Avvist på byen

[AnonymBruker]

Yes, overskriften. Jeg har tidligere vært heldig og dette har aldri skjedd meg før, men det måtte jo skje før eller siden.

Nå er ikke jeg en person som prøver meg på folk som er "out of my league", og dette var en fyr som jeg synes var ganske passende for meg, og det er vel kanskje derfor minnet om avvisningen har satt seg. Jeg er fullt klar over at alle menn har hver sin smak, og at det kan være utallige grunner til at jeg ble avvist.

Likevel klarer jeg ikke å la vær å tenke på det, selv noen uker etterpå. Hendelsen har rett og slett tært litt på selvtilliten, og jeg har nå begynt å tenke på at jeg egentlig ikke er bra nok (JA, jeg vet det er dumt å tenke sånn etter en avvisning, men slik er det altså, så please ta meg seriøst her).

Problemet videre nå er at jeg har begynt å like en fyr fra studiet mitt, som jeg har fått veldig tonen med. Føler egentlig ikke at denne fyren er for bra for meg, både når det kommer til utseende, personlighet, interesser og jobb/studie er vi ganske på bølgelengde. Han er dog litt sjenert, og ikke en som tar mye initiativ, men jeg tør heller ikke initiativet her (noe jeg er vant med å gjøre), fordi jeg helt ærlig er livredd for å bli avvist og skjønne at jeg igjen tydeligvis har prøvd meg på en som er for bra for meg. Minnet om avvisningen henger sterkt i. Er jeg ikke pen nok? Har jeg ikke bra nok personlighet? Er han rett og slett egentlig for bra for meg?

Jeg trenger hjelp og gode ord her! Ble jeg avvist fordi jeg trodde jeg hadde sjans på en som egentlig var for bra for meg? Hvordan takler man avvisning? Bør jeg bare i det hele tatt la vær å prøve meg på han i klassen?:/ Hvordan kan jeg bygge opp selvtilliten igjen? 

Anonymkode: 58448...df6

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yes, overskriften. Jeg har tidligere vært heldig og dette har aldri skjedd meg før, men det måtte jo skje før eller siden.

Anonymkode: 58448...df6

velkommen til den normale verden. 

Anonymkode: 97aa8...358

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe det samme som deg TS. Jeg fant ut at jeg hadde to valg (1) å ta sjansen på å bli avvist og lære meg å leve med at man kan bli det, eller (2) ikke ta initiativ. Håper noen andre her eventuelt har bedre svar til deg.

Anonymkode: 742dc...430

[Inwe]

Om du ikke prøver deg på han hvordan skal du finne ut om han liker deg da? 

Det handler ikke om man er for bra eller for dårlig for noen, det handler om kjemi. Kanskje denne personen som avviste deg hadde noen andre i kikkerten? Kanskje du ikke passet han utseendemessig (kanskje han liker damer som er tjukkere/tynnere, mørkere/lysere, høyere/lavere, større/mindre bryster osv)? Kanskje han ikke syntes fremtoningen din passet? Kanskje det var en kveld for bare gutta? Kanskje han absolutt ikke vil bruke byen som en sjekkearena? Det kan ha med deg å gjøre (at du ikke er hans type, ikke at du er stygg eller dårlig) eller så kan det være en hau av andre grunner som ikke har noe med deg å gjøre. En avvisning har ingenting å si. Jeg har fått mange av de, og mange ja. I dag er jeg samboer med en jeg selv synes er over meg utseendemessig, men han synes jeg er over han også. Vi har rett og slett forskjellig oppfatning.

Endret 18. mai 2017 av Inwe

[Gjest undulater]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yes, overskriften. Jeg har tidligere vært heldig og dette har aldri skjedd meg før, men det måtte jo skje før eller siden.

Nå er ikke jeg en person som prøver meg på folk som er "out of my league", og dette var en fyr som jeg synes var ganske passende for meg, og det er vel kanskje derfor minnet om avvisningen har satt seg. Jeg er fullt klar over at alle menn har hver sin smak, og at det kan være utallige grunner til at jeg ble avvist.

Likevel klarer jeg ikke å la vær å tenke på det, selv noen uker etterpå. Hendelsen har rett og slett tært litt på selvtilliten, og jeg har nå begynt å tenke på at jeg egentlig ikke er bra nok (JA, jeg vet det er dumt å tenke sånn etter en avvisning, men slik er det altså, så please ta meg seriøst her).

Problemet videre nå er at jeg har begynt å like en fyr fra studiet mitt, som jeg har fått veldig tonen med. Føler egentlig ikke at denne fyren er for bra for meg, både når det kommer til utseende, personlighet, interesser og jobb/studie er vi ganske på bølgelengde. Han er dog litt sjenert, og ikke en som tar mye initiativ, men jeg tør heller ikke initiativet her (noe jeg er vant med å gjøre), fordi jeg helt ærlig er livredd for å bli avvist og skjønne at jeg igjen tydeligvis har prøvd meg på en som er for bra for meg. Minnet om avvisningen henger sterkt i. Er jeg ikke pen nok? Har jeg ikke bra nok personlighet? Er han rett og slett egentlig for bra for meg?

Jeg trenger hjelp og gode ord her! Ble jeg avvist fordi jeg trodde jeg hadde sjans på en som egentlig var for bra for meg? Hvordan takler man avvisning? Bør jeg bare i det hele tatt la vær å prøve meg på han i klassen?:/ Hvordan kan jeg bygge opp selvtilliten igjen? 

Anonymkode: 58448...df6

Så ganger du den avvisningen med x antall, hvor i enkelte tilfeller er x uendelig, så ser du hvordan menn har det på byen Skal du virkelig la en eneste avvisning påvirke selvoppfattelsen din? Det ville være veldig trist. Livet handler også om nederlag, før eller siden vil vi alle gå på trynet, det som definerer deg som en sterk person er hvordan du velger å håndtere dette. Skal du trekke erfaring ut av det, eller la deg knekke av det? Vet det ikke høres så lett ut, men det er ihvertfall den innstillingen jeg prøver å forholde meg til her i livet. 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger hjelp og gode ord her! Ble jeg avvist fordi jeg trodde jeg hadde sjans på en som egentlig var for bra for meg?

Kanskje vedkommende du sjekket opp rett og slett ikke var interessert i å bli sjekket opp den kvelden.

Anonymkode: 42029...b75

[AnonymBruker]

Anonymkode: fc400...629

[AnonymBruker]

Huff. Så jævlig. Det er sånne episoder som jeg hører om som er grunnen til at jeg ALDRI sjekker opp.Hørtes fælt ut rett og slett. Det er menn som skal ta den støyten der. Ikke vi kvinner. ALDRI sjekk opp  mannen.De koser og godter seg når de kan avvise. 

Anonymkode: fde8d...22d

[AnonymBruker]

Neimen herregud altså. Frykten for å bli avvist dominerer hos de aller fleste. Men ærlig talt hvorfor la en villt fremmed eller en på studiet ditt som ikke engang kjenner deg i dybden og kan si noe særlig på deg , la definere hvordan du føler om deg selv???!! Man kommer aldri noe sted om man ikke prøver, det gjelder alle områder i livet. Sliter man med skolen så prøver man andre læringsmåter eller til og med andre fag, skal man ut i arbeidslivet og få drømmejobben er man innom ganske mange avslag og steder på veien dit, skal man oppleve kjærlighet og hygge er det så mange mennesker i verden at såklart må man innom mange her også får å finne en det er gjensidig med!

Og hvor overfladisk hadde ikke kjærlighet vært om det var sånn at alle falt for alle som prøvde seg på en? Da hadde det jo ikke vært noe spesielt med et forhold da, hvis det likegjerne kunne vært hvem som helst! 

Skjønner ikke at folk kan ta det så innmari personlig, de som avviser deg kjenner deg jo ikke ordentlig engang!

Javel, søren heller han/hun var ikke interessert, men som med stoffer i kjemisalen får man da heller fortsette å prøve seg frem med andre sammensetninger for å finne den kombinasjonen som skaper en kjemisk reaksjon. Kjærlighet er kjemi, direkte, og ikke en godteribolle du kan velge og vrake favorittene i. 

Anonymkode: 2722c...07e

[sjonkelrolf]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Huff. Så jævlig. Det er sånne episoder som jeg hører om som er grunnen til at jeg ALDRI sjekker opp.Hørtes fælt ut rett og slett. Det er menn som skal ta den støyten der. Ikke vi kvinner. ALDRI sjekk opp  mannen.De koser og godter seg når de kan avvise. 

Anonymkode: fde8d...22d

Vi trenger ikke gi dere oppmerksomhet på byen heller...

[Helvegen]

Bare husk at på arenaer som "byen", tinder osv. er det trynefaktoren som regjerer.(i tillegg til en haug med tilfeldigheter) Når man blir avvist her er det ikke nødvendigvis deg som person, din sjel, din personlighet som blir sett på som manglende. Det som blir avvist er presentasjonen av deg der og da.(Noe som er innenfor din kontroll til å forbedre) Du vet heller ikke hvilken sinnstilstand vedkommende befinner seg i gjerningsøyeblikket heller. Chin up.

[Sykkelkopp]

Gøy når jenter en gang i livet opplever hverdagen til menn og skriver innlegg om det. Bygge opp igjen selvtilliten? Bare innse at du ikke kan få hvem som helst, ingen kan det. Hvem du kan få har ikke bare med utseende å gjøre

 

Glem fyren på byen og prøv deg på han i klassen

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg tar avvisning veldig tungt og personlig, noe som naturlig nok sliter både på selvfølelse og lyst til å prøve å ta initiativ igjen. 

Prøver å tenke at avvisningen kan skyldes mange ting og at det kanskje ikke har noe med meg å gjøre overhodet. Og HVIS det har noe med meg å gjøre, behøver det ikke bety at jeg ikke er bra nok, bare at det ikke klaffet helt med ham. Men det ER vanskelig. Får stadig tilbakemeldinger om at jeg er attraktiv og prøver derfor å fortsette å ta initiativ. Men etter siste avvisning har jeg stort sett tenkt at jeg bare ikke er pen og interessant nok. Det er vondt å gå rundt med sånne tanker om seg selv 😟

Anonymkode: a9af5...2dc