Dama er sur fordi jeg ikke ble med å gikk i tog

[AnonymBruker]

Ok, så i dag eller det var vel noen dager siden, sa jeg at det ikke ble noen 17 mai gåing på meg. Jeg simpelt, hater å gå i 17 mai tog, noe hun har vært inneforstått med i 5 år. Jeg ble med og spiste mat med familien hennes etterpå i stedet.

 

Men i år har vi ett lite barn og da ble det plutselig mega viktig at jeg ble med. Barnet er godt under 1 år og forstår neppe mye av greien. Og jeg har sagt ja til å bli med når barnet er gammelt nok. Hun spurte om jeg ble med til neste år og jeg sa muligens etc. Da ble det enda mer rama og hun mente jeg ikke forstår hvor viktig det er for ett barn.

 

Men uansett, det har vært stor drama i hele dag:s Hun har vært sur fra morgen til kveld, pg av at jeg ikke ble med barnet og resten av fam hennes å gikk i tog. Med stor kjefting og tårer. Jeg har prøvd å bare være rolig og sagt at nå er det nok, det er bare 17 mai. Men ingenting har hjulpet.

 

Er jeg virkelig så urimelig, fordi jeg ikke vil være med? Er det større en julaften? Har ca 0 tradisjon på 17 mai siden jeg var 10 år og syntes det var mer eller mindre mas da også.

Anonymkode: 7de37...326

[Sh999]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, så i dag eller det var vel noen dager siden, sa jeg at det ikke ble noen 17 mai gåing på meg. Jeg simpelt, hater å gå i 17 mai tog, noe hun har vært inneforstått med i 5 år. Jeg ble med og spiste mat med familien hennes etterpå i stedet.

 

Men i år har vi ett lite barn og da ble det plutselig mega viktig at jeg ble med. Barnet er godt under 1 år og forstår neppe mye av greien. Og jeg har sagt ja til å bli med når barnet er gammelt nok. Hun spurte om jeg ble med til neste år og jeg sa muligens etc. Da ble det enda mer rama og hun mente jeg ikke forstår hvor viktig det er for ett barn.

 

Men uansett, det har vært stor drama i hele dag:s Hun har vært sur fra morgen til kveld, pg av at jeg ikke ble med barnet og resten av fam hennes å gikk i tog. Med stor kjefting og tårer. Jeg har prøvd å bare være rolig og sagt at nå er det nok, det er bare 17 mai. Men ingenting har hjulpet.

 

Er jeg virkelig så urimelig, fordi jeg ikke vil være med? Er det større en julaften? Har ca 0 tradisjon på 17 mai siden jeg var 10 år og syntes det var mer eller mindre mas da også.

Anonymkode: 7de37...326

Nei, synes ikke du er urimelig i det hele tatt! Hun høres dramatisk og slitsom ut😳

[Summer lady]

Synes hun er overdramatisk, samtidig tenker jeg hvor mye hadde det kostet deg å gå det toget da? Mange som synes det er sykt kjedelig men stiller opp allikevel. 

[Gjest Snuppi]

Det var tydeligvis veldig viktig for damen din at du kunne delta i feiringen sammen med henne og barnet. Dette er barnets første 17-Mai og deres første 17-Mai sammen som familie. Det handler vel om å gjøre ting sammen som en familie, skape egne tradisjoner og minner sammen. 

 

Endret 17. mai 2017 av Snuppi

[AnonymBruker]

Dette er tydeligvis viktig for henne.  da må du avgjøre da...er det viktigere for deg å slippe selv om det ender med kjefting og tårer? Er det verdt det? Skal du bare kutte ut andre ting som følger med det å ha barn også om du synes det er stress? 

Anonymkode: 4a67a...4e7

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes du er kjip. Hvor mye koster det deg å være med i toget når det er så viktig for kjæresten din? Og når dere til og med har et barn sammen.. Jeg hadde også blitt lei meg hvis kjæresten min ikke kunne gi en innsats for å gjøre 17. mai med barnet vårt fin. Dere er jo en familie, så da er det jo hyggelig å tilbringe nasjonaldagen som en familie også - akkurat som andre høytidelige dager.

Anonymkode: 001c0...594

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du ikke bare kan bli med jeg da, men deg om det. 

Men det jeg uansett vil si er at det er viktigere for barnet at mor er balansert og rolig, og ikke driver sånn passiv-aggresiv manipulering med å bli så sint en helt dag, enn at du blir med i tog. Jeg er overbevist om at det påvirker barnet mye mer negativt hennes oppførsel i dag enn at du ikke var med i tog. 

Anonymkode: be50b...1ef

[Zienna]

Ting blir annerledes når man får barn.  Da må man gjøre mye man ikke selv synes om, men må akseptere, for barnets skyld.  Det kalles foreldreplikter! 

På tide å venne seg til det    

[AnonymBruker]

Kontakt Barnevernet og bestill time på Familievernskontoret i deres kommune.

Anonymkode: f447e...232

[Mann-i-forhold-197]

Hater å gå i tog selv,men hadde det vært meg som hadde den problemstillingen så hadde jeg gått i det toget. Varer ikke lengre enn max en time og det er en liten pris å betale for å få familie ro. 

[AnonymBruker]

Jeg hater også å gå i tog, egentlig å feire hele denne dagen. Men jeg har barn, og har stilt opp hvert eneste år. Noen ganger alene, fordi far ikke gidder. Barnet er nå så stort, at når hun ser gjennom bilder fra da hun var liten legger hun merke til hvorfor far ikke var tilstede. Og jeg må prøve å dikte opp en forklaring, på hvorfor han noen år ikke var med. 

Dette handler om fremtiden, og minner for barnet (og dere som familie sammen). Barnets første 17.mai kommer i fotoalbum, barnet vil kose seg med å se gjennom dette når det blir større, og også som voksen. Jeg elsker bildene fra jeg "gikk" i tog som ettåring med faren min som holdt hendene mine så jeg klarte å holde balansen. 

Anonymkode: f9a3c...401

[AnonymBruker]

Ja, du er virkelig urimelig og oppførselen din er helt på jordet. Alder på barnet og spekulasjoner om hva det får med seg/husker av opplevelsen er helt uvesentlig, her handler det om å skape opplevelser, tradisjoner og minner som vil forme barnet gjennom hele oppveksten. 17.mai er barnas dag - din rolle som pappa er å stille opp for barnet fra dag 1! Stakkars kjæresten din...

Anonymkode: a1690...82b

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer som er lik deg. Han bryr seg ikke noe om tradisjoner. Han har i tillegg sosial angst. 17 mai tog er dermed noe han absolutt ikke vil være med på. Likevel har han stilt opp i hvert eneste barnetog sammen med meg og ungen i fem år nå. Han gjør det fordi han vet at dette er noe som er viktig for meg og barnet. Skal innrømme at det ikke alltid er like morsomt å ha han med på slike ting. I fjor insisterte han på at jeg måtte holde han i hånda hele tiden - mens ungen som da var 4 helst ville gå alene   I år var det en del sutring og klaging fordi han "måtte være med", noe som ødelegger dagen ganske mye Jeg har aldri tvunget han til å være med bare så det er sagt. I det minste forsøker han å stille opp, og det tror jeg er viktig. Det er noe med dette å skape tradisjoner og å stille opp på ting som er viktig for barna. Når det er sagt synes jeg det høres ut som din samboer overreagerer litt. Kanskje hun enda har en del hormoner som gjør henne mer følsom?

 

Anonymkode: d90d6...ae7

[Surreal]

Det spørs egentlig på hvorfor du ikke ville gå i tog.
Siden 17. Mai er en stor dag i Norge, handler det nok mer om at du ikke er der med barnet. Hvis de har sterke familietradisjoner på det, blir nok valget ditt ganske uforståelig for henne. Særlig siden dette er en tradisjon de åpenbart holder på enda. Så du gikk glipp av ditt barns første introduksjon til en sterk familietradisjon, som dama di har tenkt å holde på. Siden det er noe de gjør sammen som familie, kan det nok hende hun overfører sine følelser på barnet og tenker på hvor utrolig sårt det ville vært for henne hvis foreldrene ikke gadd.

Det blir helt sikkert mange sånne opplevelser fremover, både for henne og deg. Når man får barn, så blir det ofte veldig viktig å skulle skape gode minner sammen. Og man tar opp tradisjoner man selv har hatt glede av, da blir det sårt at partneren ikke vil være endel av dette  Eller synes tradisjonen er teit, eller bare dilter med å er muggen osv. 

Hvis dere ikke er bedre på kommunikasjon enn dette, hadde jeg nok vært litt føre var og tatt kontakt med familievernkontoret. Ikke fordi det er noen stor krise på gang, men rett og slett for å få litt hjelp til å avklare forventninger. Finne gode måter å kommunisere på og lære seg hvordan man kan kommunisere rundt disse tingene. 

Som forelder er det utrolig lett å bli opprørt og sår på barnas vegne, hvis vi tror at den andre forelderen ikke gidder å stille opp på noe som er viktig for barna. Når sånne følelser tar overhånd, da spiller det liten rolle om det er et behov barnet faktisk har eller om det er ren innbilning hos den andre forelderen  

[Kalyna]

Jeg synes du burde ha gått i toget. Koster det deg virkelig så mye? Gir det deg ikke en god følelse når du gjør kjæresten din glad? Noen av de fineste bildene jeg har er fra 17. mai da jeg var lita, og jeg skal love deg at barnet kommer til å stusse over at pappa ikke er med på noen bilder. Gå i toget i neste år for barnet, kjæresten og deg selv. Happy wife - happy life. Jeg skal vedde på at hun ofrer mye for deg og barnet - ting som du kanskje ikke engang har tenkt over. Når det er så viktig for henne stiller du opp. Jeg er glad min samboer ofrer seg på de tingene han vet jeg elsker, og jeg gjør det samme for ham. 

[BerntHulken]

På 17.5.2017 den 23.51, Summer lady skrev:

.

Endret 27. november 2017 av stf

[Ild]

Så flott for deg at du stod på ditt, da. Positiv egenskap 

[AnonymBruker]

Ser det skrives om sosial angst her. De som tror det bare er å trosse angsen å stille opp i et folkehav med tusenvis av mennesker er rett og slett ignorante, og på grensen til respektløse. Å ha sosial angst er ingen spøk, og det siste man skal gjøre er å forsøke å tvinge noen til å stille opp et på et arrangement som 17. mai.

Anonymkode: 5b390...4c2

[FluffyJuggernaut]

Jeg liker heller ikke gå i tog, egentlig ikke være ute blandt folk i det hele tatt på 17 mai. Men den dagen vi får barn så vet jeg at sånne ting kommer til å bli forventet. Jeg er enig i at barnet ikke skjønner mye av det nå, men kjæresten din vil tydelig skape minner for familien deres og for henne var det veldig viktig. Så til neste år syns jeg du kan hive deg med når det tydeligvis er så stor sak for henne. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det skrives om sosial angst her. De som tror det bare er å trosse angsen å stille opp i et folkehav med tusenvis av mennesker er rett og slett ignorante, og på grensen til respektløse. Å ha sosial angst er ingen spøk, og det siste man skal gjøre er å forsøke å tvinge noen til å stille opp et på et arrangement som 17. mai.

Anonymkode: 5b390...4c2

Har man så sterk angst at man ikke er i stand til å klare såpass, så bør man jobbe med den angsten før man får barn.

Anonymkode: 10120...f6c