Er det lov å være litt stolt over seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg har hele tiden ønske om å oppleve ting og ha det gøy. Være med venner og bli kjent med nye folk er det beste jeg vet, men oftest gjør tanken på sosial settinger meg så kvalm at jeg bare ønsker å være hjemme og kose meg alene.

De siste ukene har jeg vært mye ute på fest og annet lignende, til tross for lite matlyst, kvalme og panikkangst. Har gjort ting som er totalt utenfor min komfortsone, og det i edru tilstand når alle rundt meg har vært påvirka av alkohol. 

Jeg føler jeg er litt stolt av meg selv. Vær gang før jeg har dratt så har jeg grua meg utrolig mye og hatt lyst å avlyse i siste sekund. Jeg har tvunget meg selv så utrolig mye! Altså, det har ikke bedret seg noe særlig, er like fælt hver gang jeg skal ut, men jeg tvinger meg selv gang på gang likevel. Nekter å gi meg. 

Føler 2017 er et bra år for meg, men jeg er redd for at sommerferien skal gjøre meg ensom igjen, og at jeg ender opp med å bli ensom i høst når jeg flytter til en ny by... 

Vet ikke helt hva jeg ville med dette. Var bare godt å få ut heheh

Skriv gjerne om erfaringer du har hatt, som minner om dette

 

Anonymkode: 9e861...6c1

[Wenda]

Klart du skal være stolt av deg selv 👍 Janteloven kan gå og legge seg, klapp deg selv på skulderen og smil 😊 Bare husk å ta vare på deg selv mens du gjør en så bra jobb. Husk å spis og ta pauser så du får puste om du skjønner  

 

[Trude.lutt]

Selvfølgelig er det lov å være stolt av seg selv! Spesielt når det gjelder å utfordre seg selv! 

[AnonymBruker]

Vet du - det syns jeg du skal være stolt av! Og verdsette.

Jeg har vært litt som deg. Har vært plaget med sosial angst hele livet. En periode i livet var definitivt verst. Isolerte meg fullstendig i leiligheten, gikk ikke ut mer enn jeg måtte. Fikk mye fravær på skolen, og var i tvil om jeg noen gang kom til å få en utdanning og bli godt trent igjen. På et eller annet tidspunkt fikk jeg nok, begynte å tvinge meg selv ut av døren. Ut av komfortsonen. Begynte å jobbe, møte opp på skolen, trene, være med venner, reise, dra på konserter og show. Ble rett og slett en forferdelig utålmodig person som hatet å sitte inne foran TV-skjermen til slutt. Fikk gode karakterer, kom inn på drømmestudiet, ble godt trent og ble fornøyd med kropp og selvbilde. Fikk masse venner, sosiale bekjentskaper, kjæreste... Ja you name it. Mange ting har gått i min favør. Jeg har fortsatt dager der jeg har mest lyst å bure meg inne. Der jeg bare gråter og gråter, bekymrer meg og bekymrer meg litt mer. Der jeg overspiser, underspiser eller har vondt i kroppen. Men de dagene er langt færre enn de gode dagene! 

Det handler om å pushe seg selv. Det er gruuusomt å skulle hoppe inn i en ukjent situasjon, eller ta en utfordring man ikke har noe lyst å ta. Men det beriker livet. Det gjør godt. Det kommer gode ting til den som tør å ta steget.

Anonymkode: e7678...d74

[Gjest NotNaomi]

Ok. Hva tenker du om andre som hadde klart og gjennomført dette? Det du ville tenkt og følt det fortjener du selv. Du er akkurat like mye verdt og interessant som de du bryr deg om,så tillat deg å føle det du ville følt for dine medmennesker! Er ikke det helt logisk? :-) Håper du går på og tar opp kampene fremover også,for du er jo i gang med å rydde vei for deg selv :-)

[AnonymBruker]

Gi deg selv et klapp på skuldra! Du er tøff 😀

Anonymkode: fe9ce...843