Endring i planene underveis - og ber deg så pent følge med når du sa du ikke ville.

[AnonymBruker]

Et familiemedlem spør meg ofte om jeg vil bli med på tur og slik var det også her forleden. Vi skulle på gåtur til en fjelltopp ikke langt ifra hennes hjembygd, ei hjembygd jeg ikke vil ha noe med å gjøre siden jeg har familie der som det knytter seg traumatiske opplevelser til,og som jeg absolutt ikke ønsker å treffe på da jeg ikke orker den påtatt høflige væremåten lenger ,å bli dradd inn i den atter en gang. Men fjelltoppen er iseg selv ikke noe problem å oppsøke og sjansen for at vi møter på disse menneskene der er minimale.

 

Derfor spurte jeg først,forsikret meg om at de ikke skulle opp i bygda, på kirkegården som de ofte pleier ,et par mil unna, med stor risiko for å møte på de aktuelle folka og bli dratt med i den kunstige samtalen og måtte stå der og nikke og smile like uanfektet som en utstillingsfigur.Og nei forsikret hun meg, det skulle de ikke. Ok sa jeg, da blir jeg med. Og vi dro. 

Så på tampen av turen,i siste liten, like før vi skal dra hjemover,tar hun meg til side, legger  ansiktet i alvorlige folder og stirrer  inntrengende på meg med et bedende blikk og spør med lav knapt hørbar og gravalvorlig stemme: Kan vi ta en tur opp i bygda? og jeg blir så overumplet og satt ut at jeg  i farten ikke får meg til å si nei det kan vi ikke, siden det er tross alt hun som kjører og alt og siden hun spør på den måten. Nå skal jeg være hennes allierte gallionsfigur. Jada!

 Og vi drar til bygda på kirkegården og treffer selvsagt familimedlemmene og jeg må stå der og jatte som en dum gås med fjolsa ifra helvete. Her snakker vi familie som har begått lovbrudd som bare snakker forbi det og later som alt er bra!

Og hvis jeg sier til mitt familiemedlem at jeg ikke ønsker å skåne dem, ikke ønsker å jatte med på det viset  sier hun sint at jeg må jo ikke såre dem!  Altså alle direkte spørsmål som jeg da må unngå å stille, hvordan det går med det og det barnet osv. Og dermed blir jeg dradd ned på deres nivå,  gang på gang da samtalene blir stadig snevrere og snevrere. Og gjør jeg det da har jeg vært flink og alt er greit.

Jeg vil høre med andre hva de mener om folk som oppfører seg slik og jeg kjenner at situasjonen gjør meg regelrett dårlig i nervene da dette familiemdlemmet er en eldre person som ikke er enkel å komme utenom. Vi kan også ha det ganske hyggelig,vel iallefall iblant,enkelte ganger,men nå freser jeg så inni meg og kjenner meg voldtatt i sjelen. Dvs hun legger føringer for hva jeg skal si og jeg er vokst opp hos henne , siden mine foreldre døde tidlig,dermed er det ikke bare å slå handa av henne. Pga føringene slet jeg også mye i oppveksten med å finne min identitet og den kjenner jeg nå at jeg må slite ekstra hardt for å holde på.

Det som skjer nå er en forlengelse av hennes slagord i oppveksten ,som var. " Du sier ikke meg imot!"

 

Sukkh det var godt å få dette ut. Kjenner det skal bli leeeenge til neste gang jeg blir med hun og mannen på tur. Og nå er jeg nysjerrig på om andre ar erfart lignende og kan gi tips om hvordan de håndterte situasjonen.

 

Anonymkode: b04e8...c15

[Hactar]

Ja, og etter flere slike bakholdsangrep, måtte jeg av hensyn til meg selv kutte kontakten en lang periode. Da kontakten ble gjenopprettet, ble betingelsene grundig gjennomgått igjen, og heretter respektert da vedkommende hadde erfart at dette faktisk så viktig for meg at jeg var villig til å kutte kontakten.

[AnonymBruker]

På 12.5.2017 den 16.15, Hactar skrev:

Ja, og etter flere slike bakholdsangrep, måtte jeg av hensyn til meg selv kutte kontakten en lang periode. Da kontakten ble gjenopprettet, ble betingelsene grundig gjennomgått igjen, og heretter respektert da vedkommende hadde erfart at dette faktisk så viktig for meg at jeg var villig til å kutte kontakten.

Trur du får ta den ein skikkeleg oppvaskprat med søstera di.

Anonymkode: b9fdc...526

[Hactar]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trur du får ta den ein skikkeleg oppvaskprat med søstera di.

Anonymkode: b9fdc...526

Jeg har ingen søster, men ja, det er et familiemedlem jeg ikke vil treffe mer. Og da et annet familiemedlem som ikke respekterte dette og mente alt ville ordne seg om vi bare kunne late som ingenting og omgås som vanlige folk. Alvorspraten er forsøkt tatt til ingen nytte, så da velger jeg å beskytte meg selv.

[ViljaH]

Nå er du voksen, så den "du sier ikke meg imot" gjelder ikke lenger. 

Du må jo si fra at du er veldig skuffet og såret over at ditt ønske ikke ble respektert, selv om du ettertrykkelig hadde sagt fra på forhånd, det var en betingelse for turen. Du ønsker ikke å omgås spesifikke personer, det er ditt valg og endelig. Hvis du ikke kan stole på at du blir respektert for det, så må du holde mer avstand. Og så holder du deg unna til beskjeden blir forstått. Hvis du lar henne tråkke på deg, så vil det ikke stoppe.

[Gjest noe tilfeldig]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et familiemedlem spør meg ofte om jeg vil bli med på tur og slik var det også her forleden. Vi skulle på gåtur til en fjelltopp ikke langt ifra hennes hjembygd, ei hjembygd jeg ikke vil ha noe med å gjøre siden jeg har familie der som det knytter seg traumatiske opplevelser til,og som jeg absolutt ikke ønsker å treffe på da jeg ikke orker den påtatt høflige væremåten lenger ,å bli dradd inn i den atter en gang. Men fjelltoppen er iseg selv ikke noe problem å oppsøke og sjansen for at vi møter på disse menneskene der er minimale.

 

Derfor spurte jeg først,forsikret meg om at de ikke skulle opp i bygda, på kirkegården som de ofte pleier ,et par mil unna, med stor risiko for å møte på de aktuelle folka og bli dratt med i den kunstige samtalen og måtte stå der og nikke og smile like uanfektet som en utstillingsfigur.Og nei forsikret hun meg, det skulle de ikke. Ok sa jeg, da blir jeg med. Og vi dro. 

Så på tampen av turen,i siste liten, like før vi skal dra hjemover,tar hun meg til side, legger  ansiktet i alvorlige folder og stirrer  inntrengende på meg med et bedende blikk og spør med lav knapt hørbar og gravalvorlig stemme: Kan vi ta en tur opp i bygda? og jeg blir så overumplet og satt ut at jeg  i farten ikke får meg til å si nei det kan vi ikke, siden det er tross alt hun som kjører og alt og siden hun spør på den måten. Nå skal jeg være hennes allierte gallionsfigur. Jada!

 Og vi drar til bygda på kirkegården og treffer selvsagt familimedlemmene og jeg må stå der og jatte som en dum gås med fjolsa ifra helvete. Her snakker vi familie som har begått lovbrudd som bare snakker forbi det og later som alt er bra!

Og hvis jeg sier til mitt familiemedlem at jeg ikke ønsker å skåne dem, ikke ønsker å jatte med på det viset  sier hun sint at jeg må jo ikke såre dem!  Altså alle direkte spørsmål som jeg da må unngå å stille, hvordan det går med det og det barnet osv. Og dermed blir jeg dradd ned på deres nivå,  gang på gang da samtalene blir stadig snevrere og snevrere. Og gjør jeg det da har jeg vært flink og alt er greit.

Jeg vil høre med andre hva de mener om folk som oppfører seg slik og jeg kjenner at situasjonen gjør meg regelrett dårlig i nervene da dette familiemdlemmet er en eldre person som ikke er enkel å komme utenom. Vi kan også ha det ganske hyggelig,vel iallefall iblant,enkelte ganger,men nå freser jeg så inni meg og kjenner meg voldtatt i sjelen. Dvs hun legger føringer for hva jeg skal si og jeg er vokst opp hos henne , siden mine foreldre døde tidlig,dermed er det ikke bare å slå handa av henne. Pga føringene slet jeg også mye i oppveksten med å finne min identitet og den kjenner jeg nå at jeg må slite ekstra hardt for å holde på.

Det som skjer nå er en forlengelse av hennes slagord i oppveksten ,som var. " Du sier ikke meg imot!"

 

Sukkh det var godt å få dette ut. Kjenner det skal bli leeeenge til neste gang jeg blir med hun og mannen på tur. Og nå er jeg nysjerrig på om andre ar erfart lignende og kan gi tips om hvordan de håndterte situasjonen.

 

Anonymkode: b04e8...c15

Jeg sliter litt med å henge med, men: den som tok deg med på turen er den som har vært som en foreldrefigur for deg? Du vokste opp hos henne? Og den/de du ikke ville møte liker du ikke blant annet pga at vedkommende har begått lovbrudd ..? Jeg lurer på hva lovbruddet består av.. og hvilke andre årsaker du har til å mislike disse folka så mye. Hvem sin grav besøkte dere ? (Dine foreldres..?) - hvem er disse menneskene i forhold til deg? (Også familie..?) jeg spør fordi om du er ung og denne kvinnen har oppdratt deg, og du har av ulike årsaker bestemt deg for å kutte kontakt med noen i familien, for noe som kanskje hun anser som en bagatell, så virker det som at hun kanskje prøver å lappe forholdet deres sammen igjen...?? 

[AnonymBruker]

Du kan velge dine venner. Denne personen som bad deg med har nok ikke så mye respekt for deg og det du har opplevd, hva enn det er, som er så vondt. 

Anonymkode: a144e...e59