AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #1 Skrevet 16. mai 2017 Dere som brukte mer enn tre år på å fullføre bachelorgraden deres, var det noen spesiell grunn? Var det eksamener som var vanskelige og som dere strøk på? Var dere mye syk eller det skjedde noe annet? Ble Jonny prioritert før skole? osv.. Har hatt et tøft halvår med sykdom og er usikker på om jeg greier å stå på eksamen, noe som stresser meg. Når jeg får ut litt frustrasjon til venner er det flere som sier at det ikke er noe å stresse for, at det er få som faktisk fullfører til normert tid. Selv føler jeg at "alle" fullfører til normert tid... Anonymkode: 12e90...90c
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #2 Skrevet 16. mai 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Dere som brukte mer enn tre år på å fullføre bachelorgraden deres, var det noen spesiell grunn? Var det eksamener som var vanskelige og som dere strøk på? Var dere mye syk eller det skjedde noe annet? Ble Jonny prioritert før skole? osv.. Har hatt et tøft halvår med sykdom og er usikker på om jeg greier å stå på eksamen, noe som stresser meg. Når jeg får ut litt frustrasjon til venner er det flere som sier at det ikke er noe å stresse for, at det er få som faktisk fullfører til normert tid. Selv føler jeg at "alle" fullfører til normert tid... Anonymkode: 12e90...90c Haha, jobben skulle det stå! Anonymkode: 12e90...90c 3
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #3 Skrevet 16. mai 2017 Ble gravid midtveis og tok et års permisjon for å være hjemme med barnet. Anonymkode: ac11c...c96
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #4 Skrevet 16. mai 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Haha, jobben skulle det stå! Anonymkode: 12e90...90c Haha, ja han Jonny han Jonny Selv jobbet jeg mellom 50 og 80% hele veien i tillegg til studier, samtidig som studiet i seg selv var veldig krevende. Brukte derfor fem år og ser ikke noe galt i det. Anonymkode: b3fc7...1df
Gjest undulater Skrevet 16. mai 2017 #5 Skrevet 16. mai 2017 Nei, det var en eksamen jeg ikke hadde mulighet til å stille til, den fullførte jeg året etter
Kara W Skrevet 16. mai 2017 #6 Skrevet 16. mai 2017 Jeg har brukt 9 år, og er snart 2/3 av veien Så hva enn du driver med gjør du det nok bedre enn meg Jeg tar bachelor samtidig som jeg har full jobb, hus og små barn, så det er ikke alltid studiene har prioritet, kan man si. På et godt år tar jeg 15 studiepoeng.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #7 Skrevet 16. mai 2017 Jeg er i 4 semester nå og må nesten bli døden nær for å ikke fullføre på normal tid nå. Jeg var veldig syk forrige semester, men fullførte det semesteret med veldig gode karakterer. Jeg forventer dog ikke at andre som er syk skal klare det, fordi jeg har vært syk hele livet og har bare bestemt meg for at jeg kommer ingen vei om jeg ikke bare biter tenna sammen. Sånn er det jo ikke for andre, for de er bare syk en periode og da er det ikke så farlig med å utsette ting et år. For meg kan det bety at jeg ikke kommer meg tilbake. Det er hverdagen og treningen og kosten som gjør at jeg klarer å holde meg frisk. Anonymkode: 5ee07...251
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #8 Skrevet 16. mai 2017 Nei, det tok meg faktisk 8 år! Pinlig men sant. Det begynte med at jeg strøk i et par fag, og det gikk totalt utover motivasjonen. Det var overgangen fra vgs til universitet som ble for brå for meg har jeg tenkt i ettertid. Anonymkode: 199a0...779
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #9 Skrevet 16. mai 2017 Jeg fikk kyssesyken, og fikk utsatt det noen måneder (husker ikke hvor mange, men muligens 4-6 måneder). Ikke så mye, med andre ord, i forhold til andre her. Men studerte i utlandet, og vet ikke helt hvordan reglene er der i forhold til her hjemme i Norge. Anonymkode: ea53e...fb7
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #10 Skrevet 16. mai 2017 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Dere som brukte mer enn tre år på å fullføre bachelorgraden deres, var det noen spesiell grunn? Var det eksamener som var vanskelige og som dere strøk på? Var dere mye syk eller det skjedde noe annet? Ble Jonny prioritert før skole? osv.. Har hatt et tøft halvår med sykdom og er usikker på om jeg greier å stå på eksamen, noe som stresser meg. Når jeg får ut litt frustrasjon til venner er det flere som sier at det ikke er noe å stresse for, at det er få som faktisk fullfører til normert tid. Selv føler jeg at "alle" fullfører til normert tid... Anonymkode: 12e90...90c Møtte ikke min Jonny før etter jeg var ferdig med å studere, så kunne fullføre på normert tid. Men jeg hadde et helt ordinært studieløp, uten sykdom, graviditet etc. Kjenner mange som av ulike grunner ikke fullførte på normert tid. Følg din egen rytme, TS! Anonymkode: e306a...8ad 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #11 Skrevet 16. mai 2017 Jeg tok den på deltid, altså 50% pga 100% jobb. Skulle da bruke 6 år. Men jeg tok et semester fri midtveis, for jeg trengte litt tid hvor jeg ikke hadde dårlig samvittighet så jeg brukte 6,5 år. Anonymkode: b747a...ff4
Gjest Linaria Skrevet 16. mai 2017 #12 Skrevet 16. mai 2017 Ble litt usikker midt i studiet, mistet motivasjonen, så bestemte meg for å endre retning litt og fullfører nå et år for sent.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #13 Skrevet 16. mai 2017 1 grad-ja 2 grad, nei, mistet all motivasjon Anonymkode: c2202...5e8
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2017 #14 Skrevet 16. mai 2017 Brukte mer enn normert tid. Var ingen god grunn.. strøk på noen eksamener, jobbet en del ved siden av og prioriterte noen ganger det foran studiene, prioriterte "livet" foran studiene, slet med noe psykisk sykdom (depresjon) i perioder som gjorde at jeg ikke dro på forelesning/eksamen.. mange ting. Ble nå ferdig til slutt og fikk meg en god jobb uten at noen spurte om hvorfor jeg hadde brukt over normert tid Anonymkode: 11ac6...679
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2017 #15 Skrevet 17. mai 2017 Jeg er fra bygda, kjæresten bor på bygda og det er for langt å pendle til byen. Det er vesentlig for å forstå resten ble gravid mot slutten av førsteåret, og fullførte 3. Semester før jeg fødte i januar. Tok da et års permisjon fra skolen - men i og med at kjæresten bodde/jobbet på bygda, jeg hadde deltidsjobb på bygda og vi hadde hus der - orket jeg ikke tanken på å ta med meg barnet og fortsette fulltid i byen alene. Så jeg endet opp med å søke meg inn på deltid (desentralisert/samlingsbasert/whatever) slik at jeg slapp unna med en uke i byen i ny og ne endte med at jeg brukte 1 år i permisjon, og så 1 år ekstra siden det var deltid. Brukte i alt 5 år på bacheloren. Kunne alltids vært alenemor i byen og fullført fulltid - men klarte ikke tanken på null nettverk og uten kjæresten min/barnefar. Anonymkode: b9e12...890
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2017 #16 Skrevet 18. mai 2017 Brukte seks år og etter det ventet jeg seks år for master igjen 😝 Bacheloren var litt somling, ville ikke flytte pga kjæreste o.l. Har alltid jobbet så jeg jobbet uten å studere og med å studere, altså med pause innimellom. Anonymkode: 2c6e8...1bd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå