Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Klarer ikke sortere tankene selv, så håper at kanskje kloke Kvinneguiden-brukere kan hjelpe meg. Har holdt med ei i et halv år +. Jeg er i utgangspunktet ikke klar for et nytt forhold, da jeg har vært samboer lenge. Nå er litt min tid til å gjøre alt jeg ikke har fått gjort (nei, jeg sier ikke dette for å pule rundt), fordi jeg også innser at jeg om noen år må forsøke å slå meg til ro. Vi er eksklusive og har det stort sett fint. Men, vi er veldig ulike. Jobbene våre er ulike, jeg lever mer "på kanten" enn henne. Hun gir uttrykk for at alt dette er ok, noe jeg tror det også er. Vi har våre diskusjoner i blant, noe jeg blir fryktelig sliten av. Men hun er en fantastisk jente på de aller fleste områder og en hver som ender opp med henne vil være heldig. Likevel, føler jeg at jeg ikke er klar og jeg vet hun venter på dette. På en annen side, så sier hun også at det går greit slik det er, men jeg vet hun ønsker mer. Jeg er så rådvill, hva skal jeg gjøre? Jeg er så redd for å skuffe henne eller at hun plutselig skal få nok....

M29

Anonymkode: 092cf...726

[FrøkenPotetgull]

Dette høres sikkert litt klisjé ut, men jeg tenker at om en av dere har noen som helst tvil, så er det ikke meningen at det skal være dere to, i alle fall ikke akkurat nå. Du sier du vil ha litt tid nå til å gjøre alt du ikke har fått gjort, men jeg tror ikke du ville tenkt slik om du VIRKELIG vi ha denne jenta. Misforstå meg rett, jeg tviler ikke på at du er glad i henne, men kanskje ikke nok? 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg er virkelig glad i henne, og jeg vet jeg virkelig er en prioritet for henne. Skal sant sies, så fortjener hun bedre enn meg, men jeg vil gi henne alt jeg makter. Jeg bare er ikke det nå av flere grunner at jeg klarer det nå. Akkurat nå vet jeg at jeg spør om i pose og sekk, og det er ikke rettferdig av meg, men jeg veit at denne jenta er det beste jeg kan få.. jeg bare må leve litt også. Håpløs situasjon... 

Anonymkode: 092cf...726

[AnonymBruker]

Du må si det til ho. Da jeg kom ut av laaangt forhold, måtte jeg fortelle dette til folk som sjekket meg opp: Jeg må være alene en stund. 

 

Anonymkode: 63be0...bb7

[AnonymBruker]

Hun veit om behovet for å være meg, og respekterer det, det har jeg sagt fra dag en. Likevel klarer ikke jeg å holde meg unna henne, jeg vil ha hun i livet mitt, og jeg veit at hun vil ha meg sitt også.. 

Anonymkode: 092cf...726

[AnonymBruker]

Du vil bare ha henne fordi du tenker at hun er den beste du kan få. Hvorfor sier du egentlig dette og hvorfor går du rundt og tror dette?

Anonymkode: 63be0...bb7

[AnonymBruker]

Fordi hun er den beste jenta jeg har møtt i mitt liv uten tvil. Jeg ser det, alle rundt meg ser det. Hu er så bra. Det blir litt som..... riktig dame, feil tidspunkt....

Anonymkode: 092cf...726

[AnonymBruker]

Ok.

Du sier at du ikke vil pule rundt. Har du noen tanker rundt hva du mener at du vil gjøre, før du slår deg til ro? Eksempel: reise helt alene? Bo helt alene? Bo et år i utlandet...etc etc. Gi noen eksempler på hva du mener at du vil gjøre, før du slår deg til ro. 

Og når du mener "slå deg til ro", tenker du på barn/flytte sammen/familie?

Hvor lenge har du vært i et forhold, hvor lenge var du alene etter brudd?

Du nevner også at dere krangler. Hva mener du med det? Krangler dere for mye?

Anonymkode: 63be0...bb7

[AnonymBruker]

Ps: Du nevnte også at dere er svært forskjellige.

Det sies at "like barn leker best". Men det gjelder ikke ALLE områder..Å ha forskjellige yrker er jo spennende, da dere kan lære noe nytt og snakke om noe annet enn jobben med samboer - noe som man gjør nok av på jobben og med studievenner, spør du meg  Dessuten kan man lære noe nytt om et tema som man ellers ikke ville ha lært seg. Hva mener du med at du lever på kanten?

Anonymkode: 63be0...bb7

[AnonymBruker]

Uansett hvor komfortabel du er med å holde henne på vent, og hvor mye eller lite hun gir uttrykk for at det er ok som dere har det nå, så SKAL / BØR det være fair game, at du virkelig sier til henne rett ut at du IKKE kommer til å gå i et forhold med henne eller ha en varig ting. For det er nettopp det hun har forhåpninger om siden hun holder på med deg, du sier at du vet det er dette hun håper, og jeg tipper du kan ha sagt ting til henne som at "du ikke er klar helt enda" "trenger tid" "må se ann" osv, og det tar hun på ordet, at du ikke er klar ENDA, men kommer til å bli det om hun bare holder ut, at du må se ann, og hun tror det er å se ann og bedømme henne så hun stepper opp og gjør de perfekte tingene som konemateriale, og blir mer og mer knekt i selvtillitten og følelsene (for fremtidige menn også) om det for henne virker som det aldri er bra nok for at du skal ta next step.

Vær derfor 200% FAIR og si "Jeg syns du er bra å være med, men jeg KAN IKKE SE FOR MEG oss i noe langvarig. Jeg VIL IKKE forplikte meg til noe , og syntes VI ER FORSKJELLIGE PÅ ENKELTE OMRÅDER TIL Å BYGGE VIDERE på noe seriøst".
At andre ser at hun er bra, og at du også syntes hun har bra egenskaper det hjelper ikke når du ikke føler dere er god nok match på vesentlige områder og du virkelig ikke ønsker å gå inn i noe langvarig nå .

Anonymkode: bf409...24e

[FluffyJuggernaut]

Jeg syns det er ganske dårlig gjort av deg å holde henne i limbo. Det virker som du ønsker å holde ting åpent nok sånn at du kan lett bryte opp om hun står i veien for noe du ønsker å gjøre. Men samtidig er jo ikke det dere har uforpliktende heller, så selv om du kanskje sier at du ikke er klar for ett forhold så virker det som du sender veldig forskjellige signaler til henne også, for du er redd for å miste henne. Du vet at eneste grunnen du kan holde på sånn som du gjør er for at hun har følelser for deg, og det er ikke snilt av deg. Jeg syns du skal være veldig ærlig med hvordan du tenker, ikke gi henne håp om en fremtid du ikke vet om du vil ha engang. Gi henne en sjanse til å finne en som kan gi henne det hun er ute etter. Og om hun fortsatt vil holde på med deg etter du har vært brutalt ærlig, så vet at hun må holde forhåpninger nede for du vil virkelig ikke ha ett forhold nå. Du risikerer selvfølgelig å miste henne, men om du bryr deg om henne så tenker du på hennes følelser også. Om det er ment at det skal bli dere to, så finner dere tilbake til hverandre når du er ferdig med å rase fra deg. Om ikke så vet du iallefall at du behandlet henne og følelsene hennes med respekten som hun fortjener, for akkurat nå virker det som du utnytter de til din fordel, bare sånn at du skal få i pose og sekk. 

[aquata]

det er ganske vanlig at menn har en skrekkfølelse av å ikke strekke til. Kanskje mange damer har for mange ønsker og krav når det gjelder hvordan man skal leve livet sitt i parforhold.. Og på samme måten som at vi damer trenger en viss trygghet, så gjør menn det også. Så jeg tipper at du ikke er klar for forhold før du finner noen som også får deg trygg. Trygg på at du strekker til.

[Duftavsommerregn]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg er virkelig glad i henne, og jeg vet jeg virkelig er en prioritet for henne. Skal sant sies, så fortjener hun bedre enn meg, men jeg vil gi henne alt jeg makter. Jeg bare er ikke det nå av flere grunner at jeg klarer det nå. Akkurat nå vet jeg at jeg spør om i pose og sekk, og det er ikke rettferdig av meg, men jeg veit at denne jenta er det beste jeg kan få.. jeg bare må leve litt også. Håpløs situasjon...

Stram deg opp og bli en mann! Ikke syt som en unge, det er mitt første råd. Du tar dine valg, og det er ikke synd på deg. Ikke ta dette som noe kritikk eller ondsinnet noe. Du har muligheten nå, men du vil ikke. Du må bare leve litt ? Dør du i et forhold med en kvinne du liker da? Du ender da opp med et rotløst liv i stedet. Vær ærlig med kvinnen og si det rett ut, ikke utnytte at hun forventer mer og dropp henne. Eller ta deg selv sammen og satse på henne nå. Det er mye her i livet som ikke "passer" akkurat når du skal gjøre det, det heter å tilpasse seg og få det til å passe. Men da trenger man å bli voksen først, ellers er det umulig å få til.

[Duftavsommerregn]

5 timer siden, aquata skrev:

 

det er ganske vanlig at menn har en skrekkfølelse av å ikke strekke til. Kanskje mange damer har for mange ønsker og krav når det gjelder hvordan man skal leve livet sitt i parforhold.. Og på samme måten som at vi damer trenger en viss trygghet, så gjør menn det også. Så jeg tipper at du ikke er klar for forhold før du finner noen som også får deg trygg. Trygg på at du strekker til.

 

Det finnes ikke et menneske som kan gå inn i et forpliktende forhold som ikke føler det du her sier, slik er det  bare og det kalles livet.Alle trenger trygghet i et forhold, ellers ryker det. Ønsker og krav er det alltid fra begge parter, og man må gi og ta på det området hele tiden. Fra dag en i forholdet, ellers ryker det. Skal man bare realisere seg selv og sine drømmer? Da blir det et flyktig liv med mange forhold og ONS. Om man da ikke velger å leve som singel, ikke å forakte det heller. Har prøvd begge deler, men savner en ved min side som jeg kan dele det meste med.

[AnonymBruker]

1 time siden, Duftavsommerregn skrev:

Det finnes ikke et menneske som kan gå inn i et forpliktende forhold som ikke føler det du her sier, slik er det  bare og det kalles livet.Alle trenger trygghet i et forhold, ellers ryker det. Ønsker og krav er det alltid fra begge parter, og man må gi og ta på det området hele tiden. Fra dag en i forholdet, ellers ryker det. Skal man bare realisere seg selv og sine drømmer? Da blir det et flyktig liv med mange forhold og ONS. Om man da ikke velger å leve som singel, ikke å forakte det heller. Har prøvd begge deler, men savner en ved min side som jeg kan dele det meste med.

Jeg er enig med deg. Samtidig: Jeg har prøvd begge deler selv. Har prøvd å bevare et forhold som burde vært avsluttet for lengst. Har prøvd å gå inn i et forhold hvor jeg heller burde ha vært singel. Har prøvd å være singel, og pusha bort en jeg elsker.

Kjærlighetslivet er vanskelig innimellom, og det er vanskelig å tilpasse seg situasjonen på det punktet innimellom. 

Anonymkode: 63be0...bb7

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med deg. Samtidig: Jeg har prøvd begge deler selv. Har prøvd å bevare et forhold som burde vært avsluttet for lengst. Har prøvd å gå inn i et forhold hvor jeg heller burde ha vært singel. Har prøvd å være singel, og pusha bort en jeg elsker.

Kjærlighetslivet er vanskelig innimellom, og det er vanskelig å tilpasse seg situasjonen på det punktet innimellom. 

Gråte over spilt melk hjelper ingen, lære av det hjelper ekstremt mye. Slik jeg leser deg er du oppegående og kjenner de feilene du har gjort, da er det bare å følge fasiten du selv sitter med, neste gang du møter en du elsker og har truffet med, så ikke pushe bort vedkommende men satse med alt du har ! Lykke til, for dette klarer du fint om du vil.

[AnonymBruker]

TS her.

takk for alle svar. Jeg veit ikke... det er ikke det at hu er så kravstor, for det er hu absolutt ikke. Hun lar meg styre på, men som dere sier, sikkert fordi hu så gjerne vil ha noe mer. Jeg har også så lyst å gi det til henne, men er redd for å bli låst ned som i mitt forrige forhold. Jeg er et brent barn som skyr ilden, og dette har hun skjønt. Som hun har sagt, alle stikker ikke fra deg i neste motbakke. 

For å svare på noen spørsmål.. å leve på kanten som i mye reiser og festing, ikke alltid bare med alkohol som rusmiddel. Dette veit hu. Veit ikke hva jeg ønsker å gjøre, har en drøm om å bo i utlandet for en periode. Vil fortsette å reise, forhold eller ei.. 

jeg forstår alt dere skriver om å være ærlig med hu, dette har jeg vært siden første dag. Hu veit hvor jeg står. Jeg burde satset på henne, og jeg ønsker å gjøre det, men klarer ikke manne meg opp som noen påpekte ovenfor da jeg er redd for å ende opp i et forhold som før. Dette varte forøvrig i pluss 8 år og tok brått slutt. Jeg er over dama, men det er noe med det at det som jeg trodde var livet mitt plutselig falt i grus så fort. Igjen, det brente barnet.

innser at jeg ikke har noe fornuftig å komme med, har vært redd for å sjekke innom her i hele dag.

Anonymkode: 092cf...726

[aquata]

På 16.5.2017 den 17.53, Duftavsommerregn skrev:

Det finnes ikke et menneske som kan gå inn i et forpliktende forhold som ikke føler det du her sier, slik er det  bare og det kalles livet.Alle trenger trygghet i et forhold, ellers ryker det. Ønsker og krav er det alltid fra begge parter, og man må gi og ta på det området hele tiden. Fra dag en i forholdet, ellers ryker det. Skal man bare realisere seg selv og sine drømmer? Da blir det et flyktig liv med mange forhold og ONS. Om man da ikke velger å leve som singel, ikke å forakte det heller. Har prøvd begge deler, men savner en ved min side som jeg kan dele det meste med.

Er enig med deg. For jeg går aldri inn i noe som ikke føles trygt. Og er derfor lykkelig singel   

[Duftavsommerregn]

På 18.5.2017 den 16.25, aquata skrev:

Er enig med deg. For jeg går aldri inn i noe som ikke føles trygt. Og er derfor lykkelig singel   

Det er noe man gjør som ung og desperat  Som erfaren vet man hva som er å tape, og har en ballast med erfaring med seg som gjør en til "ekspert". Jeg kan sitte å høre på et par, og fortelle om de faktisk har det bra sammen, eller om det er på vei utfor stupet med rimelig god sikkerhet. Jeg kjenner igjen alle tegnene fra mitt lange forhold når jeg hører andre prate, uten at jeg involverer meg ut over det, men tenker "der var jeg".

[Duftavsommerregn]

På 15.5.2017 den 22.28, AnonymBruker skrev:

eg er i utgangspunktet ikke klar for et nytt forhold, da jeg har vært samboer lenge. Nå er litt min tid til å gjøre alt jeg ikke har fått gjort (nei, jeg sier ikke dette for å pule rundt), fordi jeg også innser at jeg om noen år må forsøke å slå meg til ro

Du vet jo selv svaret, tror du hun vil sitte der og vente til du er klar? Hvor naiv er du?

Du kan ikke få i både pose og sekk hele tiden, du sier du ikke er klar. Da vet du svaret, du kan jo satse på at du kan kjøre på og hun går på "gressing" til du har kjørt fra deg. Det er også en taktikk, at det lykkes er mindre sannsynlig, for om du lykkes er det da noe å satse på? Kaller ikke akkurat det "normale" verdier hos en kvinne.