve der etter. Det er mitt syn på ting i hvert fall.

Jeg har hatt lyst til å skrive lenge, men det har på en måte vært veldig nære det jeg selv går gjennom/har vært gjennom det siste halve året. Og samtidig helt motsatt. Jeg har vært alvorlig syk, skulle "egentlig" vært død, men er nå på bedringens vei. (Både det å lese det du skriver og skrive selv velter opp en masse følelser i meg, ingen vet hva som feiler meg, om jeg vil bli helt bra, om jeg kan få tilbakefall etc.)

Jeg ga opp. Orket ikke mer. Da fikk jeg "kontakt" med mannen min, han bønnfalt meg om å komme tilbake. Jeg følte en enorm ro og lettelse, møtte en person jeg mistet for mange år siden og som alltid var en viktig støtte for meg. Jeg var trygg, kunne slappe av, puste ordentlig. Noen uker senere fortalte mannen min om en merkelig opplevelse, jeg hadde vært i ferd med å dø, sagt farvel og "jeg elsker deg" for siste gang. Han klarte ikke la meg dra, tryglet meg om å bli, for hans skyld.

 

*****

Det er noen dager siden jeg begynte på dette svaret. Eller, jeg ombestemte meg, slettet det og gikk videre til neste dag. (Pleier å avslutte dagen med en titt innom deg, du har gjort stort inntrykk.) Det ble for nært og personlig, det jeg begynte å skrive. Det er mange tanker og følelser jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med, og de kommer fossende når jeg skriver dette. Og hvorfor skal jeg plage deg med min historie? Jeg overlevde faktisk, noe du ikke kommer til å gjøre.

Jeg har lenge tenkt på at jeg skal skrive noe til deg, men det er vanskelig. Hva skal jeg skrive? Hva vil gjøre livet og denne siste reisen bedre for deg? Hva om jeg legger sten til byrden? Det du og dere går gjennom er tøft, og jeg vil ikke sitte på den andre siden av pc-skjermen og gjøre dine siste dager verre. Jeg har hele tiden tenkt "det er fortsatt tid". Upassende nok, I en dagbok du har viet til din siste reise. Til de siste månedene, ukene og dagene før du dør. I dag leste jeg at du kjenner deg svakere, kjenner at slutten nærmer seg, at du rett og slett lengter etter døden. Og det kan jeg forstå, jeg gjorde det selv. Og det gikk opp for meg, "I morgen" kan være for sent.

Det jeg vil si er at jeg synes du er HELDIG. Du har familie som er glad i deg, som stiller opp og tilbringer tid sammen med deg, selv i denne skremmende situasjonen. For det er vanvittig skremmende. Og det hadde vært "enkelt" for de rundt deg å la seg oppsluke av sin egen travle hverdag for å slippe å ta innover seg det som er i ferd med å skje. Du er FLINK (kommer ikke på noe bedre ord). Du har beholdt det gode humøret og pågangsmotet inn i det siste. Selvfølgelig har det vært tårer, sinne, angst og fortvilelse, men det har ikke fått dominere dine siste dager. Du er MODIG. Du ser døden i øynene. Du er åpen om alle følelsene det vekker i deg. Du lar oss, både fremmede her på kg og familien rundt deg ta del i det som skjer. Det hadde vært "enkelt" å bare trekke seg inn i deg selv og holde alle andre ute. Jeg BEUNDRER deg.

Været i Trøndelag er ikke alltid solskinn, så jeg håper du i dine siste dager/uker/måneder også finner glede i å høre regnet tromme mens du sitter i skuvsengen med mann, barn, katter og hunder rundt deg og nyter en kopp kakao, gjerne med krem, og skolebrød.

Hadde jeg bodd nærmere skulle jeg lagd pavlova og tatt med til deg, men jeg er sikker på at de som er rundt deg lager det med en gang hvis de får nyss om at du har lyst på det. :-)

¨PS: Jeg tok en kaffekopp "med" deg tidligere i dag. Jeg satt og leste i tråden din om at både du og mannen din gjerne skulle invitert alle som har skrevet her på en kopp kaffe, da mannen min kom med en kopp til meg. Det var veldig hyggelig, en merkelig nærhet som jeg aldri tidligere har følt over nett.

[BellaMargitha]

Har 100% forståelse for at du ikke har krefter til å svare hver og en! Tenk på deg selv og spar energien til dine nærmeste! Ønsker deg alt godt! 

[Felixa]

God natt, kjære deg. Håper du får sove godt i natt.