Følelser for eksen

[Gjest Anonymous]

Begynner å bli en stund siden vi gikk fra hverandre. Jeg har fortsatt mange følelser for eksen og han for meg. Er det vanlig at man får et tilbakefall for å se om ting er annerledes? Jeg vet ikke om jeg tenker på han fordi det er HAN, eller fordi han er en naturlig person å støtte seg til. Må jo si at jeg føler meg ensom innimellom. Vi hadde mye bra, men også masse som ikke fungerte. Jeg vil ikke bli sammen han igjen nå, for da tror jeg at jeg alltid vil lure på om det er noen andre som er bedre, samtidig som jeg ikke vil lete mer heller. Det føles så riktig å være sammen med han.

Noen synspunkter rundt dette?

[Gjest Anonymous]

Det varierer. Noen av mine samlivsbrudd har endt der og da, og senere gått over i vennskap (enten nære, eller avstandsvennskap pga barn) - andre har hatt en glidende avslutning der vi har møttes jevnlig.

Begge deler er like riktige, om man er enige. Hvorfor ikke bare være kjærester (særbo) en stund, og se det an, uten å gi noen løfter? (annet enn at dere forteller om dere treffer en ny... og ikke vikler dere inn i forhold mens dere fortsatt driver på....)

[Superlammet]

Skulle nesten tro det var meg selv som hadde skrevet innlegget.

Jeg har innsett at så lenge problemene ikke er løst vil det være tåpelig å bli sammen igjen. Man forandrer seg iløpet av et forhold, og man forandrer seg etter et forhold. Men spør deg selv, er det verdt å ødelegge et vennskap ved å prøve å bestige korthuset (les: forholdet)?

Hvorfor ble det slutt? Er problemene løst? Tror du det kommer til å fungere?

Hvis du ikke vet svaret på et eller flere av spørsmålene burde du ikke gå inn i et forhold med han.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med deg, Wodan, men om problemene er løst vet jeg ikke før vi blir sammen igjen. Et av problemene var økonomi, et problem som ikke bør være der i utgangspunktet. Et annet var husarbeid. Jeg tenker nå at kanskje vi har innsett at det ikke er noe å krangle om eller klare å kompromisse om, men vet jo ikke. Jeg tror ikke jeg har forandret meg, og hvorfor skulle han det da? Men jeg er så ufattelig glad i han! Kan man elske noen og ikke klare å leve sammen dem?

[Gyldenløwe]

Du er ihvertfall ikke alene om bale med de tankene der Forholdene som tar dramatisk slutt og som for alltid vil være helt uaktuelle å gjennoppta er nesten å foretrekke noen ganger ...

Jeg tror kanskje det er naivt å tro at det skal funke igjen bare fordi man vil at det skal funke. Tror begge parter må ha tid til å tenke nøye over det, fått tid til å se andre deler av livet, møtt andre mennesker og ikke minst kommet til en eller annen viktig erkjennelse som gjør at man faktisk gjør en endring på det som var vanskelig.

[Gjest Anonymous]

Jeg er så enig, Gyldenløwe, men vil ikke t det skal være sånn! Vil egentlig bare skru tiden tilbake til da vi var sammen og leve lykkelig i alle våre dager... eller... det var jo en grunn til at det ble slutt... Føler jeg lever i en fantasiverden. Det er så godt å sitte inntill han og prate om alt mulig rart.

[Gyldenløwe]

Føler med deg jeg, gjesten :trøste:

Noen ganger må man bare kutte helt for en stund, legge de følelsene på hylla og leve livet som om det var helt sikkert at det aldri ble noe igjen. Ta dem så fram om en stund og smak på dem

[Gjest Anonymous]

Men det har jeg jo gjort! Må jeg gjøre det en gang til?

Vet jeg er vanskelig nå, er bare en så kjip situasjon!

[Cathie]

etter at et forhold er slutt, og man tenker tilbake så er det utrolig hvordan man husker alle de koslige stundene og ikke de så veldig koselige.. Sånn er det i alle fall med meg.. Jeg var i et forhold som var helt på tryne!! Virkelig lissom! Vi gjorde ikke annet enn å ødelegge hverandre, men alikevel er de hyggelige minnene sterkere nn de negative enda det var en vvirkeløig stor overvekt av negative ting som skjedde, og da mener jeg stor!

[Superlammet]

Cathie har et godt poeng.

Vi mennesker har en tendens til å fokusere på positive ting når noe er negativt, og det er jo vel og bra. Men de kan sløre til sannheten noen ganger. Man ser det man virkelig vil se, nemlig det positive. Jeg vet så inderlig godt at det er vanskelig å fokusere på det positive i de negative stunder, og å huske det negative når man tenker positivt i ettertid. Det er en gylden middelvei dette her.

I mitt tilfelle holdt vi hverandre tilbake. Jeg fikk ikke gjort det jeg ville, og hun fikk ikke gjort det hun ville. Det var selvsagt flere problemer, men de går jeg ikke inn på nå.

Trådstarter, er det lenge siden det ble slutt?

[Gjest Anonymous]

Et halvt år. Ikke så lenge, men likevel lenge...

[Cathie]

har du prata med exen? Om hva som var problemene og om noe av det på en eller annen måte kan/har blitt forandret?? Tror i alle fall at hvis du vil prøve igjen så burde dere på forhånd kartlegge de største problemene også vite hvordan det skal løses, vet det høres lett ut når man sier det, og at det ikke er så lett i virkeligheten... Men hvis følelsene er der så er det vanskelig å holde tilbake ofte, har ikke tall på antall ganger jeg gjorde det slutt!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg kunne også ha skrevet innlegget. Savner eks'en selv om han dumpet meg for 1,5 år siden. Har ikke snakket med ham siden det stygge bruddet....Han følte ikke noe mer og ville bare være venner.

Jeg hadde det forferdelig leenge-over ett år.

På tross av det hender det at jeg avner ham og tenker på hva hvis vi hadde tatt en voksen prat nå i ettertid om hva som gikk så galt. Man har jo fått bearbeidet og analysert en del ting siden sist.

På den ene side hører jeg om vellykkede gjenforeninger og par som finner tilbake til hverandre etter brudd.

På den andre masse råd om at det ble slutt for en grunn og at det var ikke meningen at det skulle bli "vi to".

Jeg blir så forvirret av alle de sprikende rådene at jeg har tatt fullstendig avstand fra eks'en og vil aldri mer snakke med ham igjen. Han har såret meg forferdelig og jeg vil aldri tilgi ham- har jeg bestemt meg for.