slitsom periode forbi.....

[Gjest Anonymous]

man blir helt utslitt av å ha en baby... klart det er mye moro, men jeg vil påstå at det er en av de hardeste periodene man er oppi i livet... ikke det at det er gøy og koselig med baby, men man føler av og til at... hvor er man selv oppi alt dette? hvor er friheten til å gjøre hva man vil når man vil?

det er ikke lett for førstegangsforeldre å vite hva man går til, og man føler at livssituasjonen er snudd opp ned ... nå er min lille gutt snart to år, og han er blitt veldig selvstendig, ja det faktisk an å prate litt til ham, og han sier faktisk fra selv hvis det noe han er misfornøyd med, og HVA det er, slipper å gjette meg til hva som er ekkelt, slik som babyer gjør, de bare gråter hvis de synes noe er ubehagelig, men de kan ikke fortelle oss hva det er...... det var vanskelig synes jeg.....

[Klips]

Jeg er enig. Babyer er søte de, men det er deilig at hun klarer å gjøre seg forstått mer. Også er det mye morsommere nå, når hun finner på så mye rart. Fremdeles slitsomt, men på en annen måte.

[Gjest Anonymous]

Mye enklere når de begynner å gå og prate og kan gjøre litt mer rede for seg ja, selv om det kun er noen enkle få ord. Men bleier må man jo fortsatt skifte på dem da....

[Klips]

Men tenk så mye lettere med bleier enn "Mamma, jeg må tisse NÅ!" i de mest upassende situasjoner. Og "Kom og tøøøøørk!"

[Gjest Amona]

Men tenk så mye lettere med bleier enn "Mamma, jeg må tisse NÅ!" i de mest upassende situasjoner. Og "Kom og tøøøøørk!"

Helt enig :-) Det er så mange som gleder seg til ungene blir tørre og slutter med bleier, men jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor, i hvert fall ikke de første årene etter bleieslutt. Syns det var langt mer behagelig å skifte en 4-5 bleier i løpet av dagen, enn alt styret det nå ofte innebærer å hjelpe de på do.

[Varja]

Klart et lite barn krever mye, men jeg er ikke enig i at dette har vært den hardeste perioden jeg har vært oppi i livet. (Dattern min er 11 måneder nå). Jeg vil påstå at det var myyye verre å skrive mastergradsoppgave. Sov ikke om natten da heller og det var liksom bare meg og PC'en. Nå får jeg så uendelig mye mer igjen for nattevåk og strevsomme dager. Et lite menneske som roper "mammamma" og ler til meg skaper veldig mye ekstra energi synes jeg.

[Gjest Anonymous]

nei, det trenger ikke å være den hardeste perioden i livet man opplever, men jeg syntes det, og jeg er ikke redd for å innrømme det heller, det er akkurat som om det med fødsel og det å få barn er et tabuolmråde, det forventes at rett etter at man har født barn, skal man være såååå lykkelig, og at man vil ta i mot masse besøk på sykehuset og være opplagt og blid..... det fungerte ikke for meg, ikke for å være sytekopp, men jeg synes at omgivelsene og særlig far til barnet, skal få bedre kunnskap om hva som skjer med en barselkvinne.........

[Allianca]

Helt enig med deg i at det er en slitsom tid!

Nå er min sønn 1 !/2 og har endelig begynt å sove om natten. Da frister det ikke så mye å få en ny baby i huset..

Synes bare det har blitt mer og mer gøy jo større han blir! Hver alder-sin sjarm, heter det jo!

Hva med deg?

Tenker dere på å få en til?

[Gjest LoisLane]

Jeg synes babyperiodene har vært utrolig fine, bortsett fra mangelen på søvn, som tidvis kan bli slitsom. Så deilig med et lite nurk uten trass og vil-ha! Men så er jeg blitt helt babyfrelst også... Tenk på lukten av en liten baby!

Problemet med mange av mine venninner er at de venter sent med å få barn, og da har de allerede vent seg til en livsstil der de kan prioritere seg selv uten hemninger. Klart et lite barn snur opp ned på det, men det ser virkelig ut til å være et sjokk for mange. Jeg mener at man da må tåle å sette seg selv og sine behov til side, i hvert fall gi det andreprioritet.

[sommerfuglene]

Jeg syns babyperioden har vært den letteste og koseligste perioden!

Syns det er så mye mer og tenke på etterhvert som de blir eldre!

En toåring som er i selvstendighetsperioden er krevende, selv om hun er aldri så sjarmerende!

Og en seksåring som tester grenser og har mange meninger og som man skal velge skole og ta store valg for...

Nei hver alder har sin sjarm syns da jeg, men babytiden var den roligste perioden for oss! De er så uskyldige og krever så lite i forhold til senere i livet.

En myk start på "foreldrelivet"

[sommerfuglene]

Jeg synes babyperiodene har vært utrolig fine, bortsett fra mangelen på søvn, som tidvis kan bli slitsom. Så deilig med et lite nurk uten trass og vil-ha! Men så er jeg blitt helt babyfrelst også... Tenk på lukten av en liten baby!

Problemet med mange av mine venninner er at de venter sent med å få barn, og da har de allerede vent seg til en livsstil der de kan prioritere seg selv uten hemninger. Klart et lite barn snur opp ned på det, men det ser virkelig ut til å være et sjokk for mange. Jeg mener at man da må tåle å sette seg selv og sine behov til side, i hvert fall gi det andreprioritet.

:enig_animasjon: Kjenner meg igjen her ja!

[Varja]

Problemet med mange av mine venninner er at de venter sent med å få barn, og da har de allerede vent seg til en livsstil der de kan prioritere seg selv uten hemninger. Klart et lite barn snur opp ned på det, men det ser virkelig ut til å være et sjokk for mange. Jeg mener at man da må tåle å sette seg selv og sine behov til side, i hvert fall gi det andreprioritet.

Trodde egentlig det var motsatt jeg, at fordi jeg var såpass voksen når jeg fikk barn så syntes jeg ikke det var så slitsomt. Jeg har jo fått meg en god utdanning, jobbet hardt i noen år og fått en god jobb, så da følte jeg meg veldig forberedt på å få en baby. Synes ikke det er noe problem å sette mine egne behov til side en stund. Forventet jo at slik skulle det bli. Trodde heller ikke at jeg skulle være kjempeopplagt osv. Regnet med at livet bare kom til å dreie seg om babyens behov en stund og slik er det jo. Ikke noe rart i det liksom.

Er forresten også enig i gjest som skriver at fedre og andre bør få bedre kunnskap om barselperioden. Husker at jeg syntes det var som en marathon å gå ned fra 2. etasje i blokka der vi bodde, for ikke å snakke om opp igjen! Når man er høygravid får man mye hjelp for alle ser på deg hvordan du har det på en måte. Etter at man har født tror visst mange at man er helt seg selv igjen. Sånn er det jo slett ikke!

[stefi]

bytter gjerne et søtt lite nurk mot ei pubertets frøken på 10 år hi hi. syns baby tiden var fin jeg, men jeg var kanskje spesielt heldig fordi mine har sovet hele natten.

men prøv å ikke klag for mye de nye pappaene de gjør nok så godt de kan. men de ser nok ofte ting på en litt annen måte en oss kvinner. Ta dere heller tiden å forklar dem hvordan ting oppfates og føles for dere.

da jeg fikk min nr 2 var jeg alene gjennom svangerskapet og tiden etter, og hadde en 6 åring. Uten avlastning på noen av de. men jeg savner fortsatt den tiden, å jeg er slett ingen super kvinne.

trenger dere litt søvn prøv å sett bort nurket, da får dere en god natt søvn,å kanskje litt kjærste tid...

låner gjene.... litt baby sjuk hi hi...

[Gjest Mayamor]

Hver alder har sine sjarmerende trekk, sine utfordringer og sine mindre sjarmende trekk.

Jeg elsker babytiden.

Bli kjent...

Kose...

Ikke de svarer tilbake... *drømme*

Men det kommer vel ann på mors form, babyens søvnmønster etc også...

Nå synes jeg min 13 mnd gamle gutt/baby begynner å bli stor:

Må løpe etter ham som om han var en liten virvelvind...

Men dog en søt virvelvind...

Og 8 åringen - var ikke han nettopp baby da...?

Mayamor