Barnefar som ruser seg

[AnonymBruker]

Faren til min datter har tidligere vært misbruker. Dette nevnte han aldri til meg da vi møttes, nei. Noen hadde meldt i fra til BV da de fikk høre han skulle bli far, og det ble satt i gang testing. Kan vel trygt si jeg var relativt knust den perioden, førte meg veldig ført bak lyset. Dette ble holdt gående i ett år, før alt ble henlagt da prøvene var rene og det var snakk om to år før han møtte meg problemene han todligere hadde hatt var ett tema. Så jeg, og alle, slo oss til ro med at dette bare var "tenåringsdriv". 

 

Nå er datteren vår fire år, og da jeg skulle levere henne for samvær for tre uker siden satt han der ruset. Jeg behøver vel ikke gå nærmere inn. Jeg kontaktet politiet og barnevernet på flekken, og helvette brøt løst. Jeg får jo ikke innsyn videre hva som skjer akkurat nå, men han har midlertidig nå som saken holder på ikke rett på samvær. Så klart. 

 

Mitt spm er, skal jeg si dette til moren hans? Eller skal jeg ikke blande meg...? Har ingen kontakt med dem på vanlig basis, ikke hatt det på mange år. Hun har sendt meg så mange fæle meldinger nå, om hvor horribel jeg er som holder datteren hans unna. Han har med andre ord ikke nevnt noe. Jeg føler meg så nedfor akkurat nå, så maktesløs og trist. Hele familien hans og kompisgjengen snakker så nedlatende til meg, om hvilken drittkjærring jeg er, som holder de fraskilt. Også sitter jeg her med denne stygge sannheten. Ikke vet jeg hva han har drevet på med helgene hun har overnattet der... det er så fælt, så utrolig vondt å tenke på. Heldigvis får jeg god støtte fra BV, men det tærer jo psykisk på når ingen vet hva som skjer. Når alle tror jeg er det sorte fåret, spesielt farmor til min datter...

Anonymkode: f7ea0...5d7

[Sommer96]

Du har garantert gjort det riktige ved å holde datteren din unna, det er ikke bra for henne å være borti noe sånt. Selvfølgelig bør alle barn ha en tilknytning til sin far, men ikke når forholdene er slik. Jeg syns du bør fortelle disse som slenger dritt til deg hvordan det ligger an, det er ikke mer enn riktig at du begrunner hvorfor du har tatt det valget du har. Men jeg syns du ikke bør skrive noe til hans mor med mindre hun fortsetter å sende på ufordragelige meldinger, hold heller avstand ellers. Ønsker deg masse lykke til! Syns du er veldig flink som takler dette, og gjør dette for din datter! 

[AnonymBruker]

Du har absolutt gjort alt riktig i denne situasjonen. Dersom moren hans fortsetter å trakassere deg ville jeg svart som sant var at da du skulle levere jenta på samvær var han ruset, og av hensyn til din datter måtte du melde ifra. Det er tross alt hennes trygghet og sikkerhet når hun er hos far som er viktigst. Jeg ville nok også lagt til at hun er velkommen til å fortsette å ha kontakt med barnebarnet, men da gjennom deg til den dagen far evt. er i stand til å ha samvær igjen. Dersom farmor fortsatt ikke gir seg med trakasseringen, får du gi beskjed om at du anmelder henne dersom det ikke stopper. Dette er fars skyld, ikke din. 

Jeg har forresten en bror som droppet all kontakt med sin datter da hun var 4 år. Moren til jenta og (ste)faren har i alle år tatt oss som har ønsket fra farssiden av familien som har ønsket kontakt med jenta velkommen. Hun har også lagt til rette flere ganger i løpet av årene for at min bror skulle få møte datteren, men han har aldri møtt opp. Selv har jeg feiret bl.a. nyttårsaften sammen med de og den nye mannen hennes sin familie. Likevel sitter de fleste i min familie og kaller moren til jenta for de styggeste ting. Mange av de er overbevist om at det er hun som er den "store stygge ulven" som har nektet samvær, mens virkeligheten er en helt annen. Det toppet seg i fjor når min bror døde og nesten alle ville nekte jenta og moren hennes å komme i begravelsen fordi moren hadde behandlet han så stygt(!).  Det er vel noe med at man gjerne har problemer med å både se og å godta sine "egnes" feil og mangler. I tillegg til løgner fra min bror da. Jenta blir forresten 15 i år, så dette har pågått i over 10 år. 

Anonymkode: 4d700...37a

[FluffyJuggernaut]

Du har gjort alt rett i denne situsjonen, at de oppfører seg så dårlig handler nok mer om at de ikke vet hva som er skjedd. Og jeg syns det er horribelt at han ikke har fortalt til sin familie og omgangskrets hvorfor han ikke kan se datteren sin, og lar deg motta alt sinne. Men noen legger heller skylden på andre for problemene sine, og det er vel lettere å male deg som en vanskelig eks enn å ta ansvar for eget rusmisbruk.

Angående din eks svigermor så hadde jeg kontaktet politiet, hun driver jo med trakkasering. Jeg ville også informert henne om hvilken tilstand du fant sønnen hennes i sist han hadde samvær, og at du er nødt til å tenke på datteren din sin sikkerhet først og fremst.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faren til min datter har tidligere vært misbruker. Dette nevnte han aldri til meg da vi møttes, nei. Noen hadde meldt i fra til BV da de fikk høre han skulle bli far, og det ble satt i gang testing. Kan vel trygt si jeg var relativt knust den perioden, førte meg veldig ført bak lyset. Dette ble holdt gående i ett år, før alt ble henlagt da prøvene var rene og det var snakk om to år før han møtte meg problemene han todligere hadde hatt var ett tema. Så jeg, og alle, slo oss til ro med at dette bare var "tenåringsdriv". 

 

Nå er datteren vår fire år, og da jeg skulle levere henne for samvær for tre uker siden satt han der ruset. Jeg behøver vel ikke gå nærmere inn. Jeg kontaktet politiet og barnevernet på flekken, og helvette brøt løst. Jeg får jo ikke innsyn videre hva som skjer akkurat nå, men han har midlertidig nå som saken holder på ikke rett på samvær. Så klart. 

 

Mitt spm er, skal jeg si dette til moren hans? Eller skal jeg ikke blande meg...? Har ingen kontakt med dem på vanlig basis, ikke hatt det på mange år. Hun har sendt meg så mange fæle meldinger nå, om hvor horribel jeg er som holder datteren hans unna. Han har med andre ord ikke nevnt noe. Jeg føler meg så nedfor akkurat nå, så maktesløs og trist. Hele familien hans og kompisgjengen snakker så nedlatende til meg, om hvilken drittkjærring jeg er, som holder de fraskilt. Også sitter jeg her med denne stygge sannheten. Ikke vet jeg hva han har drevet på med helgene hun har overnattet der... det er så fælt, så utrolig vondt å tenke på. Heldigvis får jeg god støtte fra BV, men det tærer jo psykisk på når ingen vet hva som skjer. Når alle tror jeg er det sorte fåret, spesielt farmor til min datter...

Anonymkode: f7ea0...5d7

Huff, merket du ikke noe mistenkelig med denne mannen og hans venner altså..?

Barnevernet bør følge dere opp og sørge for at faren holdes unna barnet. Barnet vil bare ta skade av å ha en forelder som ruser seg! Stakkars barn da...

 

 

 

Anonymkode: f7698...5f2