Kjenner mange men føler jeg ikke har noen venner

[AnonymBruker]

Jeg er en jente som blir sett på som en med mange venner. Når jeg har sagt til bestevenninda mi, som egentlig ikke er så nær, at jeg ikke føler jeg har noen venner, så sier hun Hæ du har jo masse venner!
Men problemet og forskjellen er at dette er mennesker jeg kjenner i fra byen og tidligere skole osv, og møter på tilfeldig. Da hilser vi alltid og slår av en prat og bryr oss om hverandre, så helt overfladiske vennskap hvor vi ikke kan si at "Nei for tiden går det faktisk ikke så bra" er det ikke. Men det er ingen jeg kan ringe til og avtale å finne på noe med, eller ringe til hvis jeg trenger råd, reise på ferie med eller lignende.
Og nå er flere og flere i en alder hvor de har forhold og barn eller barn på vei, og da føler jeg at jeg ikke etter mange år "bekjentskap" plutselig bare kan begynne å kontakte de for å bli venn.
Hvordan kan jeg så få ordentlig venner? Ikke engang min "bestevenninde" kan jeg ringe for å få råd fra, eller gjøre ting jeg har lyst til med. Vi møtes kun når vi skal drikke og har møttes noen ganger på cafe men ikke noe dypt vennskap selvom det har pågått i 10+++ år.

Anonymkode: daca6...7eb

[AnonymBruker]

Hvis man har det sånn tror jeg at man bare må prøve å ta insj. Spør om en av disse vennene vil være med på ferie. Spør om de gidder en prat, for det er ting du tenker på og du trenger noen å prate med.

 

Anonymkode: e564a...946

[fuglekvitter__]

Da er du nok en sånn festvenninne for henne, og det som kommer ut i fra de da er nok ikke mye verdt.  

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har det sånn tror jeg at man bare må prøve å ta insj. Spør om en av disse vennene vil være med på ferie. Spør om de gidder en prat, for det er ting du tenker på og du trenger noen å prate med.

 

Anonymkode: e564a...946

Problemet er jo at de fleste hae kjørester og familier, og det er vel merkelig å plutselig kontakte kamerater/guttebekjente å spørre om de vil se på tv sammen.. Og samme med venninder/jentebekjente, syntes det er wierd å gå fra heeeeei på byen og ikke så mye press, til å spørre om de vil bli med på museum eller skravle om livene våred på cafe... Et annet problem er også at jeg ikke er komfortabel med å utlevere meg selv, og syntes det er fryktelig kjedelig å delta i samtaler om andre, så hva kan man egentlig snakke om og finne på da?

10 timer siden, fuglekvitter__ skrev:

Da er du nok en sånn festvenninne for henne, og det som kommer ut i fra de da er nok ikke mye verdt.  

Ja alle mine venner er festvenner. Selv de jeg ble kjent med på skole og jobb møter jeg kun i sånne sammenhenger..  Jeg har ingen å ringe til når jeg trenger råd, kjeder meg og vil skravle, eller finne på vanlige aktiviteter.. så da blir det til at jeg aldri gjør noe annet å kjede meg alene, dyrke tanker og bekymringer alene, ikke gjøre noe jeg vil siden jeg ikke har noen å dra med meg, men bare feste en gang i blandt for å kunne "være sosial" og si heeeei til 20 "venner" på en helg.. Og alle de tror jo at alle de andre er (ekte) vennene mine 

Anonymkode: daca6...7eb

[AnonymBruker]

Du må begynne å bli litt mer personlig med folk rundt deg og ikke hele tiden tenke fasade. Hvis du betro ting om deg selv ( trenger ikke være så alvorlige greier men små ting du ikke forteller alle) eller litt om dine tanker og meninger om ting vil gjøre at andre stoler mer på deg og se på deg som ekte og som en som har mer substans. I tillegg er det viktig å få andre til å føle seg komfortabel i ditt selskap og at du godtar dem som de er. Da vil de slappe av naturlig og det gir bedre grobunn for vennskap. Bare pass på å slappe av selv og tenk at du er verdt å bli kjent med for den andre.

Anonymkode: 4b399...4e6

[AnonymBruker]

prøv boken "Hvordan vinne venner"

Anonymkode: ce4c1...6aa