Hvor ofte lyver dere?

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke på alvorlige løgner, å holde folk for narr etc.

Men, små løgner for å gjøre en historie du forteller mer dramatisk / interessant.

Refererer til ting du har hørt om, som ting du selv har opplevd - for å gjøre enten egen person eller historien mer interessant.

Overdrivelse, "det var sikkert 60 stykker der", når du vet det bare var 20.

Og liknende?

Jeg merker jeg gjør dette veldig ofte. Så ofte at det nesten er blitt naturlig for meg.

Kan referere til ting som egentlig aldri har skjedd, som om det har skjedd, for å få frem et poeng. F.eks. "en gang når jeg blah blah". Eller "Ei jeg kjenner bruker å blah blah".

Er vel ikke så bra å fortsatt drive med sånn når man er 34 år. Skal sies at jeg har få venner, litt klønete sosialt og det er kanskje der denne "desperasjonen" kommer fra.

Anonymkode: b2325...5e8

[Wenda]

Aner ikke. Alle mennesker lyver litt om helt ufarlige og dagligdagse ting iflg flere forskninger, men jeg går ikke og tenker så mye over det selv, bare antar at jeg ikke er noe "bedre" enn den vanlige personen i gata liksom og dermed lyver om teite ting jeg også

[AnonymBruker]

Det du gjør høres ut som løgn på grunn av lav selvfølelse. Det er normalt. Kanskje du bør tenke at du er god nok - de fleste vil like deg bedre hvis du faktisk er deg selv. Tro meg - folk er mye mer tolerante enn du tror. De som har lav selvtillit, er ofte de som skal perfeksjonere seg selv og fordømmer andre. De med god og sunn selvtillit, fordømmer ikke andre på den måten og liker andre som er seg selv. 

 

Anonymkode: d16fc...577

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg spør om dette, er fordi jeg lurer på hvor normalt dette er.. Om det er noe andre driver med også?

Når andre forteller sine historier, kan jeg da gå ut ifra at ting ved deres historier som høres veldig dramatisk ut (men som på en måte er det som gir historien sitt poeng), kanskje egentlig bare er en stor overdrivelse fra deres side?

Anonymkode: b2325...5e8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg spør om dette, er fordi jeg lurer på hvor normalt dette er.. Om det er noe andre driver med også?

Når andre forteller sine historier, kan jeg da gå ut ifra at ting ved deres historier som høres veldig dramatisk ut (men som på en måte er det som gir historien sitt poeng), kanskje egentlig bare er en stor overdrivelse fra deres side?

Anonymkode: b2325...5e8

Ikke hvis de er typen til å være seg selv (tror jeg). 

En som er seg selv, kan få "jeg har vært så utrolig kjedelig det siste året"-samtale til å bli spennende uten å pynte på seg selv. Som eksempel.

Anonymkode: d16fc...577

[AnonymBruker]

Jeg er som deg TS og det er virkelig en uting for i hvert fall jeg surrer meg borti mye når jeg stjeler andres historier og overdriver. 

Anonymkode: 65850...96a

[AnonymBruker]

Jeg lyver så godt som aldri. Da tier jeg heller.

Jeg har en kamerat som er sånn, lager egne historier ut fra andres. I det siste har han fortalt om minst to episoder som er mistenkelig like noe jeg fortalte han først. Sånt som dette gjør at jeg tar ALT han forteller med en klype salt. Jeg bryr meg egentlig ikke, for jeg velger jo selv hva jeg vil tro på, en han setter seg selv i et veldig dårlig lys.

Når lystløgner møter elefanthjerne, så finnes bare en taper  

Anonymkode: 655d1...b37

[AnonymBruker]

Du høres helt normal ut, ts. 

Det er ikke noe galt i uskyldige løgner. Det kan til og med være positivt. Å utbrodere noe for å gjøre en historie mer underholdende, kan være en velsignelse for andre i kjedelig selskap. Å ta en hvit løgn for å berolige noen, kan være helt ok. 

Anonymkode: ae1f8...a69

[QueenOfTheSidewalk]

Det kommer an på, men jeg lyver veldig ofte når folk spør hvordan jeg har det, så kanskje annenhver dag? Jeg innrømmer ellers etterpå at jeg overdrev med historier hehehe. 

[Carrot]

For meg er det å si ting som de er viktig, da slipper jeg gå rundt å huske hva jeg har sagt, gjort, ment osv - så for min del handler mine "løyner" om å pakke inn en sannhet for eksempel, gjøre det mindre vondt og sårende å si til noen for eksempel at "ja, den kjolen gjør at du ser ennå feitere ut"

Så jeg er en som pakker inn ting.. Det er mine "hvite løyner" og de kan jeg leve med..

Men jeg overdriver sjelden, jeg er for "traust og kjedelig" og har for lite fantasi til å ta en "fiskerhistorie" og gjenfortelle den i et bedre lys..

Det er forsket mye på løyn og på hvor ofte mennesker lyver. En slik forskning fra UMAss som er viden kjent er fra 2002 som viser at 60% i løpet av en ti minutters samtale normalt sett ville fortalt minst en løyn..

Men så er det da, hvilken type løyn er bedre enn andre? Det er utvilsomt bedre å si til svigermor at du likte kaken enn å si det var det fæleste du har smakt..

 

 

 

Endret 15. mai 2017 av Carrot

[QueenOfTheSidewalk]

6 minutter siden, Evilposelos skrev:

 

 

Endret 15. mai 2017 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Dette gjør jeg aldri. Gjør folk virkelig dette? Jeg føler meg naiv. 

Det er jo klart at jeg drar en hvit løgn i blant, eksempelvis oppgir en annen grunn til fraværet enn den egentlige som jeg ikke vil si, eller sier at noe er spennende når jeg egentlig synes det er gørrkjedelig. Jeg driver imidlertid aldri med oppdiktning av historier. Dette gjorde jeg bare på ungdomsskolen da andre opplevde mer enn det jeg gjorde, men jeg tror det var ganske gjennomskuelig. 

Anonymkode: 48a64...cea

[Djungelvrål]

De fleste mennesker lyver hver dag. 

[ekkoet]

Jeg gjør det ikke og jeg hater egentlig når jeg vet folk gjør det (altså overdrive ting for å gjøre de mer interessante).

Om det er overdrivelser eller "pynt" for å gjøre historien mer interesseant så synes jeg det bare trekker fra og gjør historien dårligere når man vet at deler av poenget er "oppdiktet".

Dersom jeg er en del av historien selv og hadde en annen oppfattelse synes jeg ihvertfaall det er kjedelig/teit/irriterende.

 

Jeg ville selv være "redd" for å bli tatt i en slik overdrivelse/løgn når jeg selv forteller en slik historie.

 

Endret 15. mai 2017 av ekkoet

[Supernova17]

Ja, akkurat sånn er jeg. Vet ikke om jeg prøver å være mer interessant eller om jeg bare prøver å være morsom.

[AnonymBruker]

Jeg gjør det noen ganger for å poengtere noe - sånn som du  Men det er aldri noe alvorlig eller noe som går utover noen. Har merket at når jeg gjør det er det ofte for å redde en situasjon eller være oppmuntrende.
Som feks at jeg sa til bestevenninna mi som strøk på teorien og var skikkelig nedfor at jeg også strøk første gangen, men fikk alt riktig på forsøk 2. (Dette var ikke sant, jeg besto første gangen, men ville være en støtte for jeg vet hvor viktig det var for henne)
Eller at jeg har smurt litt tjukt på uskyldige historier når det var gøy.. Spesielt etter et par glass vin - da blir liten makrell til stor hai 

Anonymkode: a9917...b77