AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #1 Skrevet 16. mai 2017 Litt om meg først: Jeg har prøvd psykolog. Jeg gikk til fastlegen for bare litt over et år siden, fikk henvisning. Ville finne ut om jeg kan ha en diagnose.. jeg er frisk, klarer bare ikke det sosiale helt og oppfylle samfunnets krav. Er 26 år, har ikke høyere utdannelse. Har prød å forbedre karakterene mine 3 ganger, men dette tar jeg meg virkelig ikke råd til før jeg vet at jeg er klar. Jeg kastet meg vel på studier fordi jeg følte meg misslykket når jeg ikke gjorde det. Men dørene mine til studier er direkte låst. det gikk ikke.... jeg fikk meg en jobb jeg trivdes sånn middels med. Fysisk hard mot kroppen i lengden. Jeg har 3 søsken med samme far. Mamma har to yngre barn med en annen mann. Disse to barna er noe helt annet enn meg og min litt yngre bror (denne broren er altså med samme far som min). De to yngste lærer raskere enn gjennomsnittet. De sitter faktisk ikke med lekser omtrent, fordi de tar inn alt på skolen. Karakterene er kjempe gode. Jeg og min helbror var motsatt. Vi brukte vel ca hele kveldene på leksene. Med mye krangling og grining sammen med mamma. Hadde alltid en klump i magen når jeg visste om alle leksene som ventet hjemme. Middels-lave karakterer gikk vi ut med. Samme på videregående. Jeg har 43 i snitt, og det er MED folkehøgskolepoeng og alderspoeng! Min bror har noe lavere. I dag, har jeg fremdeles denne jobben. Han er arbeidsledig. Jeg tenker liksom litt på det, at småsøsknene kommer til å ta pilot, advokat..ja, noe bra utdannelse og jeg skal ikke la missunnelse gå utover forholdet med dem, jeg vet jo bedre, men at jeg føler på min bror og meg i forhold.. min far har barn med to andre kvinner og, og begge er arbeidsledige der og!! Han ene er på nav slik som helbroren min. Hun sliter en del psykisk i tillegg. Jeg er så sint på mamma for at hun fant en far med så dårlige gener! Jeg er sint på meg selv fordi jeg er så svak at jeg lar genene bestemme hva jeg skal klare og ikke! Anonymkode: 3e156...f10
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #2 Skrevet 17. mai 2017 Dette er dessverre ikke så uvanlig, selv om det i ditt tilfellet vil kunne kalles et "mønstereksempel". Det er nok ikke bare gener som teller, også oppvekstmiljøet din far lagde påvirker hvordan genene utvikler seg. Altså er det ikke bare genene, men genene og miljøet som sammen påvirker hverandres utvikling. Så din far har "skyld", men også din mor må ta sin del av ansvaret. Hun kunne forlatt din far på et tidligere tidspunkt slik at dine uheldige gener kanskje kunne utviklet seg annerledes, eller forblitt passive/dvale. Ikke vær så hard mot deg selv, du hadde rett og slett alle odds mot deg. Du hadde liten eller ingen påvirkning på hvordan barndommen og dine viktige formative år skulle utvikle seg, du var helt og holdent prisgitt dine foreldres valg. Se heller hvor du er i dag til tross for din bakgrunn, ikke på grunn av din bakgrunn. Tenk også hvor du kunne vært. Samlet sett høres det ut som om du ikke har det så aller verst. Men det er selvsagt surt å tenke på alt du kunne hatt og potensialet du kunne realisert i deg om alt hadde ligget til rette. Anonymkode: bc9dd...f25 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #3 Skrevet 17. mai 2017 Det er klart at gener og oppvekstmiljø har en stor betydning i forhold til sosioøkonomisk status i voksen alder. Samtidig er det ikke et fasitsvar på hvor du vil havne. Det er da flere som er barn av foreldre som ikke har utdannelse, eller ikke ser den store verdien i det, som ender opp med å gjøre det veldig bra. Det er også flere som har hatt et veldig dårlig miljø i oppvekstfasen som også har kommet ut bra. Det er nok riktig at både du og broren din har kommet litt skjevt ut utdanningsmessig på grunn av gener og miljø, men du er jo ikke helt bundet til dette heller. Det virker som du fraskriver deg alt ansvar for å kunne få et liv du vil være tilfreds med. Det er på tide å bli voksen og se at det på dette tidspunktet er du som har en største innflytelsen på hvordan livet ditt vil bli. Takket være til vi bor i et så godt land som Norge har man mulighet å komme på rett spor med til litt mindre heldig utgangspunkt. Anonymkode: a32e5...762 8
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #4 Skrevet 17. mai 2017 Det kalles sosial arv. Vi som jobber i NAV ser det hele tiden. Det er hele familier hvor absolutt ingen fungerer. Men de er gjerne gode på å få barn Anonymkode: 44f37...00f 17
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #5 Skrevet 17. mai 2017 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det kalles sosial arv. Vi som jobber i NAV ser det hele tiden. Det er hele familier hvor absolutt ingen fungerer. Men de er gjerne gode på å få barn Anonymkode: 44f37...00f Ofte innvandrere også? Av ikke-vestlig type? Anonymkode: fbac9...b50 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #6 Skrevet 17. mai 2017 Ts her. Det er en del feil påstander her.. jeg vokste ikke opp med min far. Mamma ble alenemor, så vi har aldri kjent ham. Han har ikke tatt hånd om noen av barna sine. Eneste forskjell er at meg og min bror var planlagt. De to andre søsknene mine som han fikk ville han ikke ha med å gjøre, fordi de ikke var planlagt. Og jo, min far tjener gode penger og har alltid gjort det. Han har faktisk utdannelse. Min mor har yrkesfaglig og tjener helt greit.. den nye mannen til mamma har ikke utdannelse og har en jobb som bare krever kurs. Men han gjør alt så mye bedre sosialt. Så her er det faren med gode sosiale egenskaper med "dårlig jobb" spm fikk barn som gjør det bra, faren min har godt betalt men alle barna hans gikk til helvete.. jeg vet ikke om det kan ha å gjøre med at barn som har begge foreldre tilstede gjør det bedre? Kan det være fordi jeg og min bror hadde alenemor? Jeg har liksom aldri følt på at min far ikke er tilstede.. Anonymkode: 3e156...f10
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #7 Skrevet 17. mai 2017 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det kalles sosial arv. Vi som jobber i NAV ser det hele tiden. Det er hele familier hvor absolutt ingen fungerer. Men de er gjerne gode på å få barn Anonymkode: 44f37...00f Ts: ja, jeg vet at en del navere er veldig flinke på å få barn.. rart det der.. nå har ikke jeg tenkt å få barn i utgangspunktet, men ihvertfall ikke før økonomien og livet er stabilt. De barna mine srver jo mobbeoffer rollen garantert om jeg ikke har ting i orden.. Anonymkode: 3e156...f10
Gjest Axl Rose Skrevet 17. mai 2017 #8 Skrevet 17. mai 2017 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er så sint på mamma for at hun fant en far med så dårlige gener! Skamme deg burde du!! Snakke sånn om din egen far!! Du som er verstingen høres det ut som! Som skylder ut på andre om hvordan livet ditt har blitt. Du er voksen nok til å ta ansvar over deg selv og få det livet DU vil ha! Har ingenting med gener å gjøre at folk havner på nav og sliter psykisk. Kjenner mange som har hatt foreldre som er ufør men barna er blitt vellykka og har utdanning og bra jobb. Så har det skjedd omvendt. Hvis du tror det er gener så må du for all del aldri få barn..
Gjest Axl Rose Skrevet 17. mai 2017 #9 Skrevet 17. mai 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts: ja, jeg vet at en del navere er veldig flinke på å få barn.. rart det der.. nå har ikke jeg tenkt å få barn i utgangspunktet, men ihvertfall ikke før økonomien og livet er stabilt. De barna mine srver jo mobbeoffer rollen garantert om jeg ikke har ting i orden.. Anonymkode: 3e156...f10 Både mamma og pappa var populære fra 1.klassen og til de va ferdig på skole. Aldri ble de mobbet. Mens jeg ble mobbet hele barneskolen. Ble bedre i ungdomskolen, ble jeg en vill drittunge. Så arv? Nope.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #10 Skrevet 17. mai 2017 10 minutter siden, Bootyhunter skrev: Skamme deg burde du!! Snakke sånn om din egen far!! Du som er verstingen høres det ut som! Som skylder ut på andre om hvordan livet ditt har blitt. Du er voksen nok til å ta ansvar over deg selv og få det livet DU vil ha! Har ingenting med gener å gjøre at folk havner på nav og sliter psykisk. Kjenner mange som har hatt foreldre som er ufør men barna er blitt vellykka og har utdanning og bra jobb. Så har det skjedd omvendt. Hvis du tror det er gener så må du for all del aldri få barn.. Slapp av Anonymkode: be752...f4a 7
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #11 Skrevet 17. mai 2017 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Det er en del feil påstander her.. jeg vokste ikke opp med min far. Mamma ble alenemor, så vi har aldri kjent ham. Han har ikke tatt hånd om noen av barna sine. Eneste forskjell er at meg og min bror var planlagt. De to andre søsknene mine som han fikk ville han ikke ha med å gjøre, fordi de ikke var planlagt. Og jo, min far tjener gode penger og har alltid gjort det. Han har faktisk utdannelse. Min mor har yrkesfaglig og tjener helt greit.. den nye mannen til mamma har ikke utdannelse og har en jobb som bare krever kurs. Men han gjør alt så mye bedre sosialt. Så her er det faren med gode sosiale egenskaper med "dårlig jobb" spm fikk barn som gjør det bra, faren min har godt betalt men alle barna hans gikk til helvete.. jeg vet ikke om det kan ha å gjøre med at barn som har begge foreldre tilstede gjør det bedre? Kan det være fordi jeg og min bror hadde alenemor? Jeg har liksom aldri følt på at min far ikke er tilstede.. Anonymkode: 3e156...f10 Det er da mange som vokser opp med aleneforeldre uten at det trenger å være negativt i seg selv, men å ha et stabilt hjem der man blir fulgt opp både sosialt sett og utdanningsmessig er jo viktig for barnets utvikling på ulike arenaer. Dette er ganske komplisert, og du kan ikke finne én konkret årsak på hvorfor det har blitt slik. Det er også helt umulig for noen brukere på KG å uttale seg om akkurat din situasjon da man ikke kan si noe bestemt på det lille grunnlaget du gir oss her. Dersom du er opptatt av hvordan oppveksten din har påvirket din situasjon i voksen alder anbefaler jeg deg å ta dette opp med psykologen din. Generelt sett vil jeg likevel si at det nok ikke er en dum idé å rette fokuset fremover og på hvordan livet ditt kan bli, fremfor å oppsøke fortiden for å finne ut nøyaktig hva det er som skiller dere fra deres halvsøsken. Anonymkode: a32e5...762 3
Gjest Axl Rose Skrevet 17. mai 2017 #12 Skrevet 17. mai 2017 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: Slapp av Anonymkode: be752...f4a Slapp av? Kan jo like godt si at bare visse folk kan få barn. Alenemødre må jo absolutt ikke få lov å ha barn. Gener vet du. Alle må ja jobb. Ingen må noensinne har vert innom nav. De må ikke ha blitt mobbet. Ikke vert ute å festet. Ikke drikke, ikke røyke, ikke snuse. Skal vi gå etter alt dette så hadde ikke verden blitt overbefolket i hvert fall.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #13 Skrevet 17. mai 2017 58 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ofte innvandrere også? Av ikke-vestlig type? Anonymkode: fbac9...b50 Jepp, vi har innvandrer familier der absolutt ingen fungerer. I de tilfellene jeg kjenner til tror jeg foreldrenes holdninger til norsk integrering og arbeidsliv er den viktigste årsaken. Anonymkode: 44f37...00f 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #14 Skrevet 17. mai 2017 6 minutter siden, Bootyhunter skrev: Slapp av? Kan jo like godt si at bare visse folk kan få barn. Alenemødre må jo absolutt ikke få lov å ha barn. Gener vet du. Alle må ja jobb. Ingen må noensinne har vert innom nav. De må ikke ha blitt mobbet. Ikke vert ute å festet. Ikke drikke, ikke røyke, ikke snuse. Skal vi gå etter alt dette så hadde ikke verden blitt overbefolket i hvert fall. Jeg synes det er veldig rart at du klarer å lese alt dette fra noen beskjedne innlegg og noe frustrasjon fra TS. Anonymkode: a32e5...762 5
Gjest Axl Rose Skrevet 17. mai 2017 #15 Skrevet 17. mai 2017 56 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes det er veldig rart at du klarer å lese alt dette fra noen beskjedne innlegg og noe frustrasjon fra TS. Anonymkode: a32e5...762 Det ts bør gjøre er å gjøre noe selv for å bli bedre og gjøre hva hun vil selv med livet sitt. Ikke klage på faren sin. Ikke han som skal styre livet hennes og gjør at hun er som hun er.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #16 Skrevet 17. mai 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Det er en del feil påstander her.. jeg vokste ikke opp med min far. Mamma ble alenemor, så vi har aldri kjent ham. Han har ikke tatt hånd om noen av barna sine. Eneste forskjell er at meg og min bror var planlagt. De to andre søsknene mine som han fikk ville han ikke ha med å gjøre, fordi de ikke var planlagt. Og jo, min far tjener gode penger og har alltid gjort det. Han har faktisk utdannelse. Min mor har yrkesfaglig og tjener helt greit.. den nye mannen til mamma har ikke utdannelse og har en jobb som bare krever kurs. Men han gjør alt så mye bedre sosialt. Så her er det faren med gode sosiale egenskaper med "dårlig jobb" spm fikk barn som gjør det bra, faren min har godt betalt men alle barna hans gikk til helvete.. jeg vet ikke om det kan ha å gjøre med at barn som har begge foreldre tilstede gjør det bedre? Kan det være fordi jeg og min bror hadde alenemor? Jeg har liksom aldri følt på at min far ikke er tilstede.. Anonymkode: 3e156...f10 Det høres jo ikke ut som du har arvet dette fra din far, men heller fra din mor, eller situasjonen du vokste opp i, men mest av alt holdningene dine og de valgene du selv har valgt å ta i livet. Anonymkode: ee2d1...a8b
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #17 Skrevet 17. mai 2017 Er man voksen, må en ta ansvar for sitt eget liv og ikke skylde alt på andre Anonymkode: 3eacc...dfc 1
bobleplast_ Skrevet 17. mai 2017 #18 Skrevet 17. mai 2017 Arv er én ting, men miljø er vel så viktig. Å skylde på gener blir bare for dumt. noen er født med bedre utgangspunkt enn andre, men de færreste får alt gratis.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #19 Skrevet 17. mai 2017 Så lenge man ikke lærer seg skill-setsa så blir det veldig vanskelig. Og evnen til å lære seg disse er gjerne medfødt og/eller krever oppfølging fra omgivelser og familie. Jeg er født ekstremt sjenert, og selv om man kan trene seg til å være mindre av dette er det også noe som forståelig nok ender opp med å være vedvarende. Så jeg kjenner godt til å være bitter på genene og se at man ikke kan leve et normalt liv. Man får bare gjøre det man kan ut av det man har, men av og til tenker man hvordan livet kunne ha vært. Anonymkode: 1f27f...839
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #20 Skrevet 17. mai 2017 De færreste av oss har fått absolutt alt, men vi har alle fått noe. Så gjelder det å finne dette 'noe' og å gjøre det beste utav det istedet for å bruke all tid til å tenke på det man ikke kan eller ikke fikk. Det er kanskje enkelt å si, men jeg tror ikke jeg kjenner et eneste menneske som ikke har fått sår og arr opp igjennom livet. Anonymkode: b6bd5...24a 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå