Kan katter ha angst?

[AnonymBruker]

Ene katten min er fryktelig stresset av seg. Han gjemmer seg under bordet for å ikke bli klappet, reker inn og ut av døra hvert femte minutt, HATER å bli holdt, og er heller ikke så begeistret for kos. Han virker mye tryggere når han er ute, men er fortsatt ikke glad i å bli holdt eller klappet. Han slapper aldri helt av, bortsett fra på kveldene når han sover enten på mitt eller søsteren min sitt rom. Da kommer han gjerne frivillig opp i senga og skal kose og kose og kose, før han legger seg til ro og sover hele natta. Kan det bety at det er de eneste stedene han føler seg helt trygg? Sånn har det egentlig vært siden han var liten. 

Er det noe vi kan gjøre for å "hjelpe" han? Synes det er fryktelig vondt å tenke på at katten min skal gå rundt og være redd i sitt eget hjem, og jeg aner ikke hva det er han er redd for. Er det noen som har vært borti noe lignende, eller kan tenke seg hva problemet kan være?

Anonymkode: b3f49...ca0

[Gjest Den Lille Heksa]

Katten syns nok dere er mindre skumle når dere er i ro i senga enn når dere går rundt i huset. Du sier at han er ikke så glad i å bli holdt eller kost med, og da er han nok redd for å bli fanget. Dere kan vente med å klappe han til han kommer til dere, slik som han gjør når dere har lagt dere. Å gå etter denne katten for å prøve å klappe han eller løfte han vil bare gjøre vondt verre. Tipper han har opplevd noe traumatisk før han kom til dere.

Det er også bra hvis han har noen steder i huset der han føler seg helt trygg, som et høyt klatretre med en hule øverst for eksempel. Han må ha steder der det er absolutt forbudt å komme bort til han, slik at han kan slappe ordentlig av. Hvis under bordet er det tryggeste stedet han kan finne så vil han nok være stresset stort sett hele tiden.

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Den Lille Heksa skrev:

Katten syns nok dere er mindre skumle når dere er i ro i senga enn når dere går rundt i huset. Du sier at han er ikke så glad i å bli holdt eller kost med, og da er han nok redd for å bli fanget. Dere kan vente med å klappe han til han kommer til dere, slik som han gjør når dere har lagt dere. Å gå etter denne katten for å prøve å klappe han eller løfte han vil bare gjøre vondt verre. Tipper han har opplevd noe traumatisk før han kom til dere.

Det er også bra hvis han har noen steder i huset der han føler seg helt trygg, som et høyt klatretre med en hule øverst for eksempel. Han må ha steder der det er absolutt forbudt å komme bort til han, slik at han kan slappe ordentlig av. Hvis under bordet er det tryggeste stedet han kan finne så vil han nok være stresset stort sett hele tiden.

Det kan godt hende, ja. Greia er at vi har en til katt som er stikk motsatt av han her, og han skal ha kos hele tiden. Får jo egentlig dårlig samvittighet fordi den andre katten er veldig kontaktsøkende og skal ha kos hele tiden, og så skal vi bare holde oss unna den katten som er redd og stressa? Er jo sikkert ikke sånn en katt tenker, men er jo litt redd for at han skal bli sjalu, og at det også skal gjøre ting verre. Derfor pleier jeg å gi den redde katten litt mer oppmerksomhet en gang i blant, men det kan jo hende det også bare bidrar til å gjøre det verre.

Han har en sofa på loftet der han får ligge helt i fred også, men dit går han kun på kveldene. Han har mer eller mindre fast leggetid, og da er det dit han går  Ellers pleier han å gå ned i kjelleren og legge seg på et rom vi ikke bruker, og der får han også være i fred. Men til vanlig driver han heller og går inn og ut, holder seg mye på kjøkkenet og under bordet, og han sover også til tider i en stol i stua. Uansett så skal jeg prøve å få resten av familien med på å gi han mer fred, så får vi se hvordan det går  

Anonymkode: b3f49...ca0

[AnonymBruker]

Min katt har, i den grad det finnes, angst. Han levde ute sammen med mor og søster til han var ca 2 måneder, da ble de fanget og sendt til dyrebeskyttelsen. Der bodde han i bur sammen med søsteren, som visstnok var fryktelig dominerende. De ble skilt etter en stund, og så bodde han i fosterhjem før han kom til meg. Da var han bare en liten ball innerst i buret sitt, selv om han hadde fri tilgang på å gå ut. Vi brukte laaaang tid på å bli kjent, og få han trygg nok til å komme ut. Flere måneder tok det, og mye arbeid. Har hatt han nå i rundt 1,5 år, og han er fremdeles ganske redd av seg. Misliker sterkt fremmede, særlig menn, og reagerer veldig på alle lyder. Han trives best ute, og alene raske bevegelser skremmer han. 

Jeg har latt ham komme til meg mye, men også nærmet meg sakte og rolig. Han er en helt annen katt nå, selv om han er mye redd så blir det bedre og bedre nesten for hver dag!

Anonymkode: aed29...953

[AnonymBruker]

Min katt har separasjonsangst etter at jeg var tvunget til å forlate henne i ganske lang tid på grunn av akutt bosituasjon. Nå er hun kjemperedd hver gang jeg skal ut døra, prøver å blokkere for meg, stresser og mjauer. Jeg har så vondt i sjela for at jeg måtte la henne bo hos fremmede så lenge, selv om hun er tilbake sammen med meg nå.  Så ja, katter (dyr) kan ofte ha psykiske problemer som angst.

Anonymkode: 5edc9...73b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min katt har, i den grad det finnes, angst. Han levde ute sammen med mor og søster til han var ca 2 måneder, da ble de fanget og sendt til dyrebeskyttelsen. Der bodde han i bur sammen med søsteren, som visstnok var fryktelig dominerende. De ble skilt etter en stund, og så bodde han i fosterhjem før han kom til meg. Da var han bare en liten ball innerst i buret sitt, selv om han hadde fri tilgang på å gå ut. Vi brukte laaaang tid på å bli kjent, og få han trygg nok til å komme ut. Flere måneder tok det, og mye arbeid. Har hatt han nå i rundt 1,5 år, og han er fremdeles ganske redd av seg. Misliker sterkt fremmede, særlig menn, og reagerer veldig på alle lyder. Han trives best ute, og alene raske bevegelser skremmer han. 

Jeg har latt ham komme til meg mye, men også nærmet meg sakte og rolig. Han er en helt annen katt nå, selv om han er mye redd så blir det bedre og bedre nesten for hver dag!

Anonymkode: aed29...953

Åh, dakar pusen  Men så fint at det blir bedre!

Fikk fortalt av de jeg fikk katten av at kattungene hadde stukket av til skogs da de var veldig små, men de kom heldigvis til rette igjen. Vet ikke om det kan ha utløst noe traume, men kanskje? Får bare bruke den metoden, og la katten komme til meg istedenfor motsatt, så håper jeg det går seg til. Katten er tre år gammel da, men håper ikke det er for sent å gjøre noe med det?

Anonymkode: b3f49...ca0

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min katt har separasjonsangst etter at jeg var tvunget til å forlate henne i ganske lang tid på grunn av akutt bosituasjon. Nå er hun kjemperedd hver gang jeg skal ut døra, prøver å blokkere for meg, stresser og mjauer. Jeg har så vondt i sjela for at jeg måtte la henne bo hos fremmede så lenge, selv om hun er tilbake sammen med meg nå.  Så ja, katter (dyr) kan ofte ha psykiske problemer som angst.

Anonymkode: 5edc9...73b

Håper virkelig det blir bedre etter hvert!

Anonymkode: b3f49...ca0

[Gjest Den Lille Heksa]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åh, dakar pusen  Men så fint at det blir bedre!

Fikk fortalt av de jeg fikk katten av at kattungene hadde stukket av til skogs da de var veldig små, men de kom heldigvis til rette igjen. Vet ikke om det kan ha utløst noe traume, men kanskje? Får bare bruke den metoden, og la katten komme til meg istedenfor motsatt, så håper jeg det går seg til. Katten er tre år gammel da, men håper ikke det er for sent å gjøre noe med det?

Anonymkode: b3f49...ca0

Lurer på om de fanget dem eller om de kom tilbake av seg selv. Det å bli "jaktet på" og fanget kan være traumatiserende. Da vil den jo være redd om noen kommer mot den og prøver å plukke den opp.

[Tvist]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åh, dakar pusen  Men så fint at det blir bedre!

Fikk fortalt av de jeg fikk katten av at kattungene hadde stukket av til skogs da de var veldig små, men de kom heldigvis til rette igjen. Vet ikke om det kan ha utløst noe traume, men kanskje? Får bare bruke den metoden, og la katten komme til meg istedenfor motsatt, så håper jeg det går seg til. Katten er tre år gammel da, men håper ikke det er for sent å gjøre noe med det?

Anonymkode: b3f49...ca0

Katter utvikler seg (på samme måte som mennesker) hele livet, så ting kan forandre seg. Ville gitt pus ro, men sitt gjerne nær pus når det er rolig i huset. Inviter pus til å komme til deg, men ikke treng deg på. Bestikkelser er tillatt.

Min pus ble dumpet da hun var 6 uker gammel. Skulle ikke tro hun husket noe av det, men tror hun har traumer allikevel. Hun er noenlunde trygg på fremmede hun treffer innendørs (til og med dyrlegen), men når hun treffer mennesker utendørs blir hun hysterisk. Heldigvis har hun blitt bedre den siste tiden, etter at vi flyttet. Hun er over 3 år gammel.