Sosial angst/veldig sjenert, flørting og dating.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært singel på 100 år sånn ca kjennes det ut som. 

Det er helt uvant med flørting og oppmerksomhet. (Når jeg har en kjæreste så "ser" jeg ikke andre menn) Merker at hjernen "kortslutter" når jeg får oppmerksomhet fra menn. Blir kjempenervøs, tørr ikke å se på dem og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Med tidligere kjærester har jeg alltid vært påvirket av alkohol så da har jeg vært åpen, men noen ganger treffer man jo folk i edru tilstand og. 

Merker at både selvfølelsen og selvtilliten er på bunn etter at jeg ble singel. Tenker mye på at ingen sikkert vil ha meg, og føler meg ganske mislykket. Det påvirker nok også. Tørr ikke helt å tro på at menn er interesserte og det gjør at jeg er redd for å virke innbilsk eller noe. 

Jeg er nok ikke klar for noe nytt forhold enda, men har lyst til å bli bedre på sånne ting. Følte meg litt teit nå, men jeg ønsker tips og hvordan opplever dere andre som er sjenert/sosialt utilpass/ eller har sosial angst dette? Synes dere det er vanskelig? 

Anonymkode: 8dbac...355

[B.Wooster]

Jeg har litt problem med å forstå noe av det du skriver. Var du full på hver eneste date, eller drakk du gjennom hele kjæresteforholdet?

I første omgang så behøver du sosial trening og eksponering, mer enn du trenger et forhold. Du kanskje kan finne en aktivitet der du drar på tur, eller trener sammen med en gruppe f.eks. Kanskje noe som blir ledet eller planlagt av andre, slik at du ikke trenger å bekymre deg for annet enn å møte opp. 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, B.Wooster skrev:

Jeg har litt problem med å forstå noe av det du skriver. Var du full på hver eneste date, eller drakk du gjennom hele kjæresteforholdet?

I første omgang så behøver du sosial trening og eksponering, mer enn du trenger et forhold. Du kanskje kan finne en aktivitet der du drar på tur, eller trener sammen med en gruppe f.eks. Kanskje noe som blir ledet eller planlagt av andre, slik at du ikke trenger å bekymre deg for annet enn å møte opp. 

Jeg var ikke full på hver eneste date og ikke drakk jeg meg gjennom forholdet,men jeg traff dem mens jeg hadde drukket og da er jeg annerledes enn når jeg ikke har drukket. Av en eller annen grunn ønsket de å fortsette og treffe meg etter det selv om de oppdaget hvor stille jeg er. 

Ja, jeg skrev at jeg ikke er klar for noe forhold, men takk for tips. Jeg skal eksponere meg mer enn jeg har gjort. 

Anonymkode: 8dbac...355

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg var ikke full på hver eneste date og ikke drakk jeg meg gjennom forholdet,men jeg traff dem mens jeg hadde drukket og da er jeg annerledes enn når jeg ikke har drukket. Av en eller annen grunn ønsket de å fortsette og treffe meg etter det selv om de oppdaget hvor stille jeg er. 

Ja, jeg skrev at jeg ikke er klar for noe forhold, men takk for tips. Jeg skal eksponere meg mer enn jeg har gjort. 

Anonymkode: 8dbac...355

Jeg er utrolig dårlig på dette med å forklare ting tydeligvis, men jeg er veldig stille i begynnelsen. Når jeg blir trygg på noen så prater og tuller akkurat som andre. Det er vel bare å komme seg over den kneika som kan være vanskelig. 

Anonymkode: 8dbac...355

[B.Wooster]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er utrolig dårlig på dette med å forklare ting tydeligvis, men jeg er veldig stille i begynnelsen. Når jeg blir trygg på noen så prater og tuller akkurat som andre. Det er vel bare å komme seg over den kneika som kan være vanskelig. 

Anonymkode: 8dbac...355

Jeg forsto det vel egentlig, etter å ha lest gjennom et par ganger. Bra du ikke er alkoholiker da:-)

Stilleste vann har dypeste bunn, heter det, men det går an å finne ut at den stille jenta egentlig var både grunn og humørløs. Du virker jo heldigvis ikke slik. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, B.Wooster skrev:

Jeg forsto det vel egentlig, etter å ha lest gjennom et par ganger. Bra du ikke er alkoholiker da:-)

Stilleste vann har dypeste bunn, heter det, men det går an å finne ut at den stille jenta egentlig var både grunn og humørløs. Du virker jo heldigvis ikke slik. 

Ja, jeg vet at det kan gå litt fort noen ganger når jeg skal forklare ting. 

Vi er ulike vi som er stille også, men tror ikke jeg er grunn og humørløs nei

Anonymkode: 8dbac...355

[AnonymBruker]

Nettvenn som utvikler seg til kjæreste er jo en fin måte for da er man trygg på vedkommende før man møtes om man kommuniserer i mange måneder på nett først og føler at man kjenner hverandre fra før

Anonymkode: f0b9d...a69

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettvenn som utvikler seg til kjæreste er jo en fin måte for da er man trygg på vedkommende før man møtes om man kommuniserer i mange måneder på nett først og føler at man kjenner hverandre fra før

Anonymkode: f0b9d...a69

Hvor finner man det da? Og er ikke sjansen der for at ting er helt annerledes i virkeligheten?

Jeg har tenkt på nettdating, men litt skeptisk. Skader vel ikke å prøve da. 

Anonymkode: 8dbac...355

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. De jeg har vært sammen med, har jeg alltid datet med et par glass vin innabords, slik at jeg har turt å være meg selv fra starten av. Da har jeg vært åpen, utadvent osv. Og da har jeg kommet meg over kneika  Møter jeg noen i hverdagen,for eksempel via skolen, som prøver å sjekke meg opp for eksempel, blir jeg alltid superklein, tør ikke ha øyekontakt, blir veldig avvisende og kald uten at jeg egentlig mener det (vel, i noen tilfeller mener man det vel, men). 

Jeg er litt sosialt klønete og ikke god på smalltalk, men et par glass (ikke fylla nei), hjelper alltid veldig for meg. Jeg har forsøkt å date uten også, men da blir det bare kleint og rart, han skravler mens jeg lytter også mister han interessen etter et par dates fordi jeg ikke klarer å åpne meg.

Anonymkode: ebf44...d1d

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor finner man det da? Og er ikke sjansen der for at ting er helt annerledes i virkeligheten?

Jeg har tenkt på nettdating, men litt skeptisk. Skader vel ikke å prøve da. 

Anonymkode: 8dbac...355

Tinder, møteplassen, aktivitetsvenner, forumer, facebookgrupper for likesinnede i interesser, facebookgrupper for single. Mange plasser

Det funket gull for meg ihvertfall. Én jeg hadde chattet med nesten et år var det de første timene helt likt å møte irl men etter vi sa hadet følte begge at vi kanskje tiltrektes mer av forestillingen om den andre og ikke direkte den andre, men person nr to jeg chattet og telefonerte med i fire fem mnd ble jeg sammen med bare en uke etter vi møtte hverandre irl og det holdt i flere år utenom disse to har jeg aldri greid å åpne meg eller være helt comfy rundt en mann syns det er flaut og ubehagelig men noe annet når man møtes og kjenner hverandre fra før pga nettkontakten. 

Anonymkode: f0b9d...a69

[Drakan]

Elsk deg selv først og fremst. Se på deg selv og fin det du liker med deg selv, det vil hjelpe deg å føle deg mer komfortabel under date, møte med nye.  

Jeg er et angst/depresjon vrak, men jeg er komfortabel i mitt eget selskap i alle fall, så selv om jeg av å til ikke tør å møte en fyr, så ser jeg det ikke som verdens undergang om jeg er alene.   

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er som deg. De jeg har vært sammen med, har jeg alltid datet med et par glass vin innabords, slik at jeg har turt å være meg selv fra starten av. Da har jeg vært åpen, utadvent osv. Og da har jeg kommet meg over kneika  Møter jeg noen i hverdagen,for eksempel via skolen, som prøver å sjekke meg opp for eksempel, blir jeg alltid superklein, tør ikke ha øyekontakt, blir veldig avvisende og kald uten at jeg egentlig mener det (vel, i noen tilfeller mener man det vel, men). 

Jeg er litt sosialt klønete og ikke god på smalltalk, men et par glass (ikke fylla nei), hjelper alltid veldig for meg. Jeg har forsøkt å date uten også, men da blir det bare kleint og rart, han skravler mens jeg lytter også mister han interessen etter et par dates fordi jeg ikke klarer å åpne meg.

Anonymkode: ebf44...d1d

Ja, det er det jeg også har gjort. Da klarer jeg å være mer åpen, og det er på den måten jeg har klart å få meg kjæreste tidligere.

Grunnen til at jeg startet denne tråden var fordi jeg opplever interesse fra noen i hverdagen, og da blir jeg sånn som du beskriver det. Da kan jeg nok virke veldig avvisende uten at jeg alltid vil det, og det irriterer meg. Men jeg må kanskje støtte meg litt på alkoholen i begynnelsen

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tinder, møteplassen, aktivitetsvenner, forumer, facebookgrupper for likesinnede i interesser, facebookgrupper for single. Mange plasser

Det funket gull for meg ihvertfall. Én jeg hadde chattet med nesten et år var det de første timene helt likt å møte irl men etter vi sa hadet følte begge at vi kanskje tiltrektes mer av forestillingen om den andre og ikke direkte den andre, men person nr to jeg chattet og telefonerte med i fire fem mnd ble jeg sammen med bare en uke etter vi møtte hverandre irl og det holdt i flere år utenom disse to har jeg aldri greid å åpne meg eller være helt comfy rundt en mann syns det er flaut og ubehagelig men noe annet når man møtes og kjenner hverandre fra før pga nettkontakten. 

Anonymkode: f0b9d...a69

Takk for tips Jeg skal sjekke det ut. Nettdating og alt sånt var ikke så vanlig sist jeg var singel, men det kan jo være en fordel.

12 timer siden, Drakan skrev:

Elsk deg selv først og fremst. Se på deg selv og fin det du liker med deg selv, det vil hjelpe deg å føle deg mer komfortabel under date, møte med nye.  

Jeg er et angst/depresjon vrak, men jeg er komfortabel i mitt eget selskap i alle fall, så selv om jeg av å til ikke tør å møte en fyr, så ser jeg det ikke som verdens undergang om jeg er alene.   

Ja,det er det jeg også tenker, men må bygge meg selv opp igjen. Mistet mye av selvtilliten av å være i det forholdet.

Anonymkode: 8dbac...355