Stemoren min

[AnonymBruker]

Hei! 

 

Skulle ønske det var stemoren min som var den virkelige mora mi! Jeg husket den gangen hun kom inn i bildet, følte hun tok fra meg mamma( mamma er lesbisk) og hun satt regler for oss.jeg var så sjalu og sinna på henne hele tiden💔 jeg angrer så mye på det! hun lærte meg hva som var rett og galt, hvor vakker jeg var,flink, verdien i ting og livet osv, alt det en mor skal gjøre. I flere år har jeg vært bitter på mamma og jeg orker knapt å reise på besøk til hun, vi kan krangler ganske fort. Jeg er så sint på hun fordi hun ikke gjorde noe i live mitt for å beskytte meg og søskene, jeg husker at hun sendte oss på ferie til pappa som alltid banket hun opp og var slem, jeg var alltid livredd han.hun sendte oss til han fordi hun ville ha fred fra oss barna. Hun lot ogsåhan som misbrukte meg passe meg, barnevernet gjorde heller ingenting da.

Hele barndommen har hun drukket,klikket,har vært vitne til overdose på piller og listen er lang, men av og til kunne hun vær en "god mamma", hun kalte meg ofte hore,hater deg,jævla dritt unge.... alt dette er så sårt men opp i alt så hadde jeg en stemor som kjempet for meg som så hva jeg gikk igjennom og prøvde alt for å hjelpe meg og skjermet meg vekk fra mamma, hun var den eneste som hjalp meg! Nå som jeg er over 18 hjelper hun meg ennå, hun vil at jeg skal kreve erstatning mot statwn pga barndommen min men jeg vet ikke om jeg har energi til å stå i det.

 

Føler meg så sviktet av barnevernet og mamma..

 

Men heldivis har jeg stemoren min ennå,uansett om mamma ikke tåler tryne hennes❤

Anonymkode: d53b7...ef0

[Honey Dew]

Så flott at du har en fantastisk stemor. Det er godt å ha en klippe i livet, som en kan støtte seg på når alt blir vondt rundt en. 

Håper ikke du misforstår meg nå. Jeg synes ikke du skal gå å slite med disse tankene vedr din biologiske familie. Det vil bare gjøre deg vondt og du kommer ikke videre. Har du noen andre du kan snakke med om disse tingene? Jeg tenker da på f eks psykolog eller liknende. Det er så godt å få snakket ut og bare la raseriet komme til overflaten. En god psykolog lar deg rase, gråte og det er en person som vil støtte deg og ikke snu ryggen til deg.

Du er en kjempefin person og det gjør vondt i mammahjertet mitt når jeg leste innlegget ditt