Glemme en fyr du ser hver dag

[AnonymBruker]

Kan noen gi noen tips?

Har klart å bli veldig betatt av en jeg ser hver eneste dag på jobb.

Han snakker med alle og viser interesse for de fleste utenom meg.

I starten hadde vi god kontakt, men nå er han bare høflig. Gjør så vondt når han bare går omtrent rett forbi.

Jeg vil ikke prøve å få han eller noe, da jeg skjønner at han ikke er interessert, men jeg trenger noen tips til å glemme han!

 

Anonymkode: b1799...79e

[B.Wooster]

Du greier det i allefall ikke, så lenge det finnes en bitteliten sjanse for at han kanskje går med samme tankene. Hvis du er den eneste han unngår, så kan det bety flere ting. 

Hvis du greier å mote deg opp, og si direkte ut, at du tenker mye på ham, men må ha direkte bekreftelse på at han ikke er interessert før du kan få ham ut av hodet, så tror jeg det er best.  

Men det er vanskelig å glemme folk du ser hver dag på jobb, og enda verre når de i tillegg er en del av omgangskretsen på fritida, som var mitt tilfelle. 

[Gjest flaggermuskongen]

Han høres ut som meg. Din idiot. Han vil ha deg.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, flaggermuskongen skrev:

Han høres ut som meg. Din idiot. Han vil ha deg.

Oppfører du deg sånn når du liker noen? Jeg er bare nysgjerrig, er i en lignende situasjon som TS. 

Anonymkode: 575d8...731

[Gjest flaggermuskongen]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oppfører du deg sånn når du liker noen? Jeg er bare nysgjerrig, er i en lignende situasjon som TS. 

Anonymkode: 575d8...731

Greia er det at jeg kan ikke prate med hun jeg liker, for jeg en fyr som kan prate i timesvis med dama. Så når jeg da begynner å prate mye, så blir det turnoff for henne. Jeg har ikke noe problem med å prate mye, bare for å bli kjent. Jeg er monologmannen nr1, i verste tilfellet. Hvis jeg blir gira

Ja, jeg kan prate skit med alle andre. Men det blir bare overfladisk. Men det er nettopp det de er, overfladiske bekjentskaper. Med venner kan jeg sitte og prate litt lenger, men jeg kjenner de godt fra før. Med en ny jente jeg er gira på, så må jeg holde igjen.

Innser jo at jeg skyter meg selv i foten, men det er nå hva det er.

Endret 10. mai 2017 av flaggermuskongen
Edits.

[AnonymBruker]

Takk for innspill.

Tror virkelig ikke at han er interessert, i alle fall ikke nå lenger. Han har til og med sluttet å smile til meg, veldig begrenset øyekontakt og virker som han unngår meg ,og jeg får litt følelsen av at han misliker meg eller at jeg har gjort noe galt. Har merket at han ser på meg fra avstand og når han tror jeg ikke ser. Litt som "der er den merkelige personen".

Vil desperat komme ut av dette, piner meg selv. Hjelp!

Anonymkode: b1799...79e

[Gjest flaggermuskongen]

Vel, om han er like autist som jeg er rundt damer jeg liker, så liker han deg.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, flaggermuskongen skrev:

Vel, om han er like autist som jeg er rundt damer jeg liker, så liker han deg.

Hehe  er det mange av dere?

Anonymkode: b1799...79e

[Gjest flaggermuskongen]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe  er det mange av dere?

Anonymkode: b1799...79e

Nei. Faktisk så er det 0.5% av alle menn som er som meg. Ifølge en sånn jalla personlighetsgreietestsakting.

Problemet med sånne som meg, er at når vi først begynner å knytte bånd, så blir det for intenst. Vi overøser den vi liker. Så vi må holde igjen.

Les mer her:

https://www.16personalities.com/infj-relationships-dating

INFJ blir også ofte feilaktig dømt som ekstroverte. Siden de er så sosiale og imøtekommende. Ikke la deg lure, TS. Tror han faktisk liker deg.

Endret 10. mai 2017 av flaggermuskongen
La til link

[AnonymBruker]

34 minutter siden, flaggermuskongen skrev:

Nei. Faktisk så er det 0.5% av alle menn som er som meg. Ifølge en sånn jalla personlighetsgreietestsakting.

Problemet med sånne som meg, er at når vi først begynner å knytte bånd, så blir det for intenst. Vi overøser den vi liker. Så vi må holde igjen.

Les mer her:

https://www.16personalities.com/infj-relationships-dating

INFJ blir også ofte feilaktig dømt som ekstroverte. Siden de er så sosiale og imøtekommende. Ikke la deg lure, TS. Tror han faktisk liker deg.

Interessant lesning. Gøy med andres tanker. Du er sikkert interessant du også, med den personlighetstypen.

Anonymkode: b1799...79e

[Gjest flaggermuskongen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Interessant lesning. Gøy med andres tanker. Du er sikkert interessant du også, med den personlighetstypen.

Anonymkode: b1799...79e

Nei. Jeg er et forbanna rasshøl

[AnonymBruker]

3 minutter siden, flaggermuskongen skrev:

Nei. Jeg er et forbanna rasshøl

😂 huff

Anonymkode: b1799...79e

[Gjest PseudonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innspill.

Tror virkelig ikke at han er interessert, i alle fall ikke nå lenger. Han har til og med sluttet å smile til meg, veldig begrenset øyekontakt og virker som han unngår meg ,og jeg får litt følelsen av at han misliker meg eller at jeg har gjort noe galt. Har merket at han ser på meg fra avstand og når han tror jeg ikke ser. Litt som "der er den merkelige personen".

Vil desperat komme ut av dette, piner meg selv. Hjelp!

Anonymkode: b1799...79e

Høres dette kjent ut?

Stadie 1: Dere treffes og han liker deg med en gang. Tar mye kontakt med deg og glad i å prate. Du er høflig og hyggelig når han tar kontakt, og dere har en god tone. Du tar imidlertid sjelden initiativ til kontakt med han, det er han som tar initiativ.

Stadie 2: Han merker at han liker deg godt. Men du tar jo sjelden kontakt på eget initiativ? Mannen går rundt og tenker på om det er noe lurt at dere har så mye kontakt når han har gryende følelser for deg. Han konkluderer med at siden du aldri eller sjelden tar initiativ til kontakt, så betyr det at du ikke liker han utover å se på han som en hyggelig kollega å prate med. Han bestemmer seg derfor for å begrense kontakten for å beskytte sine egne følelser.

Stadie 3: Det er der dere to er i dag. 

[B.Wooster]

4 minutter siden, PseudonymBruker skrev:

Høres dette kjent ut?

Stadie 1: Dere treffes og han liker deg med en gang. Tar mye kontakt med deg og glad i å prate. Du er høflig og hyggelig når han tar kontakt, og dere har en god tone. Du tar imidlertid sjelden initiativ til kontakt med han, det er han som tar initiativ.

Stadie 2: Han merker at han liker deg godt. Men du tar jo sjelden kontakt på eget initiativ? Mannen går rundt og tenker på om det er noe lurt at dere har så mye kontakt når han har gryende følelser for deg. Han konkluderer med at siden du aldri eller sjelden tar initiativ til kontakt, så betyr det at du ikke liker han utover å se på han som en hyggelig kollega å prate med. Han bestemmer seg derfor for å begrense kontakten for å beskytte sine egne følelser.

Stadie 3: Det er der dere to er i dag. 

Det er dette jeg også ser på som en mulighet. Håper vi kan få en oppklaring på denne tråden før eller siden :-)

Dessverre hjelper det ikke TS, hvis hun ikke tør eller vil utforske dette.

Min største medfølelse uansett <3

[AnonymBruker]

12 minutter siden, PseudonymBruker skrev:

Høres dette kjent ut?

Stadie 1: Dere treffes og han liker deg med en gang. Tar mye kontakt med deg og glad i å prate. Du er høflig og hyggelig når han tar kontakt, og dere har en god tone. Du tar imidlertid sjelden initiativ til kontakt med han, det er han som tar initiativ.

Stadie 2: Han merker at han liker deg godt. Men du tar jo sjelden kontakt på eget initiativ? Mannen går rundt og tenker på om det er noe lurt at dere har så mye kontakt når han har gryende følelser for deg. Han konkluderer med at siden du aldri eller sjelden tar initiativ til kontakt, så betyr det at du ikke liker han utover å se på han som en hyggelig kollega å prate med. Han bestemmer seg derfor for å begrense kontakten for å beskytte sine egne følelser.

Stadie 3: Det er der dere to er i dag. 

Hm. Stadie 1 stemmer, bortsett fra at han ikke tok mest initiativ. Det var ca likt, men etter hvert begynte jeg å føle meg noe masete, for han sluttet å stoppe opp for å prate (bare kom med en kommentar og gikk raskt videre uten å vente på svar) og jeg la merke til at han derimot stoppet opp for å prate med alle andre. Selv om jeg fikk noen veldige smil fra han. Så da trakk jeg meg litt tilbake da jeg allerede da følte at han unngikk. Og så har det bare blitt "verre". 

Anonymkode: b1799...79e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Malenealone skrev:

Det kan være at han liker deg selv om han ikke viser det , trådstarter. 

Men forstår godt at det er vanskelig å glemme en man ser hver dag. Jeg gjør jo det jeg kan for å unngå en mann som ikke hadde følelser for meg. Så jepp jeg forstår problemet når du faktisk er nødt å treffe / omgås personen. Det slipper jeg. Og er sjeleglad for det. 

Føler med deg.

Anonymkode: b1799...79e

[Gjest PseudonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hm. Stadie 1 stemmer, bortsett fra at han ikke tok mest initiativ. Det var ca likt, men etter hvert begynte jeg å føle meg noe masete, for han sluttet å stoppe opp for å prate (bare kom med en kommentar og gikk raskt videre uten å vente på svar) og jeg la merke til at han derimot stoppet opp for å prate med alle andre. Selv om jeg fikk noen veldige smil fra han. Så da trakk jeg meg litt tilbake da jeg allerede da følte at han unngikk. Og så har det bare blitt "verre". 

Anonymkode: b1799...79e

Ja, ok. Da er det ikke godt å si. Det med følelser på arbeidsplassen er ikke enkelt. Det ryddigste er etter min erfaring å la jobb være jobb og la dating være en "fritidsaktivitet" som ikke involverer noen fra jobben hverken som tilskuer eller potensiell partner. Man skal være ganske trygg på sine egne følelser og den andre partens interesse før man "tar steget ut" dersom man jobber sammen og sees hver dag. På fritiden kan man velge å ikke lenger se den andre dersom ting skjærer seg, det kan man ikke på arbeidsplassen. Samtidig så er det vanskelig å styre sine egne følelser og hvem man blir betatt av... Finner du deg en annen mann utenfor arbeidsplassen du blir betatt av, så er vel problemet løst

Endret 10. mai 2017 av PseudonymBruker

[AnonymBruker]

38 minutter siden, PseudonymBruker skrev:

Ja, ok. Da er det ikke godt å si. Det med følelser på arbeidsplassen er ikke enkelt. Det ryddigste er etter min erfaring å la jobb være jobb og la dating være en "fritidsaktivitet" som ikke involverer noen fra jobben hverken som tilskuer eller potensiell partner. Man skal være ganske trygg på sine egne følelser og den andre partens interesse før man "tar steget ut" dersom man jobber sammen og sees hver dag. På fritiden kan man velge å ikke lenger se den andre dersom ting skjærer seg, det kan man ikke på arbeidsplassen. Samtidig så er det vanskelig å styre sine egne følelser og hvem man blir betatt av... Finner du deg en annen mann utenfor arbeidsplassen du blir betatt av, så er vel problemet løst

Ja, tror også det enkleste her må bli å finne en ny å bli interessert i, som forhåpentligvis ikke er en kollega  Først da har jeg noe håp om at det skal gå over, for dette har sittet godt i en stund nå. 

Anonymkode: b1799...79e