AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #1 Skrevet 17. mai 2017 Han har alltid vært dramakonge , men det har komt seg veldig de siste årene. Han har tendens å sutre elle diskutere hvis han ikke før viljen sin selv om han er snart 12 år gammel. I dag var vi i byen og han og kameraten ble ueninge om noe der han andre sa noe stygt til han. Der han kommer til meg og begynner og grine( høylytt) og jeg prøver å roe ham ned. Han ble helt urasjonnel og uansett hva jeg prøvde griningen tok bare helt av. Folk så på oss og jeg sa at jeg kjører ham hjem. Han nektet å dra hjem, men jeg ga meg ikke. Kjørte ham hjem og kjørte tilbake til byen med småsøsken. Etter et kvarter ringer han og spør om jeg kan hente ham og jeg sier at hvis han vil være med oss så må han gå selv. Og hvis han blir ufin eller sutrete så får han ikke komme. Tar 15 min å gå. Det gikk fint, men jeg føler at jeg begynner å bli veldig sliten av sutringen og jeg håper at han vokser det ut av seg. p.s. Har lovet ham å snakke med foreldre til kameraten og det har vi ordnet opp i. Anonymkode: 2f1bc...68a 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #2 Skrevet 17. mai 2017 Prøvde du å gi ham en klem, og si at det var slemt sagt og at du er glad i ham, og det som ble sagt er helt feil? Det virker som du bagatelliserer hans følelser, og hans "dramatisering" kan være en reaksjon på at hans følelser aldri blir validert. Hvis man er lei seg og blir validert på at "jeg skjønner at du ble lei deg" og får lov til å fortelle om det som var vanskelig så går de vonde følelsene fortere over, man føler seg sett og akseptert og støttet, mens hvis du bare prøver å si "nå må du gi deg, ikke grin sånn her, jeg blir flau" eller hva søren, så er dette nettopp en avvisning og jeg skjønner at man da blir enda mer lei seg. Anonymkode: ee21c...650 35
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #3 Skrevet 17. mai 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han ble helt urasjonnel og uansett hva jeg prøvde griningen tok bare helt av. Hva var uansett det du prøvde? Kan det ha vært at du ble panisk fordi andre så på dere og at du stresset han mer? Jeg tror det var lurt å kjøre han hjem, men han var lei seg, var han ikke? Han trengte egentlig noen som var der og "så" han, at han var lei seg fordi kameraten sa noe stygt til han? Syns kanskje ikke det var helt rettferdig med straffen å bli hjemme og gå selv dersom han ville tilbake til dere... virker litt som dere forlot han? Kan det være at han blir fort sår fordi han følte seg utelatt og utenfor? Fullt mulig jeg leser situasjonen helt feil her, så det er bare spørsmål fra min side, ikke spekulering. Anonymkode: 741cf...220 17
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #4 Skrevet 17. mai 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han har alltid vært dramakonge , men det har komt seg veldig de siste årene. Han har tendens å sutre elle diskutere hvis han ikke før viljen sin selv om han er snart 12 år gammel. I dag var vi i byen og han og kameraten ble ueninge om noe der han andre sa noe stygt til han. Der han kommer til meg og begynner og grine( høylytt) og jeg prøver å roe ham ned. Han ble helt urasjonnel og uansett hva jeg prøvde griningen tok bare helt av. Folk så på oss og jeg sa at jeg kjører ham hjem. Han nektet å dra hjem, men jeg ga meg ikke. Kjørte ham hjem og kjørte tilbake til byen med småsøsken. Etter et kvarter ringer han og spør om jeg kan hente ham og jeg sier at hvis han vil være med oss så må han gå selv. Og hvis han blir ufin eller sutrete så får han ikke komme. Tar 15 min å gå. Det gikk fint, men jeg føler at jeg begynner å bli veldig sliten av sutringen og jeg håper at han vokser det ut av seg. p.s. Har lovet ham å snakke med foreldre til kameraten og det har vi ordnet opp i. Anonymkode: 2f1bc...68a Et barn blir ikke bare " helt urasjonell" av seg selv. Hvis de blir møtt med aksept og forståelse roer de fleste barn seg veldig fort, men er det vant med å bli møtt med lite aksept eskalerer situasjonen. Anonymkode: 29648...271 8
The Kitten Skrevet 17. mai 2017 #5 Skrevet 17. mai 2017 Jeg lurer også på hva du gjorde for å trøste ham? 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #6 Skrevet 17. mai 2017 Og jeg lurer litt på grunnlaget for at prate med foreldrene til de andre, hvis du mener at sønnen din er en urasjonell dramaqueen. Anonymkode: 195b5...6ac 7
Krummelure Skrevet 17. mai 2017 #7 Skrevet 17. mai 2017 Blås i andre mennesker som ser på. De får sove om natta.Noen ganger er lange klemmer uten ord undervurdert. Det er verdt et forsøk. Bare hold rundt ham, til han blir rolig. Ikke si noe. La ham prate seg ut av det. 9
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #8 Skrevet 17. mai 2017 Du bagateliserer jo følelsene hans. "Dramakonge"? Hvem er det som sier sånt om barnet sitt som har behov for veiledning og noen å snakke med? Noen tar lettere til tårene en andre, å da skal ikke foreldrene stå der med pekefingeren å si at hvis du ikke slutter å grine så drar du hjem! Anonymkode: d6157...b6d 16
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #9 Skrevet 17. mai 2017 Hvorfor valgte du å kjøre han hjem? Hvorfor kunne du ikke ha tatt han med et annet sted der kan kunne fått roet seg ned og fått trøst av deg? Det å kjøre hjem et barn som holder på slik er jo en form for straff, vil jeg påstå. Kanskje var alt han trengte en form for trygghet og trøst? Anonymkode: 44049...8db 16
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #11 Skrevet 17. mai 2017 Litt seint å begynne med grensesetting, når ungen er 12 år, synes du ikke? For øvrig er det å grine seg til viljen sin et resultat av feil oppdragelse. Det er faktisk en ting som ungen må ha lært seg. Anonymkode: da555...915 3
Sillyline Skrevet 17. mai 2017 #12 Skrevet 17. mai 2017 Av deg og din sønn er det definitivt du som er drittungen. Slik oppfører man seg bare ikke. 11
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #13 Skrevet 17. mai 2017 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han har alltid vært dramakonge , men det har komt seg veldig de siste årene. Han har tendens å sutre elle diskutere hvis han ikke før viljen sin selv om han er snart 12 år gammel. I dag var vi i byen og han og kameraten ble ueninge om noe der han andre sa noe stygt til han. Der han kommer til meg og begynner og grine( høylytt) og jeg prøver å roe ham ned. Han ble helt urasjonnel og uansett hva jeg prøvde griningen tok bare helt av. Folk så på oss og jeg sa at jeg kjører ham hjem. Han nektet å dra hjem, men jeg ga meg ikke. Kjørte ham hjem og kjørte tilbake til byen med småsøsken. Etter et kvarter ringer han og spør om jeg kan hente ham og jeg sier at hvis han vil være med oss så må han gå selv. Og hvis han blir ufin eller sutrete så får han ikke komme. Tar 15 min å gå. Det gikk fint, men jeg føler at jeg begynner å bli veldig sliten av sutringen og jeg håper at han vokser det ut av seg. p.s. Har lovet ham å snakke med foreldre til kameraten og det har vi ordnet opp i. Anonymkode: 2f1bc...68a Til TS: Jeg synes du gjorde det rette her. Sånn oppførsel bør få konsekvenser, ikke belønnes med kos og klem. Da lærer han ingenting til neste gang... Anonymkode: 54a00...ac9 7
Gjest Axl Rose Skrevet 17. mai 2017 #14 Skrevet 17. mai 2017 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Til TS: Jeg synes du gjorde det rette her. Sånn oppførsel bør få konsekvenser, ikke belønnes med kos og klem. Da lærer han ingenting til neste gang... Anonymkode: 54a00...ac9 Det er jo for helvete den andre drittungen som sa noe stygt sin feil, og så er det sønnen til ts som blir straffet? Håper dette er tull!
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #15 Skrevet 17. mai 2017 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Til TS: Jeg synes du gjorde det rette her. Sånn oppførsel bør få konsekvenser, ikke belønnes med kos og klem. Da lærer han ingenting til neste gang... Anonymkode: 54a00...ac9 Jo, det gjør han. Ved å få kos og klem når han er lei seg så lærer han seg å respektere sine følelser. Han lærer seg at han blir sett og forstått og inkludert. Ved straff og å bli satt utenfor så lærer man at verden rundt er kald og empatiløs, og så lukker han seg inn i seg selv og utvikler depresjon eller så blir han hard og kald og slem mot andre. Anonymkode: 741cf...220 13
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #16 Skrevet 17. mai 2017 3 minutter siden, Bootyhunter skrev: Det er jo for helvete den andre drittungen som sa noe stygt sin feil, og så er det sønnen til ts som blir straffet? Håper dette er tull! Så du mener det er helt greit at en gutt på nesten 12 år hyler høylytt og blir totalt urasjonell selv om mor prøver å roe han ned? Uansett hva mor gjør så tar griningen helt av!! Etter min mening gjør mor helt rett i å kjøre han hjem når ingenting annet nytter. Hadde det vært en treåring så hadde det stilt seg annerledes, men 12 ÅR!!!? Anonymkode: 54a00...ac9 4
Gjest Axl Rose Skrevet 17. mai 2017 #17 Skrevet 17. mai 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Så du mener det er helt greit at en gutt på nesten 12 år hyler høylytt og blir totalt urasjonell selv om mor prøver å roe han ned? Uansett hva mor gjør så tar griningen helt av!! Etter min mening gjør mor helt rett i å kjøre han hjem når ingenting annet nytter. Hadde det vært en treåring så hadde det stilt seg annerledes, men 12 ÅR!!!? Anonymkode: 54a00...ac9 Kanskje finne ut hvorfor han oppfører seg sånn i stedet for å straffe han? Ikke rart han ikke blir bedre når han har ei mor som straffer han for noe som ikke er hans feil!!
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #18 Skrevet 17. mai 2017 3 minutter siden, Bootyhunter skrev: Kanskje finne ut hvorfor han oppfører seg sånn i stedet for å straffe han? Ikke rart han ikke blir bedre når han har ei mor som straffer han for noe som ikke er hans feil!! Mor skriver jo at han alltid har vært dramakonge og at det bare har blitt verre. Gutten har en tendens til å sutre og diskutere for å få viljen sin. I dette tillfelle var det ikke guttens feil, men hans reaksjon som tas ut på mor er helt uakseptabel. Hun prøver å roe han ned, men skrikingen eskalerer. Jeg forstår mors frustrasjon og at hun valgte å kjøre han hjem. Anonymkode: 54a00...ac9 5
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #19 Skrevet 17. mai 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Mor skriver jo at han alltid har vært dramakonge og at det bare har blitt verre. Gutten har en tendens til å sutre og diskutere for å få viljen sin. I dette tillfelle var det ikke guttens feil, men hans reaksjon som tas ut på mor er helt uakseptabel. Hun prøver å roe han ned, men skrikingen eskalerer. Jeg forstår mors frustrasjon og at hun valgte å kjøre han hjem. Anonymkode: 54a00...ac9 Det hele kommer an på hvordan mor prøvde å roe ned gutten, tror jeg. Om hun sto rundt han og var irritert og prøvde å hysje han ned uten å anerkjenne at kameraten faktisk var stygg mot han så skjønner jeg at gutten gråt. Anonymkode: 741cf...220 6
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #20 Skrevet 17. mai 2017 51 minutter siden, AnonymBruker skrev: Til TS: Jeg synes du gjorde det rette her. Sånn oppførsel bør få konsekvenser, ikke belønnes med kos og klem. Da lærer han ingenting til neste gang... Anonymkode: 54a00...ac9 Det handler da søren meg ikke om å BELØNNE med kos og klem, det handler om å validere følelser. Når noen sier noe slemt til deg så er det naturlig å reagere med å bli lei seg. Et barn skal ikke læres å tro at alle negative reaksjoner og uttrykk for følelser skal gjemmes vekk. Det er sunt og bra å slippe følelsene løs og så få støtte på dette, og så gå videre. Å ikke få støtte og hjelp til dette fører til dårlig emosjonelt tilpassede barn og voksne, og man kan slite med sånt i lang tid i voksenlivet. Å bli møtt på en god måte når man er lei seg er svært viktig for barn og deres utvikling. Det handler ikke om å sutre og grine og lage trassanfall, han var LEI SEG fordi noen sa noe STYGT til ham. Anonymkode: ee21c...650 13
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå