Har du noen gang ønsket å kontakte tidligere venner

[AnonymBruker]

til tross for at du vet de vil svikte deg igjen? 

 

Jeg savner det fineste fra det vennskapet jeg trodde vi hadde. Og får lyst til å snakke med henne. Vi var etter begges utsag, hverandres bestevenner.

Men når jeg tenker tilbake til det hun har gjort igjennom årene, løgner, svik, forsøkte seg på kjæresten min, dolket meg med plutselige negative kommentarer i form av hån og kritikk foran kjæresten min, antagelig for å ødelegge for meg. Brutte avtaler, satte seg selv først alltid, brukte tid med andre venner og sjelden inkluderte meg i de andre vennekretsene. Da tenker jeg at hun fortjener ikke det vennskapet jeg ga henne den gangen. Jeg tilga en gang før, men denne gangen blir det bare feil at jeg skal ta kontakt når hun er den som dolket på så ufine og skjulte måter. 

Sviket, som omhandler mer enn dette, er så totalt at jeg sliter med å ha tillit til andre mennesker. Det igjen gjør at jeg spør meg hvorfor jeg tenker på å bli venner igjen.

For vi kan ikke bli virkelig venner igjen, ikke etter noe slikt. Ikke sant?

 

Anonymkode: bacac...79a

[AnonymBruker]

Jeg tror det er helt normalt å savne tidligere vennskap, og jeg tror det er helt normalt å ønske å gjenoppta kontakten på grunn av det. Samtidig kan man ikke komme seg bort ifra hva det er som drev dere fra hverandre, og savnet handler nok mest om hva dere hadde sammen på den tiden enn faktisk å bli venner igjen. 

Men du er ikke unormal. Dette er veldig vanlig. 

Anonymkode: bcc01...6fa

[Brukerano]

Jeg har det lignende med en gammel venninne. Vi bodde på samme plass, og gjorde alt sammen. Vi var nesten som ett kjæreste par. Også plutselig skjedde det noe som gjorde at jeg ble ditchet flere ganger, hun brøt avtaler ofte, og noen ganger ga hun ikke beskjed før flere timer senere. 

Hun flyttet, og ting ble bedre en periode, vi snakket sammen på tlf ofte, det varierte hvem som ringte. Jeg var på besøk og hun var på besøk. Så flyttet jeg og ting ble annerledes, vi snakket ikke så ofte sammen, men når vi gjorde det var det som tidligere. Hun dumpet en dårlig kjæreste og etter det skar alt seg. Plutselig trengte hun ikke meg mer. Vi snakket sjeldent sammen og det var kun jeg som ringte. Jeg reiste på besøk, veldig langt for å møte henne, siden hun ikke hadde en fast boplass tok jeg inn på hotell. Vi møttes en dag, og det var koselig. Plutselig skulle vi hente noen andre, og etter en stund ble jeg satt av ved hotellet, og dem var ute resten av kvelden sammen. Da fikk jeg egentlig nok, vi skulle møtes neste dag, dette ble ikke noe av. Så jeg orket ikke mere da. Jeg har kjørt 8 timer i bil for å møte henne, og hun er ikke interessert! Jeg stoppet å kontakte henne, og vi snakket ikke sammen på flere måneder, når jeg var hjemme hos mamma på besøk, så ønsket hun å møtes, jeg sa ja (dum som jeg er) og hun dukket ikke oppe. Jeg forklarte henne at dette er ikke ett vennskap jeg ønsker, og forklarte hvordan jeg følte ting var. Fikk aldri noe godt svar på det. 

Vi er ikke venner i dag, jeg savner henne, men jeg savner ikke følelsen av å bli brukt!  

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er helt normalt å savne tidligere vennskap, og jeg tror det er helt normalt å ønske å gjenoppta kontakten på grunn av det. Samtidig kan man ikke komme seg bort ifra hva det er som drev dere fra hverandre, og savnet handler nok mest om hva dere hadde sammen på den tiden enn faktisk å bli venner igjen. 

Men du er ikke unormal. Dette er veldig vanlig. 

Anonymkode: bcc01...6fa

Takk, ja det er slik jeg ser det.

Anonymkode: bacac...79a

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Brukerano skrev:

Jeg har det lignende med en gammel venninne. Vi bodde på samme plass, og gjorde alt sammen. Vi var nesten som ett kjæreste par. Også plutselig skjedde det noe som gjorde at jeg ble ditchet flere ganger, hun brøt avtaler ofte, og noen ganger ga hun ikke beskjed før flere timer senere. 

Hun flyttet, og ting ble bedre en periode, vi snakket sammen på tlf ofte, det varierte hvem som ringte. Jeg var på besøk og hun var på besøk. Så flyttet jeg og ting ble annerledes, vi snakket ikke så ofte sammen, men når vi gjorde det var det som tidligere. Hun dumpet en dårlig kjæreste og etter det skar alt seg. Plutselig trengte hun ikke meg mer. Vi snakket sjeldent sammen og det var kun jeg som ringte. Jeg reiste på besøk, veldig langt for å møte henne, siden hun ikke hadde en fast boplass tok jeg inn på hotell. Vi møttes en dag, og det var koselig. Plutselig skulle vi hente noen andre, og etter en stund ble jeg satt av ved hotellet, og dem var ute resten av kvelden sammen. Da fikk jeg egentlig nok, vi skulle møtes neste dag, dette ble ikke noe av. Så jeg orket ikke mere da. Jeg har kjørt 8 timer i bil for å møte henne, og hun er ikke interessert! Jeg stoppet å kontakte henne, og vi snakket ikke sammen på flere måneder, når jeg var hjemme hos mamma på besøk, så ønsket hun å møtes, jeg sa ja (dum som jeg er) og hun dukket ikke oppe. Jeg forklarte henne at dette er ikke ett vennskap jeg ønsker, og forklarte hvordan jeg følte ting var. Fikk aldri noe godt svar på det. 

Vi er ikke venner i dag, jeg savner henne, men jeg savner ikke følelsen av å bli brukt!  

Så kjipt gjort av henne. Håper du har funnet bedre venner som viser at du betyr mer for dem.

Anonymkode: bacac...79a