Stryker på alt på universitetet, er jeg dum?

[AnonymBruker]

Går nå en bachelor som jeg åpenbart bare kan se langt etter da jeg har strøket på så og si alt.
Kommer rett fra skolebenken på videregående og føler meg utrolig dum når jeg sier gang på gang at jeg strøk, selv om jeg konter og prøver så godt jeg kan. Føler meg også utrolig sliten ettersom jeg har gått skole i strekk i 11 år nå uten stopp.
Går dag inn og dag ut med depresjon, ikke akkurat drømmelivet kan man si.
Har lenge tenkt over å ta ett jobbe-år, men da jeg nå bor i fremmed by så føler jeg det er utrolig vanskelig å få meg jobb.
Merker jeg bare blir mer og mer lei for hver dag jeg står opp :/

Er det noe dere vil anbefale meg å gjøre?
Takker for alle svar..
<3

Anonymkode: 6a0b5...700

[Gjest Annetnavn_]

Det kan høres ut som om du har godt av en pause. Finn en rådgiver på skolen og snakk med han eller henne om muligheter.

[AnonymBruker]

Har du venner i klassen som kan se over svarene dine og gi deg tilbakemelding? Er det en mulighet å spørre ansvarlig i fag hva du gjør feil?

Hva mener du med at du prøver så godt du kan? Hva gjør du nøyaktig?

Anonymkode: 92377...396

[AnonymBruker]

Tja, om du er student og påstår at du har gått på skole i 11 år, så er du enten så smart at du droppet videregående, eller så dum at du ikke klarer 10+3+1=14.

Et pauseår er nok på sin plass om du stryker i alt, eller i hvert fall en revurdering av fremtidsplanene.

Anonymkode: 8decd...182

[AnonymBruker]

Høres ut som om du burde endre studieteknikk. Men kanskje først og fremst kan det høres ut som om du trenger en pause fra skolebenken. Hva med å jobbe et år? Innenfor både helse og butikk kan man få jobb som ufaglært.

Ellers tenker jeg at man tjener mye på å studere noe man interesserer seg for. Det er slitsomt å lese på ting som ikke "sitter", fordi man synes det er kjedelig. Kan det ligge noe der?

For du er garantert ikke dum. Umotivert?

Anonymkode: 20829...e7f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen der. Strøk vel på 1/3 av alle fagene. Etter 4 års studier var det mye å ta opp igjen.. Var heldig og fikk meg jobb og la høyere utdanning helt på hylla. Hvis ikke vet jeg ikke hva som ville skjedd med livet mitt..

Anonymkode: 5800e...7d2

[Anciol]

Ta et fri år og ta en enkel jobb! Ikke press deg slik jeg gjorde, for meg endte det med nervesammenbrudd, ! Klarte bachelor i historie , men så brøt jeg sammen , ! 

Endret 11. mai 2017 av Anciol

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Strixa skrev:

Det kan høres ut som om du har godt av en pause. Finn en rådgiver på skolen og snakk med han eller henne om muligheter.

Rådgiverene jeg har snakket med sier et jobbeår er dumt ettersom studie er så viktig.

 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du venner i klassen som kan se over svarene dine og gi deg tilbakemelding? Er det en mulighet å spørre ansvarlig i fag hva du gjør feil?

Hva mener du med at du prøver så godt du kan? Hva gjør du nøyaktig?

Anonymkode: 92377...396

Jobber så hardt kroppen orker, leser mye men føler det ikke går inn i hodet.

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, om du er student og påstår at du har gått på skole i 11 år, så er du enten så smart at du droppet videregående, eller så dum at du ikke klarer 10+3+1=14.

Et pauseår er nok på sin plass om du stryker i alt, eller i hvert fall en revurdering av fremtidsplanene.

Anonymkode: 8decd...182

Er så dum som klarer å bomme på taststuret. 

Har ingen fremtidsplaner.

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om du burde endre studieteknikk. Men kanskje først og fremst kan det høres ut som om du trenger en pause fra skolebenken. Hva med å jobbe et år? Innenfor både helse og butikk kan man få jobb som ufaglært.

Ellers tenker jeg at man tjener mye på å studere noe man interesserer seg for. Det er slitsomt å lese på ting som ikke "sitter", fordi man synes det er kjedelig. Kan det ligge noe der?

For du er garantert ikke dum. Umotivert?

Anonymkode: 20829...e7f

Må nok lese om forskjellige studieteknikker nå. Skal konte 1 juni så kan se om jeg finner en bra studieteknikk og bare prøve den.

føler meg selv dum da alle virker smartere enn meg. Men umotivert er nok heller en snill måte å si det på.

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen der. Strøk vel på 1/3 av alle fagene. Etter 4 års studier var det mye å ta opp igjen.. Var heldig og fikk meg jobb og la høyere utdanning helt på hylla. Hvis ikke vet jeg ikke hva som ville skjedd med livet mitt..

Anonymkode: 5800e...7d2

Kanskje jeg skal prøve et pauseår for så å finne ut litt mer hva jeg vil med livet

 

4 minutter siden, Anciol skrev:

Ta et fri år og ta en enkel jobb! Ikke press deg slik jeg gjorde, for meg endte det med nervesammenbrudd, !

Føler jeg nærner meg et nervesammenbrudd..

tar pauseår så finne ut hva jeg vil bli.

Anonymkode: 6a0b5...700

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jobber så hardt kroppen orker, leser mye men føler det ikke går inn i hodet.

Anonymkode: 6a0b5...700

Å jobbe hardt er verdiløst. Hemmeligheten er å jobbe riktig. Du leser tydeligvis ting mekanisk uten å faktisk reflektere over og forstå det du leser. Ren pugging funker som regel dårlig på universitet, du er nødt å tenke aktivt over det du leser. Bare synd at grunnskole og vgs som regel fokuserer på evnen til å pugge- ikke reflektere og forstå

Anonymkode: 92377...396

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å jobbe hardt er verdiløst. Hemmeligheten er å jobbe riktig. Du leser tydeligvis ting mekanisk uten å faktisk reflektere over og forstå det du leser. Ren pugging funker som regel dårlig på universitet, du er nødt å tenke aktivt over det du leser. Bare synd at grunnskole og vgs som regel fokuserer på evnen til å pugge- ikke reflektere og forstå

Anonymkode: 92377...396

Har du en studieteknikk å anbefale, eller måte å gå frem?

Anonymkode: 6a0b5...700

[Anonym90059005]

Spør du meg skal det utrolig mye til å stryke, i hvert fall titt og ofte. Da må man i så fall ikke svare på det oppgaven spør om i det hele tatt. Enten så må du jobbe utrolig lite og ustrukturert med studiene, altså ikke følger med i det hele tatt, eller så må man vel kunne si at du har litt tungt for ting ja....

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Rådgiverene jeg har snakket med sier et jobbeår er dumt ettersom studie er så viktig.

For en rævva rådgiver. Det er du selv som vet hva som er best for deg. Du kan jo undersøke om du kan søke om et år permisjon fra studiet, som regel må man ha opparbeidet seg en viss antall studiepoeng for å få innvilget det. Og grunnen kan være så simpelt at du er utbrent, det kan man se på karakterene, og trenger pusterom fra studiet for å samle seg.

Anonymkode: b2e34...a52

[Gjest Annetnavn_]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Rådgiverene jeg har snakket med sier et jobbeår er dumt ettersom studie er så viktig.

 

Jobber så hardt kroppen orker, leser mye men føler det ikke går inn i hodet.

 

Er så dum som klarer å bomme på taststuret. 

Har ingen fremtidsplaner.

Må nok lese om forskjellige studieteknikker nå. Skal konte 1 juni så kan se om jeg finner en bra studieteknikk og bare prøve den.

føler meg selv dum da alle virker smartere enn meg. Men umotivert er nok heller en snill måte å si det på.

Kanskje jeg skal prøve et pauseår for så å finne ut litt mer hva jeg vil med livet

 

Føler jeg nærner meg et nervesammenbrudd..

tar pauseår så finne ut hva jeg vil bli.

Anonymkode: 6a0b5...700

Høres ut som at du virkelig trenger noen å snakke med, som har tid til å snakke mer med deg enn en enkeltsamtale. Det kan være lurt å ta en pause fra studier, men ikke la det bli et friår. Finn noe annet å holde på med, for eksempel jobb.

[AnonymBruker]

Det kan være flere grunner: At du ikke har god studieteknikk, at du trenger friår, at du går et studie du innerst inne syntes er så spennende og/eller ikke har anlegg for osv.

Jeg vil faktisk råde deg sterkt til å vurdere om du ikke skulle tatt et friår. Det å presse seg gjennom et høyere studium uten motivasjon i det hele tatt er tungt, og det kan hende du trenger litt mer tid til å vurdere hvilket studie som passer best for deg. Jeg ville faktisk ikke lagt så mye vekt på rådgiveren sier. Mitt inntrykk er at svar som det er nærmest standardsvar. Ja, selvfølgelig er studie viktig dersom man ønsker å jobbe med noe et gitt studium fører frem til, men du er ennå veldig ung, og har ennå god tid til å vurdere hva som passer deg best Et jobbeår er ingenting i den store sammenhengen, det går fint, bare man passer seg for å ikke bli værende i en "dead end" jobb. Et år til å puste litt, jobbe og kanskje reise litt/drive med en hobby etc. har mange godt av.

For å sette det i perspektiv, jeg angrer på at jeg ikke gjorde det selv. Har et studium og en grei jobb i dag, men interessen har egentlig vært dalende siden studietiden og sitter nå i en jobb jeg ikke trives veldig godt i. Ville bare ut i en eller annen relevant jobb raskest mulig, uten å reflektere godt nok over om det er dette jeg ønsket å gjøre resten av livet. Hadde jeg vært klok, hadde jeg tatt et års pause, jobbet og tenkt litt. Nå har jeg passert 35 og det er i grunn for sent.

Mitt råd til yngre og studenter som lurer på om de er på rett vei eller ikke er derfor: Gjør det nå! Man er ung en gang i livet, benytt muligheten dere har til å vurdere hva dere ønsker ut av livet, hva dere kan tenke dere å jobbe med, hvor det er jobbmuligheter osv. For om man så bruker 1 år eller 2, legger en plan og jobber litt, så er sannsynligheten for at man kommer ennå bedre ut av det ganske stor. Husk at et eller to år ikke er mye når man setter det i perspektiv; man skal jobbe til man er 67 eller kanskje ennå lenger (tipper pensjonsalderen går opp etterhvert). Det betyr ikke at man skal hoppe til fra studie til studie uten å fullføre noe, men at man har lov å ta en pause og vurdere hva som er den studiemessige beste fremtiden for en selv. Det er lett å tenke at et studie "går seg til" eller "jeg får det til hvis jeg bare jobber ennå litt hardere". Eller det vil si, mange studier kan ha harde perioder og man skal stå i dem, men hvis man hele tiden tenker at det man studerer bare er kjipt og man aldri syntes man får til noe så er det lurt å la seg selv revurdere det. For årene går fortere enn man tror og man har mindre igjen for å sitte der med en fremtid man kanskje ikke var så keen på i utgangspunktet.

Lykke til uansett hva du velger

Anonymkode: 15772...068

[FrittgåendeBurugle]

Hvilket fagfelt studerer du, ts, og hvordan gjorde du det på vgs?

[AnonymBruker]

Kanskje du bare ikke passer til universitetsstudier? Det er veldig teoretisk og krever en litt annen teknikk enn videregående som er en teknikk du kan lære deg men kanskje en annen form for utdannelese hadde passet deg bedre? En mer praktisk en? Begynte på universitetsstudier selv. Kunne ikke fordra det, selv om jeg fikk ganske bra karakterer. Byttet til høyskole og en utdannelse som var mer praktisk og ikke bare teoretisk. Mye kjekkere

Anonymkode: 155a2...3d6

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være flere grunner: At du ikke har god studieteknikk, at du trenger friår, at du går et studie du innerst inne syntes er så spennende og/eller ikke har anlegg for osv.

Jeg vil faktisk råde deg sterkt til å vurdere om du ikke skulle tatt et friår. Det å presse seg gjennom et høyere studium uten motivasjon i det hele tatt er tungt, og det kan hende du trenger litt mer tid til å vurdere hvilket studie som passer best for deg. Jeg ville faktisk ikke lagt så mye vekt på rådgiveren sier. Mitt inntrykk er at svar som det er nærmest standardsvar. Ja, selvfølgelig er studie viktig dersom man ønsker å jobbe med noe et gitt studium fører frem til, men du er ennå veldig ung, og har ennå god tid til å vurdere hva som passer deg best Et jobbeår er ingenting i den store sammenhengen, det går fint, bare man passer seg for å ikke bli værende i en "dead end" jobb. Et år til å puste litt, jobbe og kanskje reise litt/drive med en hobby etc. har mange godt av.

For å sette det i perspektiv, jeg angrer på at jeg ikke gjorde det selv. Har et studium og en grei jobb i dag, men interessen har egentlig vært dalende siden studietiden og sitter nå i en jobb jeg ikke trives veldig godt i. Ville bare ut i en eller annen relevant jobb raskest mulig, uten å reflektere godt nok over om det er dette jeg ønsket å gjøre resten av livet. Hadde jeg vært klok, hadde jeg tatt et års pause, jobbet og tenkt litt. Nå har jeg passert 35 og det er i grunn for sent.

Mitt råd til yngre og studenter som lurer på om de er på rett vei eller ikke er derfor: Gjør det nå! Man er ung en gang i livet, benytt muligheten dere har til å vurdere hva dere ønsker ut av livet, hva dere kan tenke dere å jobbe med, hvor det er jobbmuligheter osv. For om man så bruker 1 år eller 2, legger en plan og jobber litt, så er sannsynligheten for at man kommer ennå bedre ut av det ganske stor. Husk at et eller to år ikke er mye når man setter det i perspektiv; man skal jobbe til man er 67 eller kanskje ennå lenger (tipper pensjonsalderen går opp etterhvert). Det betyr ikke at man skal hoppe til fra studie til studie uten å fullføre noe, men at man har lov å ta en pause og vurdere hva som er den studiemessige beste fremtiden for en selv. Det er lett å tenke at et studie "går seg til" eller "jeg får det til hvis jeg bare jobber ennå litt hardere". Eller det vil si, mange studier kan ha harde perioder og man skal stå i dem, men hvis man hele tiden tenker at det man studerer bare er kjipt og man aldri syntes man får til noe så er det lurt å la seg selv revurdere det. For årene går fortere enn man tror og man har mindre igjen for å sitte der med en fremtid man kanskje ikke var så keen på i utgangspunktet.

Lykke til uansett hva du velger

Anonymkode: 15772...068

Tusen takk for fyldig svar! 

 

14 minutter siden, FrittgåendeBurugle skrev:

Hvilket fagfelt studerer du, ts, og hvordan gjorde du det på vgs?

Går på informatikk nå, jobber ved siden av, var på 4-5 på karakterer på vgs.

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du bare ikke passer til universitetsstudier? Det er veldig teoretisk og krever en litt annen teknikk enn videregående som er en teknikk du kan lære deg men kanskje en annen form for utdannelese hadde passet deg bedre? En mer praktisk en? Begynte på universitetsstudier selv. Kunne ikke fordra det, selv om jeg fikk ganske bra karakterer. Byttet til høyskole og en utdannelse som var mer praktisk og ikke bare teoretisk. Mye kjekkere

Anonymkode: 155a2...3d6

Jeg har søkt noen studier på høyskolen kristiania, vet ikke hvordan forskjellene er der i forhold til UiO, men var litt mer interessante emner der som bla. medier og kommunikasjon som er noe jeg interesserer meg for mer enn IT.


Det jeg tror blir best for meg er nok å jobbe et år, finne ut hva jeg vil bli/gjør resten av livet, for så å gå inn for det.
Er enda bare 19 år så ser ikke akkurat at det blir et problem å ta 1 år med kun jobbing før jeg skal studere igjen.

Takker så utrolig mye for alle svarene! <3

Anonymkode: 6a0b5...700

[mjauritz]

Jeg tror du burde ta et friår  Du sier du går på UiO, så da bor du vel i Oslo? Der er det mange jobber å finne uten å måtte kjenne noen. 

Du er 19 år, og har såååå mye tid på deg! Ikke stress med universitetsutdannelse enda hvis du ikke er klar! Kanskje du finner ut at det du studerer ikke er for deg i det hele tatt? Man vokser vanvittig på årene 18-25 og de fleste som begynner litt senere studerer noe helt annet enn hva de ville som 18 åringer

Ingen skam i å ta litt tid! Å jobbe er også veldig lærerikt. 

Jeg husker en rådgiver en gang sa til meg at det burde være minimum 1 friår før man begynte på universitetet fordi det er så mange som dropper ut. Det er helt annerledes enn VGS! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, mjauritz skrev:

Jeg tror du burde ta et friår  Du sier du går på UiO, så da bor du vel i Oslo? Der er det mange jobber å finne uten å måtte kjenne noen. 

Du er 19 år, og har såååå mye tid på deg! Ikke stress med universitetsutdannelse enda hvis du ikke er klar! Kanskje du finner ut at det du studerer ikke er for deg i det hele tatt? Man vokser vanvittig på årene 18-25 og de fleste som begynner litt senere studerer noe helt annet enn hva de ville som 18 åringer

Ingen skam i å ta litt tid! Å jobbe er også veldig lærerikt. 

Jeg husker en rådgiver en gang sa til meg at det burde være minimum 1 friår før man begynte på universitetet fordi det er så mange som dropper ut. Det er helt annerledes enn VGS! 

Jepp bor i Oslo, da blir det nok et friår/jobbeår for min del. 

Anonymkode: 6a0b5...700

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har søkt noen studier på høyskolen kristiania, vet ikke hvordan forskjellene er der i forhold til UiO, men var litt mer interessante emner der som bla. medier og kommunikasjon som er noe jeg interesserer meg for mer enn IT.

Anonymkode: 6a0b5...700

Dette må du ikke finne på å studere, det får man ikke jobb på. 

Anonymkode: 6d869...9d0