Vurderer nesten skilsmisse for å få litt fri..

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det kan bli tøffere økonomisk men ellers er det jo jeg som tar meg av alt. Jeg er bare så konstant sliten og det gjør meg så sint at han har så helvetes mye mer fritid enn meg. Han sier jeg må gi ham instrukser, men det er jo hverdagen som skal gå opp. Det er ting som må gjøres hver dag. Vi har oppslag på veggen om hvilke dager det er gym, trening osv  han klarer likevel ikke å bidra. Fotballcuper, foreldremøter, dugnader... alt faller på meg. Han "rekker det ikke". Han blir irritert på meg fordi jeg sovner på sofaen om kveldene hvis vi skal se noe på TV. 

Jeg har tatt det opp men han tror det hele har løst seg siden han "satte på en oppvaskmaskin i går "=vasket kjøkkenet i hans hode. 

Han er som et stort barn, og på mange måter så har jeg vært med på å skape ham.

Nå føler jeg at alt hadde blitt lettere om jeg bare slapp ham.. hadde det ikke vært for barna så... 

 

 

 

Anonymkode: 8696e...f9a

[AnonymBruker]

Man er sin egen lykkes smed. Du får enten stramme ham opp eller forlate han. 

Prøv med lister. Lister er undervurdert. Så får du heller ta jobben med å prosjektlede og delegere, så blir det gjort. For sent å irritere seg over at han ikke ser eller gjør det på egenhånd når det har gått såpass langt. 

Anonymkode: a6a24...8af

[sol87]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at det kan bli tøffere økonomisk men ellers er det jo jeg som tar meg av alt. Jeg er bare så konstant sliten og det gjør meg så sint at han har så helvetes mye mer fritid enn meg. Han sier jeg må gi ham instrukser, men det er jo hverdagen som skal gå opp. Det er ting som må gjøres hver dag. Vi har oppslag på veggen om hvilke dager det er gym, trening osv  han klarer likevel ikke å bidra. Fotballcuper, foreldremøter, dugnader... alt faller på meg. Han "rekker det ikke". Han blir irritert på meg fordi jeg sovner på sofaen om kveldene hvis vi skal se noe på TV. 

Jeg har tatt det opp men han tror det hele har løst seg siden han "satte på en oppvaskmaskin i går "=vasket kjøkkenet i hans hode. 

Han er som et stort barn, og på mange måter så har jeg vært med på å skape ham.

Nå føler jeg at alt hadde blitt lettere om jeg bare slapp ham.. hadde det ikke vært for barna så... 

 

 

 

Anonymkode: 8696e...f9a

Kanskje dere må sette dere ned hver søndag og planlegge uka sammen. Begge to skal få tid til minst en aktivitet uten barna, og aktivitetene som krever at dere deltar fordeler dere på hverandre. Sett også av litt tid til bare dere to, der dere koser dere SAMMEN. Har dere råd til vaskehjelp hver 14.dag? Skaff det! Er ungene store nok, kan de også ha faste oppgaver i hjemmet, det er sunt for dem å bidra litt. Ellers må dere prioritere. MÅ dere være med på alt? Kan barna ta buss eller sykle til sine aktiviteter? Må huset være skinnende rent til enhver tid? Går det bra å spise en grandisa en gang i blant framfor middag fra bunnen av? Senk ambisjonsnivået, still krav til mann og unger og ta deg pauser selv om du ikke har "tid". Klesvasken løper ikke noe sted.

[Violetta]

Hvorfor må du planlegge for ham? Er han ikke en voksen mann? Han klarer helt sikkert å planlegge en arbeidsdag. Det er ikke vanskeligere hjemme. Forklar ham dette, og la ham slippe til og gjøre det på sin måte. 

[AnonymBruker]

Ta deg 2 uker fri! Reis bort uten å lage lister, instruksjoner eller oppgaver for ham. Først da vil han se hvor mye som faktisk må gjøres i heimen for at hverdagen kan gå opp.

Anonymkode: d5ab2...bcb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at det kan bli tøffere økonomisk men ellers er det jo jeg som tar meg av alt. Jeg er bare så konstant sliten og det gjør meg så sint at han har så helvetes mye mer fritid enn meg. Han sier jeg må gi ham instrukser, men det er jo hverdagen som skal gå opp. Det er ting som må gjøres hver dag. Vi har oppslag på veggen om hvilke dager det er gym, trening osv  han klarer likevel ikke å bidra. Fotballcuper, foreldremøter, dugnader... alt faller på meg. Han "rekker det ikke". Han blir irritert på meg fordi jeg sovner på sofaen om kveldene hvis vi skal se noe på TV. 

Jeg har tatt det opp men han tror det hele har løst seg siden han "satte på en oppvaskmaskin i går "=vasket kjøkkenet i hans hode. 

Han er som et stort barn, og på mange måter så har jeg vært med på å skape ham.

Nå føler jeg at alt hadde blitt lettere om jeg bare slapp ham.. hadde det ikke vært for barna så... 

 

 

 

Anonymkode: 8696e...f9a

Kjære vene kjæresten din virker jo nesten tilbakestående. Er dere veldig unge? 

Anonymkode: 9af79...f0c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Violetta skrev:

Hvorfor må du planlegge for ham? Er han ikke en voksen mann? Han klarer helt sikkert å planlegge en arbeidsdag. Det er ikke vanskeligere hjemme. Forklar ham dette, og la ham slippe til og gjøre det på sin måte. 

 

Anonymkode: 9af79...f0c

[Perle]

Si til ham det du har skrevet her. At du helt seriøst veier for og i mot å gå fra ham. Tar han ikke poenget reis bort noen dager uten å skriv lister eller organiser på forhånd. Sørg for at det blir mange nok dager så kaoset rekker å eskalere. 

Skjønner han det ikke etter dette, så hadde jeg heller blitt singel. 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at det kan bli tøffere økonomisk men ellers er det jo jeg som tar meg av alt. Jeg er bare så konstant sliten og det gjør meg så sint at han har så helvetes mye mer fritid enn meg. Han sier jeg må gi ham instrukser, men det er jo hverdagen som skal gå opp. Det er ting som må gjøres hver dag. Vi har oppslag på veggen om hvilke dager det er gym, trening osv  han klarer likevel ikke å bidra. Fotballcuper, foreldremøter, dugnader... alt faller på meg. Han "rekker det ikke". Han blir irritert på meg fordi jeg sovner på sofaen om kveldene hvis vi skal se noe på TV. 

Jeg har tatt det opp men han tror det hele har løst seg siden han "satte på en oppvaskmaskin i går "=vasket kjøkkenet i hans hode. 

Han er som et stort barn, og på mange måter så har jeg vært med på å skape ham.

Nå føler jeg at alt hadde blitt lettere om jeg bare slapp ham.. hadde det ikke vært for barna så... 

 

 

 

Anonymkode: 8696e...f9a

Jeg kan forsikre deg om at svært mange "menn" er slik, dessverre. At de sier de må ha instrukser betyr jo en egen stilling/jobb bare det. Ta 50/50 og skill deg

Anonymkode: e80ed...b9f

[AnonymBruker]

Hadde helt klart skilt meg. Jeg blir irritert hvis jeg må skrive lister til mannen min eller når han må spørre meg om alt som angår hus og hjem. Vi arbeider begge fulltid og min hobby er faktisk ikke å være tjenestepike. Har ingen glede av å sortere klessvask like lite som ham. 

 God ide med å reise på ferie en uke. La alt flyte.  Gi ingen beskjeder og la ham klare seg selv. Når han ringer for å spørre om ditt og datt sier du finn ut av det selv , det må jeg. Når du kommer tilbake er det dags for krisemøte for oppgaver må delegeres.( hvis han ikke allerede har gått fra deg da ) Dessverre ser en ofte at mannen lover bot og bedring og skjerper seg noen uker før alt sklir ut.Så blir det skilsmisse og mannen finner en ny tjenestepike. Håper det går bedre for dere.

Anonymkode: 799c7...650

[Jobbermedbarn]

Du beskriver ganske mange hjem tror jeg, selvom dette kanskje er over til det mer ekstreme...

Men det jeg lurer på; vil han ikke være med å se på barna deres, fotballcuper ol? Er han så lite interessert i dem? Da vi hadde små barn jobbet mannen min dag, kveld og helg, altså veldig mye, men barna var alltid prioritert. Vi har vært på x antall treninger, kamper og cuper! Vanskelig å forstå for meg at man ikke vil følge opp barna sine! Det meste går hvis man prioriterer det! Er så trist å lese sånt synes jeg! 

Synes det var et godt forslag over her; sett dere ned på søndag og planlegg uka! Skriv opp aktiviteter og navn ved siden av, heng det opp på kjøleskapet! Lykke til! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde helt klart skilt meg. Jeg blir irritert hvis jeg må skrive lister til mannen min eller når han må spørre meg om alt som angår hus og hjem. Vi arbeider begge fulltid og min hobby er faktisk ikke å være tjenestepike. Har ingen glede av å sortere klessvask like lite som ham. 

 God ide med å reise på ferie en uke. La alt flyte.  Gi ingen beskjeder og la ham klare seg selv. Når han ringer for å spørre om ditt og datt sier du finn ut av det selv , det må jeg. Når du kommer tilbake er det dags for krisemøte for oppgaver må delegeres.( hvis han ikke allerede har gått fra deg da ) Dessverre ser en ofte at mannen lover bot og bedring og skjerper seg noen uker før alt sklir ut.Så blir det skilsmisse og mannen finner en ny tjenestepike. Håper det går bedre for dere.

Anonymkode: 799c7...650

Dette går jo bare utover barna! Det er jo nesten uforsvarlig dersom mor, som har ansvar og kontroll på alt, reiser bort så lenge! 

Det er dessuten ikke "bare å skille seg" når man har barn. De fleste fedre vil vel se barna mye, dvs 50/50 fordeling med en mann som ikke er i stand til å følge opp verken barn eller hus? kan godt forstå at det er vanskelig å gå ut av et sånt forhold, der mor er den eneste omsorgspersonen som fungerer, men allikevel må forlate ungene hos far annenhver uke? 

Anonymkode: 6c2fc...285

[Trolltunge]

Jeg har nylig gått fra en slik mann. Det er ikke mindre å gjøre, men langt mindre frustrasjon, som slet meg ut enda mer enn alt ansvar gjør. Jeg forstår deg derfor. Men om mannen er snill og grei ellers (min var ikke det) ville jeg nok forsøke andre løsninger først. Alt fra terapi til å bare reise bort en stund, og dumpe ansvaret på ham. Få ham til å våkne. Hvor dramatisk du må være er det bare du som kan kjenne på. Jeg angrer ikke på at jeg gikk, men han var som nevnt ikke grei på andre måter også. 

[AnonymBruker]

Min mann (som er verdens snilleste) er sånn. Hos oss ble redningen lister. Fordelt på ukedagene. Og hyppige turer ut på kafe og trening i starten så han faktisk måtte utføre oppgavene. 

Var nesten litt søtt der han møtte meg smilende i døren etter jentekveld med overnatting å fortalte meg stolt at alt var utført til punkt å prikke. Hadde lyst å gi han ett klistremerke, hehe

Anonymkode: e377c...f5c

[AnonymBruker]

Bare gå. Folk må være oppdratt før de fåt partner og barn. Å gjøre noe i ettertid er bortkastet tid.

Anonymkode: 6e925...26e

[Mousj]

På ‎10‎.‎05‎.‎2017 den 20.17, AnonymBruker skrev:

Ta deg 2 uker fri! Reis bort uten å lage lister, instruksjoner eller oppgaver for ham. Først da vil han se hvor mye som faktisk må gjøres i heimen for at hverdagen kan gå opp.

Anonymkode: d5ab2...bcb

Jepp! Dette funker. Hos oss var det alvorlig sykdom i nær familie som gjorde at jeg måtte dra langt, langt vekk fra min bortskjemte familie. Etter tre uker kom jeg hjem til barn som smurte matpakker selv og mann som plutselig hadde stålkontroll når det gjalt rutiner. Og han likte det. Halvparten av mine stressmoment var overflødig. Dette kan anbefales alle.

[Zienna]

Du beskriver kvinnefelle nr 1, som du synes allerede å ha gått i.  Dvs. å bli hjemmets og familiens organisator.  Mannen din ser deg allerede som den ansvarlige, og ber om instrukser...  Du bør snarest si opp stillingen!

Aller først må du snakke med ham.  Ikke på nivå hvem-som-gjør-mest, men om hvordan dere sammen kan få det hele til å fungere.  

 

[Gjest Jessica]

Et godt tips. Gi han et A4 ark med arbeidsoppgaver han må krysse av hver dag. Sier han at du må si ifra, så gjør du det. Livet mitt har vært fantastisk etter at jeg startet med krysseliste til mann og barn. Av og til setter jeg flere ting på hans liste enn min  Hevn for å jobbet alene i lang tid 

[Biloba]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette går jo bare utover barna! Det er jo nesten uforsvarlig dersom mor, som har ansvar og kontroll på alt, reiser bort så lenge! 

Det er dessuten ikke "bare å skille seg" når man har barn. De fleste fedre vil vel se barna mye, dvs 50/50 fordeling med en mann som ikke er i stand til å følge opp verken barn eller hus? kan godt forstå at det er vanskelig å gå ut av et sånt forhold, der mor er den eneste omsorgspersonen som fungerer, men allikevel må forlate ungene hos far annenhver uke? 

Anonymkode: 6c2fc...285

Barna skal på treninger osv, så da er det ikke snakk om spedbarn som trenger mor kontinuerlig.

Far kommer ikke til å la barna sulte i hjel en uke eller to, og det er ikke uforsvarlig om de går tom for rene klær, må spise take away på engangsservise en gang eller to, og huset flyter litt etter noen dager.

Hvis dette er det som kan få far til å få et mer realistisk syn på jobben i et hus, er det vel verdt det.

[AnonymBruker]

Du må gi han ansvar på en skikkelig måte. Dvs at han må få løse ting på SIN måte uten din innblanding. Dvs at du bør ikke være tilstede hele tiden, og du skal IKKE si noe om hvordan han løser ting. I starten vil han sikkert rote, og du vil gremmes, men det vil gå seg til når han bare får muligheten. kanskje burde du rett og slett reise bort et par uker som flere foreslår her. Men da må du ikke fortsette som før når du kommer tilbake. Mange menn tar ikke ansvar fordi de rett og slett aldri har sluppet til. prøver de å gjøre noe så får de bare beskjed om at det skulle vært gjort på en annen måte, det er ikke rart de til slutt ikke gjør noen ting.

For hvis han er så hjelpesløs som du beskriver så er det kanskje ikke aktuelt for han med en 50/50 løsning om dere skilles? Og da sitter du jo med hele forbanne jobben uansett, bare med dårligere økonomi i tillegg. Og å vurdere skilsmisse pga sånt, uten å ha prøvd alt først er jo helt horribelt! Dere har jo barn! Kom dere til samlivsterapi om dere ikke klarer å løse dette selv.

Anonymkode: b4754...394