Hvor gammel var dere med ditt første barn?

[AnonymBruker]

Hei!  Jeg lurer på hvor gammel du og din partner var da dere fikk deres første barn? 
Jeg er selv en jente på 21 år og har vært med min samboer i 7 år nå, og vi er veldig klar for å få barn etterhvert som vi får kjøpt oss bolig. 

Jeg opplever ofte at når jeg forteller dette, så reagerer folk med "WOW!" .. at vi er så tidlig ute, og at mange syns det er rart at jeg på 21 år er klar for å få barn. Jeg merker så utrolig stor forskjell på folk. Er det noe galt i å få barn når man er ung, liksom? 

Anonymkode: 2af91...a93

[AnonymBruker]

Jeg var nesten 27 år, har kun ett barn og skal ikke ha flere. Hadde vi ønsket meg flere hadde jeg kanskje startet et par år tidligere.

Anonymkode: da4f2...a7e

[Gjest Boxee]

Jeg fikk første da jeg var 20 år og hadde vært sammen med samboeren i 3 år. Fikk nr to da jeg var 24 år, og vi straks vært sammen i 8 år nå. Har hus, biler og campingvogn og alt på stell. Høgskoleutdannelse er også straks ferdig. Tenker at så lenge man er moden så går det helt fint å få barn i den alderen 😊

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Boxee skrev:

Jeg fikk første da jeg var 20 år og hadde vært sammen med samboeren i 3 år. Fikk nr to da jeg var 24 år, og vi straks vært sammen i 8 år nå. Har hus, biler og campingvogn og alt på stell. Høgskoleutdannelse er også straks ferdig. Tenker at så lenge man er moden så går det helt fint å få barn i den alderen 😊

Ja, det tenker jeg også. Så lenge begge er klare for det. Jeg føler meg iallfall veldig klar mentalt, og blir heeelt babysyk av å se de små babyene 

Anonymkode: 2af91...a93

[AnonymBruker]

Er på vei med første nå, som 23 åring. Nå er mun tid, på grunn av helse og utsiktene for å få barn i fremtiden. Om andre syns det er for tidlig, det bryr jeg meg slett ikke om. Gjør hva som passer best for dere, så lenge dere kan gi barnet et godt liv.

Anonymkode: ba2b6...755

[AnonymBruker]

Var 20 år 

Anonymkode: 17199...a44

[AnonymBruker]

Når jeg ser tilbake på da jeg var 21 år, så var jeg ganske så umoden, til tross for at jeg så på meg selv som ganske voksen på den tida, og nok var mer moden enn de fleste på min alder. Hadde hatt kjæreste nesten like lenge som deg, og vært samboer med han mange år allerede. Det er riktignok forskjell på folk, men hjernen er ikke ferdig utviklet for man er 25 år (sies det). Jeg fikk selv barn da jeg var 24, og jeg merker at jeg ikke hadde vært den samme om jeg hadde fått et nytt barn som 30-åring. Enda det bare er seks år som skiller. Jeg har fortsatt det samme synet på oppdragelse, og fortsatt de samme meningene om ting, men forståelsen, tålmodigheten og vurderingene jeg gjør har utviklet seg. 

Poenget er at man kan føle seg veldig klar, og veldig moden for et sånt steg, men at man i realiteten kanskje ville sett tilbake som 30-åring og hatt ett annet syn på det. Misforstå meg rett, jeg angrer slett ikke på at jeg fikk barn som ung, men jeg hadde definitivt taklet ting på en annen måte nå.

Fysisk er kroppen bedre rustet til å få barn nå, men mentalt har man fortsatt mange år igjen å gå. Det betyr likevel ikke at man ikke kan bli gode foreldre! 

Anonymkode: c25d3...786

[Million]

Jeg blir alltid så forundret når jeg leser innlegg som ditt. At noen frivillig i den alderen vil binde seg for livet med barn og greier... Da jeg var 21, var min største skrekk her i livet "å bli smelt på tjukken" og bli gravid ved et uhell. For meg var livet nærmest slutt om man skulle ende opp med en unge på den alderen. Siste jeg kunne tenke meg.

Spol 10 år frem i tid. Folk begynner å mase."Når skal dere få unger da?" Jeg møtte mannen min da jeg var 30, og folk var ikke seine om å begynne og spørre. Jeg var jo i "den typiske alderen". Jeg hatet spørsmålene, men tiden gikk, og jeg begynte så smått å tenke at jeg snart bare måtte hoppe i det. Glemme gamle motforestillinger. Prøve å se det positive ved å få "en arving".

Da jeg var ca 32, "hoppet vi i det", og jeg ble gravid etter noen måneder. Tre uker før jeg fylte 33, ble barnet mitt født. Han er tenåring nå :-)

Jeg har ikke fått flere barn siden, av flere grunner, men er godt fornøyd med den ene jeg fikk. Savner ikke flere.

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg ser tilbake på da jeg var 21 år, så var jeg ganske så umoden, til tross for at jeg så på meg selv som ganske voksen på den tida, og nok var mer moden enn de fleste på min alder. Hadde hatt kjæreste nesten like lenge som deg, og vært samboer med han mange år allerede. Det er riktignok forskjell på folk, men hjernen er ikke ferdig utviklet for man er 25 år (sies det). Jeg fikk selv barn da jeg var 24, og jeg merker at jeg ikke hadde vært den samme om jeg hadde fått et nytt barn som 30-åring. Enda det bare er seks år som skiller. Jeg har fortsatt det samme synet på oppdragelse, og fortsatt de samme meningene om ting, men forståelsen, tålmodigheten og vurderingene jeg gjør har utviklet seg. 

Poenget er at man kan føle seg veldig klar, og veldig moden for et sånt steg, men at man i realiteten kanskje ville sett tilbake som 30-åring og hatt ett annet syn på det. Misforstå meg rett, jeg angrer slett ikke på at jeg fikk barn som ung, men jeg hadde definitivt taklet ting på en annen måte nå.

Fysisk er kroppen bedre rustet til å få barn nå, men mentalt har man fortsatt mange år igjen å gå. Det betyr likevel ikke at man ikke kan bli gode foreldre! 

Anonymkode: c25d3...786

Jeg forstår hva du mener, men jeg er likevel ikke helt enig med deg. Jeg mener at så lenge du er ansvarlig, voksen og at du er i et trygt og stabilt parforhold, og samt bolig og fast jobb er på plass, så er det helt greit å få barn. Og ikke minst, at du føler at du er klar for det, og selvfølgelig at partneren din også er det. Om man er moden, ferdigutviklet eller ei i en alder av 20 år, spiller ingen rolle, iallfall for meg. Jeg har vært borti mange mennesker som ikke er moden, selv ikke en alder av 30 eller 50 år  

Anonymkode: 2af91...a93

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår hva du mener, men jeg er likevel ikke helt enig med deg. Jeg mener at så lenge du er ansvarlig, voksen og at du er i et trygt og stabilt parforhold, og samt bolig og fast jobb er på plass, så er det helt greit å få barn. Og ikke minst, at du føler at du er klar for det, og selvfølgelig at partneren din også er det. Om man er moden, ferdigutviklet eller ei i en alder av 20 år, spiller ingen rolle, iallfall for meg. Jeg har vært borti mange mennesker som ikke er moden, selv ikke en alder av 30 eller 50 år  

Anonymkode: 2af91...a93

Ansvarlighet, at man er voksen, økonomi og parforholdet er ikke nok, mener jeg. Man skal tross alt være med å bygge opp et barn som skal bli det beste den kan bli, og det er så mange som ikke forstår omfanget av hvor mye den du er påvirker hvordan ditt barn kommer til å bli, det ser jeg i jobben min hver dag. 

Og jeg sier ikke at det ikke finnes umodne 40-åringer. Men som sagt, man er ofte blottet for sin egen umodenhet, og ser det ikke selv før man er kommet seg videre og utviklet seg. 

Men som jeg poengterte, man kan selvfølgelig bli en god forelder som ung også. 

Anonymkode: c25d3...786

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Million skrev:

Jeg blir alltid så forundret når jeg leser innlegg som ditt. At noen frivillig i den alderen vil binde seg for livet med barn og greier... Da jeg var 21, var min største skrekk her i livet "å bli smelt på tjukken" og bli gravid ved et uhell. For meg var livet nærmest slutt om man skulle ende opp med en unge på den alderen. Siste jeg kunne tenke meg.

Spol 10 år frem i tid. Folk begynner å mase."Når skal dere få unger da?" Jeg møtte mannen min da jeg var 30, og folk var ikke seine om å begynne og spørre. Jeg var jo i "den typiske alderen". Jeg hatet spørsmålene, men tiden gikk, og jeg begynte så smått å tenke at jeg snart bare måtte hoppe i det. Glemme gamle motforestillinger. Prøve å se det positive ved å få "en arving".

Da jeg var ca 32, "hoppet vi i det", og jeg ble gravid etter noen måneder. Tre uker før jeg fylte 33, ble barnet mitt født. Han er tenåring nå :-)

Jeg har ikke fått flere barn siden, av flere grunner, men er godt fornøyd med den ene jeg fikk. Savner ikke flere.

 

Hehe, ja, som sagt, folk er forskjellige. Men jeg da, feks som er 21 år, har hatt kjæreste nå i 7 år, vi bor sammen. Jeg er ferdig utdannet og har nå en fast jobb. Jeg har hatt en fet ungdomstid og har opplevd både å ha vært russ og festet mye og opplevd mye i løpet av mine 21 år. Jeg kjenner at jeg er ferdig med skole, og festing gjør jeg av og til, men jeg setter mer pris på de kveldene hvor gode venner kommer hjem til oss, spiser god mat og drikker, og kanskje fra tid til annen gå en tur på byen. Jeg er veldig glad i å reise, og dette er kanskje det eneste hinderet når det kommer til det å få barn. Jeg får jo ikke reist like mye, men hva så? Jeg kan ha meg meg barnet mitt på tur, og dra som en familie. Jeg føler det er så mange som tror at dersom man får barn, så er livet ditt stoppet opp, på grunn av stress og alt det som kommer med et barn. Men man kan jo feste likevel, og til og med reise på turer. Jeg har ikke barn selv, men er veldig sikker på at livet ikke blir satt på "vent" eller "stopp" selv om man får barn. Men vi er jo forskjellige Snakker også ut ifra andres erfaringer;) 

Anonymkode: 2af91...a93

[Million]

Ja, det er jo beundringsverdig at du i så ung alder vet så sikkert og føler deg så trygg på at det er dette du ønsker. Det virker ikke som du har skygge av tvil, så da er det vel egentlig ingen grunn til å nøle lenger :-) Hiv deg ut i det! Lykke til.

[AnonymBruker]

Var 20. Hadde også hund, katt, samboer, hus og to biler. Men gikk ikke rundt å fortalte at jeg planla å få unge, for jeg trengte ikke andres meninger om at jeg var for ung.

Anonymkode: 4823c...ba1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, ja, som sagt, folk er forskjellige. Men jeg da, feks som er 21 år, har hatt kjæreste nå i 7 år, vi bor sammen. Jeg er ferdig utdannet og har nå en fast jobb. Jeg har hatt en fet ungdomstid og har opplevd både å ha vært russ og festet mye og opplevd mye i løpet av mine 21 år. Jeg kjenner at jeg er ferdig med skole, og festing gjør jeg av og til, men jeg setter mer pris på de kveldene hvor gode venner kommer hjem til oss, spiser god mat og drikker, og kanskje fra tid til annen gå en tur på byen. Jeg er veldig glad i å reise, og dette er kanskje det eneste hinderet når det kommer til det å få barn. Jeg får jo ikke reist like mye, men hva så? Jeg kan ha meg meg barnet mitt på tur, og dra som en familie. Jeg føler det er så mange som tror at dersom man får barn, så er livet ditt stoppet opp, på grunn av stress og alt det som kommer med et barn. Men man kan jo feste likevel, og til og med reise på turer. Jeg har ikke barn selv, men er veldig sikker på at livet ikke blir satt på "vent" eller "stopp" selv om man får barn. Men vi er jo forskjellige Snakker også ut ifra andres erfaringer;) 

Anonymkode: 2af91...a93

Hehe, du har et godt poeng! 

Anonymkode: 2af91...a93

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, du har et godt poeng! 

Anonymkode: 2af91...a93

Støtter du din egen kommentar?  

Anonymkode: c25d3...786

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, du har et godt poeng! 

Anonymkode: 2af91...a93

Hahaha hvorfor svarer du deg selv TS?

Anonymkode: 4823c...ba1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var 20. Hadde også hund, katt, samboer, hus og to biler. Men gikk ikke rundt å fortalte at jeg planla å få unge, for jeg trengte ikke andres meninger om at jeg var for ung.

Anonymkode: 4823c...ba1

Nei, det er ikke det jeg sier. Jeg bare spør om når folk fikk sitt første barn. Om folk syns jeg er for ung, så får de bare gjøre det. Helt ærlig, jeg bryr meg ikke. Men om folk spør meg, juger jeg heller ikke om det 

Anonymkode: 2af91...a93

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Støtter du din egen kommentar?  

Anonymkode: c25d3...786

Hahaha, ups, den var feil 

Anonymkode: 2af91...a93

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hahaha hvorfor svarer du deg selv TS?

Anonymkode: 4823c...ba1

Hahaha, nå holder jeg på å le meg i hjel. Vet ikke hva jeg har drevet med, egentlig 

Anonymkode: 2af91...a93

[Krummelure]

Vi var 21 år! Gled dere.:) Nå blir jeg snart bestemor!