Dere som har gått ned i vekt

[AnonymBruker]

Har dere klart å holde dere på en vekt som dere er fornøyd med etterpå? Hvordan gjorde dere det? 
Føler dere at dere hele tiden må passe på hva dere spiser? Eller har dere greid å få et helt avslappet forhold til mat uten å tenke så mye på hva dere spiser?

Anonymkode: 6ea8b...4e8

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned over 30 kg på en 3 års periode. Jeg har nå i 3-4år holdt vekten. Jeg er nøye med kaloriinntaket mitt, etter så mange år på slanker'n vet jeg hvor mye ting ca inneholder og begrenser meg mye. Spiser ikke kveldsmat og kan ikke spise snop hver helg, da fyker vekten fort opp. Jeg legger fort på meg og veier meg ukentlig/månedlig for å følge med. Legger jeg på meg 2-3 kg så slanker jeg meg i ca 3-4uker for å komme tilbake til idealvekten.

Må si at for meg var det masse jobb å gå ned i vekt, men å vedlikehold av idealvekten er også masse jobb. For meg kommer ferie og fristelser der jeg tillater meg å leve litt og legger på meg. Fordi jeg vil leve litt og ikke være kontrollfrik på kaloriinntak. Men tar jeg tak med en gang etter eks ferie er det ikke så ille å komme tilbake igjen. Men vedlikehold av vekt er en jobb som for meg aldri tar slutt.

 

Anonymkode: 0be07...fab

[AnonymBruker]

Har gått ned ca. 30-35kg. Jeg tenker ikke så mye over hva jeg spiser egentlig. Jeg vet ikke helt hvordan, det bare skjedde  Men jeg tror jeg bare ble vandt til å spise "normale" porsjoner. Jeg ble vant til å spise mye grønnsaker og bruke mindre fett. Mens slankingen pågikk så fikk jeg rett og slett gode vaner. Jeg går heller i 40 minutter enn å vente på bussen i 20 minutter og slike ting. 

Anonymkode: 12121...7ff

[AnonymBruker]

Har dere klart å holde dere på en vekt som dere er fornøyd med etterpå?

Ja, blitt litt slappere og beinete enn jeg ønsker etter at jeg måtte slutte å trene.

Hvordan gjorde dere det? 

Bygget nye vaner under slankingen, de ble med videre.

Føler dere at dere hele tiden må passe på hva dere spiser? Eller har dere greid å få et helt avslappet forhold til mat uten å tenke så mye på hva dere spiser?

Nei. Har et avslappet forhold til hva jeg spiser, men i motsetning til før er jeg bevisst på hva og hvor mye jeg putter i munnen.

Anonymkode: 240ff...097

[AnonymBruker]

AB over her.

Gikk ned 22 kg på 1.5 år

Anonymkode: 240ff...097

[Pringle]

Har dere klart å holde dere på en vekt som dere er fornøyd med etterpå?
Ja, jeg gikk ned 25 kilo og vil si jeg har "klart" det; jeg har vært på målvekt, 55-58 kilo, i to og et halvt år nå.

Hvordan gjorde dere det? 
Utover et moderat kaloriunderskudd etterfulgt av kaloribalanse? Jeg spiste vanlig mat, men med vekt på mer fett og protein ogmindre karbohydrat, veide og logget alt i først Grete Roede, så Myfitnesspal, så Fitbit. Nå spiser jeg akkurat hva jeg har lyst på, bare planlegger hva jeg skal spise i en tabell i et Word-dokument (og logger inntaket siden jeg ikke sletter etterhvert som jeg spiser).

Føler dere at dere hele tiden må passe på hva dere spiser? Eller har dere greid å få et helt avslappet forhold til mat uten å tenke så mye på hva dere spiser?
Det er ikke noe enten-eller. Jeg er oppmerksom på hva og hvor mye jeg spiser. Men jeg spiser stort sett bare til måltidene, og stort sett bare vanlig mat, og normale porsjoner, så da er det ikke så mye å passe på. Jeg vil si jeg har et avslappet forhold til mat.

[AnonymBruker]

Hvor ofte tenker dere i tråden på mat? Hvis dere får lyst på en sjokolade eller is, gir dere etter da? Eller dropper dere det?

Anonymkode: 6ea8b...4e8

[Dricka]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte tenker dere i tråden på mat? Hvis dere får lyst på en sjokolade eller is, gir dere etter da? Eller dropper dere det?

Anonymkode: 6ea8b...4e8

Tenker på mat hele tiden. Hvis jeg får lyst på sjokolade f.eks så tenker jeg igjennom hvor flink jeg har vært før i uken eller om jeg heller har lyst til å unne meg noe annet i helgen. Hvis ikke tar jeg kanskje sjokolade. Eller begge deler. Men det kommer helt an på hvordan jeg synes det har gått den siste tiden og hvor motivert jeg er akkurat da. 

[Dricka]

Har forresten gått ned 46 kg!

[AnonymBruker]

Her var det mange flinke jenter  jeg har gått ned, men sliter med at det er altfor mye løshud og mistet puppene..

Anonymkode: 32693...2e5

[AnonymBruker]

27 minutter siden, drop-dead skrev:

Har forresten gått ned 46 kg!

Det er jo fantastisk bra

27 minutter siden, drop-dead skrev:

Har forresten gått ned 46 kg!

Men plager det deg ikke at du har tanker om mat så ofte? Er det slik at det går ut over konsentrasjonen?

Anonymkode: 6ea8b...4e8

[Dricka]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo fantastisk bra

Men plager det deg ikke at du har tanker om mat så ofte? Er det slik at det går ut over konsentrasjonen?

Anonymkode: 6ea8b...4e8

Nei, føler selv at jeg har ganske god kontroll på det. 
Bare pass på at du ikke er skikkelig sulten f.eks. 

Endret 15. mai 2017 av drop-dead

[AnonymBruker]

26 minutter siden, drop-dead skrev:

Nei, føler selv at jeg har ganske god kontroll på det. 
Bare pass på at du ikke er skikkelig sulten f.eks. 

Har du hatt det slik før eller har det aldri vært et problem? Jeg føler at mat å trening begynner å ta alt for mye fokus av hverdagen min.

Anonymkode: 6ea8b...4e8

[Pringle]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte tenker dere i tråden på mat?

Anonymkode: 6ea8b...4e8

Nesten hele tiden. Men jeg tenker at det er uproblematisk. Jeg er nødt til å tenke på mat fordi det er jeg som har ansvaret for at maten kommer på bordet (jeg bor alene), og jeg liker mat.

Sitat

Hvis dere får lyst på en sjokolade eller is, gir dere etter da? Eller dropper dere det?

Jeg spiser når det står foran meg. Men siden jeg ikke ønsker å bli tjukk igjen, sørger jeg for at de ikke står foran meg ofte. Sjokolade og is, samt potetgull og smågodt, dropper jeg stort sett, fordi dette er ting jeg ikke kjøper for å "ha", og når jeg ikke har det, kan jeg ikke spise det. Det er lettere å stå imot i butikken i fem minutter to ganger i uka, enn hjemme, 24/7. 

Du tolker dette kanskje som at jeg også er "flink"? Jeg oppfatter det ikke sånn. Jeg gjør det så lett som mulig for meg selv å ta gode valg, men jeg tenker ikke på meg selv som prektig eller at jeg ofrer noe. Jeg fjerner bare unødvendig press og stress og fristelse. Det betyr ikke at jeg aldri blir fristet, eller at jeg aldri må si nei til meg selv, eller at jeg aldri gir etter, eller at jeg aldri spiser mer enn jeg hadde tenkt, eller at jeg aldri angrer på noe jeg har spist. Jeg har matvarer som jeg kan sette sammen til godis, og det gjør jeg rett som det er. Men det er mat, og det gir meg noe jeg trenger, så jeg blir mett og føler meg tilfredsstilt. Den store forskjellen er tankene jeg har, og strategiene: Jeg nekter meg ingenting. Men jeg vet at jeg har appetitt for mer enn jeg kan omsette. Jeg tenker ikke at det er urettferdig at jeg ikke kan spise alt jeg har lyst på og sammenligner meg ikke med andre som er større/mer aktive/mindre opptatt av mat. Jeg får ikke panikk og tenker at nå er løpet kjørt så da kan jeg like gjerne spise opp resten, eller at det ikke teller fordi ingen kan se meg nå, eller en av de tusen andre unnskyldningen jeg hadde for å proppe meg. Jeg dropper ikke måltider for å kompensere eller gjøre plass. Jeg spiser tre gode måltider hver dag, og hvis det er plass (lyst og vekt sier ok), så spiser jeg. Når vekta er på vei oppover, holder jeg meg strengt til bare måltidene, og da går vekta sakte, men sikkert, nedover igjen. Disse tankene er realitetsorienterende, ansvarliggjørende og beroligende. 

Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser, aldri spiseproblemer som har trengt profesjonell hjelp, men jeg har vært og er fremdeles påvirket av presset fra alle kanter, innenfra og utenfra, om å kose seg, å være slank, å spise sunt, å ikke stresse med mat. Jeg tror det er viktig å anerkjenne at det er en konflikt, men at det er noe vi må takle, og at det er noe vi kan takle.

[Dricka]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du hatt det slik før eller har det aldri vært et problem? Jeg føler at mat å trening begynner å ta alt for mye fokus av hverdagen min.

Anonymkode: 6ea8b...4e8

Jeg har alltid hatt det sånn. Før var jeg veldig overvektig og tenkte masse på dårlig mat og godteri. Nå føler jeg at jeg må tenke mye på det om jeg skal klare det her. For min del må jeg ha mat og trening litt på hjernen. 😊

Nå har jeg en periode der jeg craver godteri og dårlig mat hver dag og jeg har egentlig spist der også. Men i dag skal jeg være flink og det samme etter 17.mai. Jeg bare henter meg inn igjen og koser meg da jeg føler at jeg har lov til det. Har egentlig veldig god kontroll 😊

[AnonymBruker]

Hvordan er disse tankene som du har? Føler du at det går ut over livskvaliteten?

Anonymkode: 6ea8b...4e8

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned litt over 20 kg i 2014 og har holdt vekten, pluss minus et par kg. Jeg teller fremdeles kalorier av og til, men stort sett vet jeg hvor mye jeg får i meg. Ja, jeg må passe på, og ja, jeg tenker på mat ofte. Men jeg har innfunnet meg med at slik må det være for meg som tidligere overvektig.

"Livskvalitet" kan romme så mye. Jeg føler selv at jeg har bedre livskvalitet som normalvektig. Det er lettere å leve i en normalvektig kropp. Leddene mine verker mindre.Jeg har lavere risiko for skumle livsstilsykdommer. (Jeg ser selvfølgelig bedre ut, men utseendet kom faktisk langt ned på listen over hvorfor jeg slanket meg) Men, jeg vil aldri kunne slappe av helt og spise alt jeg har lyst på. Men når resultatet av å "slappe av og spise alt jeg har lyst på" er overvekt, så velger jeg heller å passe på

Anonymkode: 32dde...ad4

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 30kg for 10 år siden og har ikke lagt på meg igjen. For meg har det vært rimelig lett, ettersom det eneste som måtte til var å kutte ut visse varer som har absurde antall kalorier, som smågodt, sjokolade, is og chips, fra å være en del av det vanlige kostholdet. Jeg kan godt spise av og til, som i selskap eller ved anledninger, men det er ikke en del av en vanlig uke. Jeg spiser meg alltid mett til alle måltid og kosemat som taco, pizza og burger er ofte på menyen, da som regel i helgene.

Jeg tror jeg hadde en mental sperre fra å forstå det at jeg ikke kunne "ha alt". Jeg kan ikke ha sjokolade på mandagskvelden fordi det gjør mandagen litt mindre kjip, en is på onsdag fordi det er fint vær, lønningspils på fredag, smågodt, pizza og chips med ungene på lørdag og kake på de 1000 tingene jeg blir invitert til hvor det serveres kake. Hver for seg er det småting, men det blir et vanvittig antall kalorier utav det.

 

Anonymkode: 25dd6...f64

[Million]

Min store last her i livet er SJOKOLADE. Jeg elsker sjokolade. Noen ganger er det tilbud på sjokolade, og da tror jeg at jeg er kjempelur som kjøper en bunke og legger i skapet hjemme. Da skal jeg liksom ha det liggende i noen uker, og spise i helgene. Neida. Jeg gafler i meg alt sammen på noen dager. Etter å ha gått på den hamstrings-smellen noen ganger nå det siste året, har jeg innsett at jeg må ta meg sammen. Ikke noe mere sjokoladespising i ukedagene. Kun i helgene.

Jeg var på grensen til å bli overvektig for noen år siden. 65 kg. Spiste altfor mye sjokolade til hverdags da også. Men etter å ha sett et særdeles uheldig bilde av meg selv, der jeg så virkelig feit ut, så tok jeg meg sammen og kuttet ut hverdags-sjokoladene. I tillegg begynte jeg å tenke over hva jeg proppet i meg, og greier. Kuttet f.eks. sukker i kaffen. Det er bare en vanesak å ha sukker i, og etter noen dager var jeg vant til kaffe uten sukker. Ellers så spiste jeg helt normale ting. Ikke noen direkte slankekur.

Kiloene rant sakte men sikkert av, etter at sukker og sjokolade ble begrenset. I fjor høst veide jeg da 10 kg mindre enn jeg gjorde på mitt største. Var 55 kg. Det var jeg fornøyd med.

Så kom jula, og jeg kjøpte inn et lass med sjokolade til å ha i skapet utover i desember.... jeg spiste opp alle sammen på noen få dager. Jeg greide ikke stoppe, men kjøpte den ene sjokoladen etter den andre og spiste snart sjokolade hele uka. En halv til en hel om dagen. Det blir noen tusen kcal ekstra i uka!

Dette har jeg altså fortsatt med siden jul. Veide meg i søndag. Jeg har gått opp 3,5 kg på fem måneder. Ikke så ille som fryktet, men alle kiloene har lagt seg rundt livet og magen, og det er ikke særlig pent. Så nå er det sjokolade-kutt!

Har ikke spist sjokolade mandag og tirsdag. Jeg har også kuttet sukker på frokostblandingen (müsli) min. Den smaker like godt uten.

Jeg skal ned disse tre kiloene igjen, og det har jeg tenkt å oppnå ved å kutte ned på sukker og godsaker. Jeg spiser vanlig middag osv. Har et avslappet forhold til mat, og jeg er ikke særlig redd for fett. Vi spiser f.eks. bacon en gang i uka, men det skal nevnes at jeg tørker av det overflødige fettet med kjøkkenpapir før de spises. Ellers spiser jeg normalt. Det er alt det overflødige sukkeret og sjokoladespisingen jeg vil til livs. Det er overflødig.

 

Endret 16. mai 2017 av Million

[AnonymBruker]

8 timer siden, Million skrev:

Min store last her i livet er SJOKOLADE. Jeg elsker sjokolade. Noen ganger er det tilbud på sjokolade, og da tror jeg at jeg er kjempelur som kjøper en bunke og legger i skapet hjemme. Da skal jeg liksom ha det liggende i noen uker, og spise i helgene. Neida. Jeg gafler i meg alt sammen på noen dager. Etter å ha gått på den hamstrings-smellen noen ganger nå det siste året, har jeg innsett at jeg må ta meg sammen. Ikke noe mere sjokoladespising i ukedagene. Kun i helgene.

Jeg var på grensen til å bli overvektig for noen år siden. 65 kg. Spiste altfor mye sjokolade til hverdags da også. Men etter å ha sett et særdeles uheldig bilde av meg selv, der jeg så virkelig feit ut, så tok jeg meg sammen og kuttet ut hverdags-sjokoladene. I tillegg begynte jeg å tenke over hva jeg proppet i meg, og greier. Kuttet f.eks. sukker i kaffen. Det er bare en vanesak å ha sukker i, og etter noen dager var jeg vant til kaffe uten sukker. Ellers så spiste jeg helt normale ting. Ikke noen direkte slankekur.

Kiloene rant sakte men sikkert av, etter at sukker og sjokolade ble begrenset. I fjor høst veide jeg da 10 kg mindre enn jeg gjorde på mitt største. Var 55 kg. Det var jeg fornøyd med.

Så kom jula, og jeg kjøpte inn et lass med sjokolade til å ha i skapet utover i desember.... jeg spiste opp alle sammen på noen få dager. Jeg greide ikke stoppe, men kjøpte den ene sjokoladen etter den andre og spiste snart sjokolade hele uka. En halv til en hel om dagen. Det blir noen tusen kcal ekstra i uka!

Dette har jeg altså fortsatt med siden jul. Veide meg i søndag. Jeg har gått opp 3,5 kg på fem måneder. Ikke så ille som fryktet, men alle kiloene har lagt seg rundt livet og magen, og det er ikke særlig pent. Så nå er det sjokolade-kutt!

Har ikke spist sjokolade mandag og tirsdag. Jeg har også kuttet sukker på frokostblandingen (müsli) min. Den smaker like godt uten.

Jeg skal ned disse tre kiloene igjen, og det har jeg tenkt å oppnå ved å kutte ned på sukker og godsaker. Jeg spiser vanlig middag osv. Har et avslappet forhold til mat, og jeg er ikke særlig redd for fett. Vi spiser f.eks. bacon en gang i uka, men det skal nevnes at jeg tørker av det overflødige fettet med kjøkkenpapir før de spises. Ellers spiser jeg normalt. Det er alt det overflødige sukkeret og sjokoladespisingen jeg vil til livs. Det er overflødig.

 

Dette kjenner jeg meg godt igjen i. Det er når jeg først begynner at det er vanskelig å stoppe. Men hvis du har spist en hel til en halv sjokoladeplate hver dag over så lang tid var jo ikke 3,5 kg ille i det hele tatt. Men hvordan er en ca vanlig dag for deg når det kommer til spising? Bytter du ut måltider hvis du velger å ta en sjokolade?

Anonymkode: 6ea8b...4e8