AnonymBruker Skrevet 10. mai 2017 #1 Skrevet 10. mai 2017 Kunne du gått inn i et forhold med en kvinne som har et funksjonshemmet barn? (Som krever en del) Anonymkode: 065d0...7f1
Jerry Lee Skrevet 10. mai 2017 #2 Skrevet 10. mai 2017 Helt ærlig...det tror jeg ikke jeg kunne. Ser for meg for mye bekymring, og annen belastning i hverdagen. Dessverre. Men...man vet jo aldri. Det har kanskje mer med hvor dype og sterke følelsene for barnets mor er.
Gjest Dansedilla Skrevet 10. mai 2017 #3 Skrevet 10. mai 2017 Nå er jeg kvinne og liker menn, men kan prøve å snu på det. Jeg tror det måtte vært en del forutsetninger for at forholdet skulle gå bra. Barnefar måtte hjulpet til en del slik at min kjæreste ikke fikk all støyten. Det kommer også sn på hvilken sykdom barnet har, - noen er jo tyngre enn andre. Og hvis jeg ikke hadde hatt barn fra før ville det også blitt lettere. Men jeg tror at hvis man vil få det til å fungere så gjør det det.
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2017 #4 Skrevet 10. mai 2017 Jeg er dame da. Og gikk inn i et forhold til en mann med et veldig handikappet barn. Det gikk ikke. Barnet, og hans livssituasjon, var for krevende. Men jeg hadde gjort det igjen. Alle fortjener kjærlighet. Anonymkode: 79583...b46 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai 2017 #5 Skrevet 10. mai 2017 Ja, jeg kunne. Men jeg tror ikke jeg er representativ for menn flest. Jeg kunne fordi jeg er smart, kunnskapsrik, resurssterk, omsorgsfull og har høy selvtillit. Jeg ser alltid potensialet i andre mennesker, som alltid er langt større enn deres begrensinger. Jeg tror jeg ville knyttet meg til barnet, som er en forutsetning for at et forhold skulle fungert. Anonymkode: 4817f...992 1
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2017 #6 Skrevet 11. mai 2017 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja, jeg kunne. Men jeg tror ikke jeg er representativ for menn flest. Jeg kunne fordi jeg er smart, kunnskapsrik, resurssterk, omsorgsfull og har høy selvtillit. Jeg ser alltid potensialet i andre mennesker, som alltid er langt større enn deres begrensinger. Jeg tror jeg ville knyttet meg til barnet, som er en forutsetning for at et forhold skulle fungert. Anonymkode: 4817f...992 Og du er i hvert fall ikke beskjeden heller,sådet burde duogså lagt inn i den der listen din med ting duer. Anonymkode: 4ace0...460 2
Undermann Skrevet 11. mai 2017 #7 Skrevet 11. mai 2017 Absolutt. Hvis forholdene ellers lå bra tilrette for det. Feks kommer det sikkert mer an på kvinnen enn barnet. 2
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2017 #8 Skrevet 11. mai 2017 Nå er ikke jeg mann men jeg kunne aldri gjort det, dessverre. Det er ikke mange som takler den rollen. Anonymkode: 117ba...a9e
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2017 #9 Skrevet 11. mai 2017 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og du er i hvert fall ikke beskjeden heller,sådet burde duogså lagt inn i den der listen din med ting duer. Anonymkode: 4ace0...460 Når han har så mange gode kvaliteter, så hadde jeg driti om han var ydmyk eller ikke, azz Anonymkode: 3d011...aec
Gjest sim1234 Skrevet 11. mai 2017 #10 Skrevet 11. mai 2017 Hvis jeg va glad i hun ja da jeg har akseptert alt i hens liv :😉 med stor glede
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2017 #11 Skrevet 11. mai 2017 Takk så mye for svar! Ser det er litt ulike tanker rundt dette og hører gjerne fra flere .. Jeg har et barn med autisme og det er helt fantastisk, men også veldig krevende. Såpass krevende at for øyeblikket så kunne jeg absolutt ikke gått inn i et forhold... Jeg føler innimellom at det blir ensomt og jeg har egentlig ikke lyst til å leve alene for bestandig. Men jeg har på en måte innfunnet meg med at det må jeg mest sannsynlig gjøre, ihvertfall i 10-15 år til.. Anonymkode: 065d0...7f1
AnonymSjiraff Skrevet 11. mai 2017 #12 Skrevet 11. mai 2017 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk så mye for svar! Ser det er litt ulike tanker rundt dette og hører gjerne fra flere .. Jeg har et barn med autisme og det er helt fantastisk, men også veldig krevende. Anonymkode: 065d0...7f1 Ikke så lett å svare før man vet hvordan barnet er og det er ganske stor variasjon mellom de ulike gratene av autisme.
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2017 #13 Skrevet 11. mai 2017 Kjære deg. Du trenger da ikke leve alene selv om du har et barn som krever mye av deg. Selvfølgelig går mye av tiden din med på å ta vare på barnet ditt, og spesielt i din situasjon. Men plutselig dukker det opp noen som faller skikkelig for deg, og da spiller det ikke så stor rolle at du har et barn med ekstra behov. Jeg ble singel i graviditeten min (barnefar var utro når jeg var syv måneder på vei). Og jeg var bombesikker på at jeg kom til å slite skikkelig med å finne meg en kjæreste. Ikke at det var første prioritet i den situasjonen jeg var i da, men man gjør seg så klart noen tanker om framtiden. Man leser jo så mye her på KG om menn som i hvert fall ikke vil ha en alenemor. Og man er damaged goods om man har barn fra før av. Vel, jeg har hatt nok av beilere på døren min for å si det sånn. Og jeg ble veldig overrasket over at flere ikke var skeptiske. Nå har jeg en kjæreste som aldri hadde sett for seg at han skulle bli sammen med en dame med barn fra før. Men vi falt hardt for hverandre, og selv om han var litt skeptisk i starten, så har vi nå vært kjærester i ett år og vi ser framover mot en framtid sammen. Poenget er at ingen har sett for seg eller "drømt" om å møte en partner med barn fra før ("sykt" barn eller ei), men møter man noen og faller for den personen.. Så ja, da er det plutselig ikke så viktig at livet ikke ble helt slik man hadde sett for seg lenger. Dette tror jeg gjelder for de fleste. Klart det er noen som backer unna med en gang de hører du har barn, men de er det faktisk ikke så fryktelig mange av. Og de vil du uansett ikke ha. Ble langt det her. Men jeg vil bare si til deg at alt ordner seg. Du kommer til å finne noen å bli glad i, og som også blir glad i deg og barnet ditt. Anonymkode: 57b3b...079 1
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2017 #14 Skrevet 11. mai 2017 4 timer siden, Undermann skrev: Absolutt. Hvis forholdene ellers lå bra tilrette for det. Feks kommer det sikkert mer an på kvinnen enn barnet. Dette Anonymkode: 3d726...f83
Arabella Skrevet 11. mai 2017 #15 Skrevet 11. mai 2017 På 10.5.2017 den 19.16, Dansedilla skrev: Nå er jeg kvinne og liker menn, men kan prøve å snu på det. Jeg tror det måtte vært en del forutsetninger for at forholdet skulle gå bra. Barnefar måtte hjulpet til en del slik at min kjæreste ikke fikk all støyten. Det kommer også sn på hvilken sykdom barnet har, - noen er jo tyngre enn andre. Og hvis jeg ikke hadde hatt barn fra før ville det også blitt lettere. Men jeg tror at hvis man vil få det til å fungere så gjør det det. Det er ikke alltid det er en barnefar med i bildet. Du må ta det med i betraktning, også. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå