Når dere har åpnet dere, og ikke fått respons...

[AnonymBruker]

Jeg har litt vanskelig for å være åpen, er introvert og derfor koster det mye når jeg først åpner meg. 

Nå er jeg i en situasjon der jeg følte at jeg måtte åpne meg for å få forståelse for hvorfor jeg er som jeg er, ønsker ikke å gå i detaljer, og jeg opplever at responsen på dette er litt på den måten at den jeg åpnet meg for, kanskje hadde problemer med det av noe slag, kan ikke vite det ettersom dette skjedde via e-post-kommunikasjon, ettersom jeg ikke har fått noe respons på dette.

Nå begynner jeg å angre veldig på valget mitt. 

Har dere noen råd til meg? Eller noen erfaringer fra lignende situasjoner som dere kan dele med meg? Hva gjorde dere? Alle innspill tas i mot med en takk!

Anonymkode: 43e1f...613

[AnonymBruker]

Hmm. Tricky 

Mulig at den du åpnet deg for har blitt overveldet av det du forteller? 

Anonymkode: c297b...945

[AnonymBruker]

Man åpner seg aldri annet enn ansikt til ansikt. Nå har du lært til neste gang. Aldri over e-post, sms eller annet. Ansikt til ansikt. Alltid.

Anonymkode: 63120...fc0

[AnonymBruker]

Det er godt mulig at mottageren er litt overveldet, men ikke verre enn at han nok kunne ha klart å håndtere dette nå når alt dette er kommet på avstand. En måned, men det er kanskje ikke nok?

Anonymkode: 43e1f...613

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man åpner seg aldri annet enn ansikt til ansikt. Nå har du lært til neste gang. Aldri over e-post, sms eller annet. Ansikt til ansikt. Alltid.

Anonymkode: 63120...fc0

 

Du har nok rett. Jeg var feig, rett og slett, som ikke torde å åpne meg ansikt til ansikt, men var redd for hvordan han ville reagere og da ville jeg slippe det, å se reaksjonen. Men du har rett i at enkelte ting bør tas direkte.

Snakker du av erfaring? 

Anonymkode: 43e1f...613

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du har nok rett. Jeg var feig, rett og slett, som ikke torde å åpne meg ansikt til ansikt, men var redd for hvordan han ville reagere og da ville jeg slippe det, å se reaksjonen. Men du har rett i at enkelte ting bør tas direkte.

Snakker du av erfaring? 

Anonymkode: 43e1f...613

Ja, dessverre. Jeg åpnet meg via e-post. Jeg fikk et "ok" tilbake. Jeg tørte aldri mer å ta kontakt, men vedkommende tok kontakt noen uker senere - nå har vi et rent overfladisk forhold som egentlig bare er vondt, fordi vedkommende sitter med mine innerste tanker uten å bry seg videre med det. Trist. Jeg føler det har ødelagt en hel del for meg, hvor jeg er blitt enda mer innesluttet... 

Jeg håper det løser seg for deg. Utrolig vondt når det er på denne måten.

Anonymkode: 63120...fc0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dessverre. Jeg åpnet meg via e-post. Jeg fikk et "ok" tilbake. Jeg tørte aldri mer å ta kontakt, men vedkommende tok kontakt noen uker senere - nå har vi et rent overfladisk forhold som egentlig bare er vondt, fordi vedkommende sitter med mine innerste tanker uten å bry seg videre med det. Trist. Jeg føler det har ødelagt en hel del for meg, hvor jeg er blitt enda mer innesluttet... 

Jeg håper det løser seg for deg. Utrolig vondt når det er på denne måten.

Anonymkode: 63120...fc0

Auda, leit å lese om dine erfaringer. Livet kan være brutalt.

I min situasjon så handler det litt om andre ting enn følelser, men rent profesjonelle ting, og han har såpass mye profesjonell erfaring at dette var noe han burde vært vant til, men mulig jeg har tatt feil, man er jo også et menneske midt oppi alt det å skulle være profesjonell.

Håper jeg klarer å komme meg ut av situasjonen på en god måte, for jeg er egentlig ganske sint for manglende respons, men vil ikke la det styre kommunikasjonen, men forhåpentligvis finner jeg ut av dette!

Anonymkode: 43e1f...613

[AnonymBruker]

En gang når det er litt rolig, så kan du jo prøve å ta det opp med ham.

"Du, vi har jo ikke fått snakket om den eposten jeg sendte deg."Gi han så litt tid til å tenke ut hva han skal si,

for når mennesker ikke helt vet hvordan de skal håndtere noe,så blir det gjerne litt stille. 

-Så sier han vel sånn "nei, jeg ble vel litt overveldet."

og så sier du bare akkuratt sånn som du har skrevet over her:)

"Jeg gjorde det bare fordi jeg ønsker å bli forstått, da det noen ganger virker som enkelte

ikke helt skjønner hvorfor jeg er som jeg er,og jeg tenkte at det også vil føre til at vi faktisk

får bedre kommunikasjon da vi forstår hverandres væremåte bedre."

Da virker du profesjonell og dere kan begge gå i fra det uten å føle at dette ble dumt.

 

Ikke alle forstår at det å være introvert faktisk er helt

vanlig,og introverte mennesker kan være en vel så stor ressurs som ekstroverte mennesker-faktisk

mer spør du meg,da introverte har jo den fordelen at man tenker litt mer før man snakker;)

Nå skriver du at dette også var i jobbsammenheng.Har du en jobb hvor du konstant må snakke med andre

mennesker samtidig som du er introvert, så kan dette føle til at du føler deg sliten av alle inntrykkene fordi

hjernen din må jobbe mer med å håndtere det.

Sørg for å få nok hvile,og jobb med selvfølelsen hver eneste dag.Da vil du se at du blir litt tøffere på sikt.

Jobb også med de situasjonene du føler deg usikker på,så du vet hvordan du vil håndtere det neste gang.

 

Det er en grunn til at du ble ansatt i jobben din,og du er god nok som du er. 

Tenk også at folk er forskjellige, og det er faktisk helt greit.

 

Anonymkode: 35995...77a

[mjauritz]

Hvor lenge er det siden du sendte e-posten? Kan det være at personen trenger litt tid til å fordøye og finne ut hva han skal svare? 

Det kan være veldig vanskelig for noen å få slik informasjon. En gang var det en venninne som gjorde noe av det samme til meg, altså skrev en e-post hvor hun brettet ut om alt som hadde skjedd henne og hvorfor ting var som de var (var etter en episode hvor hun hadde gjort noe galt mot meg, og ville at jeg skulle forstå bakgrunnen). Jeg brukte noen dager på å svare, for jeg visste ikke hva jeg skulle si. Først ville jeg be hun oppsøke en psykolog, men følte det ble feil, så måtte tenke meg grundig om for å svare "riktig". Følte det ble mye vondere for henne hvis jeg sa noe som ble helt feil, og jeg var redd hun ville bli lei seg. 

Hun purret på svar, og jeg skrev at jeg hadde lest eposten men var usikker på hvordan jeg skulle svare, men at jeg forsto og jeg var glad hun fortalte meg det. Vi snakket om det ordentlig face to face en stund senere.