Jeg ødelegger det alltid..

[AnonymBruker]

Hei dere! 

Har et lite (stoort) problem som jeg bare må få luftet. Har vært kronisk syk en stund, det vil si en lang stund (7 år, fysisk sykdom), og kroppen har forfalt. I tillegg er jeg så uheldig at jeg har problemer med brystene mine (tubular breasts, Google det) og de er på størrelse med noen druer, mens kroppen er overvektig. Jeg har trukket meg unna gutter og følelser, siden eksen slo opp for to år siden. Føler at ingen skal få lov å bære på den byrden det er å date meg. Så skjedde det som ikke skulle skje, jeg møtte en helt fantastisk fyr på Tinder. Han har alle kvaliteter jeg leter etter. Vi snakket sammen en stund og jeg fikk følelser. Har fortalt han hvordan ting ligger an( eller, bare det at jeg ikke tør ha sex med ham), og han skrev at vi kanskje burde møtes i framtiden når jeg var klar for det. Jeg sa at jeg klarte ikke tanken på å vente og han fant seg en ny, var for betatt. Så jeg slettet han, noe jeg angrer så mye på. Hvordan skal jeg takle dette framover? Kan jeg virkelig stole på noen når de sier at utseendet ikke betyr noe? Jeg har ekstremt dårlig selvtillit, og jeg er for syk til å gjøre noe med det.. Fortjener jeg ikke kjærlighet?  Stor klem fra meg, håpløs jente(23)i sorg

Anonymkode: e4890...96e

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen fysisk sykdom, men psykisk, ptsd etter en barndom jeg ikke unner min værste fiende. Og har et ansikt fult av arr og skjevhet.

Og jeg vet det finnes noen for meg OG OGSÅ for deg. MEN vi må bli glad i oss selv først før noen kan bli glad i oss. 

Jeg jobber med å finne meg en sosial hobby, noe jeg liker og håper at etterhvert finner jeg noen med de samme intr. 

Ettersom du ikke kan holde på (eller kan du?) med fysisk hobby, hva med malekurs, skrivekurs..sjakk, dyr.. 

Jeg selv går til psykolog for ptsd og også selvtilliten som er på bånn. Lære meg å akseptere meg slik jeg er og har blitt. Vanskelig men det går fremover. 

Stor klem til deg ♡

Anonymkode: 46d46...663

[AnonymBruker]

Jeg tror du kan ha godt av å prate med en profesjonell om dette. Dette høres ut som det sitter ganske dyptgående, og det virker veldig overveldende å håndtere på egenhånd. Jeg synes absolutt at du fortjener å føle det bra med deg selv, og at du er så trygg på deg selv at du kan ta hakket videre med en person. 

Anonymkode: 2a0ef...0f3

[aquata]

Klart du fortjener kjærlighet! Og det du fant deg der var slett ikke kjærlighet i mine øyne. Det var en mann som avviste deg fordi du var litt usikker på dette med sex. Om han hadde følt kjærlighet eller noe annet utenom sex, så ville han ha møtt deg uansett. Eller misforstod jeg noe? Du var bare ikke klar til å treffe han? 

 

I såfall vet jeg hvordan du har det. Har selv holdt meg singel helt bevisst i mange år, fordi jeg ville vente til sønnen min blir stor. Nå er han stor, men jeg er så utrent på dette at jeg slett ikke tørr å date. Tror man bare må psyke seg litt opp. Men det er ikke lett. Trøsten er at jeg tror at den dagen du finner en som du er 100% trygg på. Da tørr du