Noen som angrer på kjøp av hund? Ønsker spesielt svar fra dere som fikk hund før barn

[AnonymBruker]

Hei! 

Vurderer å kjøpe hund, men har lyst å være helt sikker på at vi kan gi hunden et godt hjem i lang tid og ikke skal angre av diverse årsaker. Så er det noen som angrer der ute, og i så fall hvorfor? Og hvilken hund har dere? Spesielt dere som fikk hund før barn, ble det slitsomt etter at barnet kom eller går det greit?

Jeg kan fortelle litt hvordan jeg selv tenker (som motargument) angående det typiske negative om det å ha hund, også kan dere komme med innvendinger dersom jeg tar feil 

1. "Vanskelig å reise på ferie": Men vi har minst et par foreldre som kan passe, i tillegg til at det finnes flere medier nå hvor hundepassere leier seg ut. Flere av disse ser troverdige ut, har hunder selv, har fått god score av andre osv. Jeg ser da ikke problemet? Koster litt er vel det eneste. 
2. "Man blir bundet til hjemmet": Man må selvfølgelig hjem etter jobb. Dette ser jeg ikke på som et problem, det er ytterst sjelden i dag at vi ikke drar hjem rett etter jobb, og i alle fall når vi har barn må vi jo uansett hente de på skole etc. før man drar videre f. eks. på middag - og da kan vi jo samtidig hente hunden og ta den med oss? Et problem er jo hvis det er noe som skjer etter jobb hvor hunden ikke kan være med, men da arrangerer man det jo slik at i alle fall den ene av oss drar hjem til hunden, er vel sjelden at vi begge skal ta en lønnspils samme dag etter arbeidstid? 
3. "Det er ikke alltid man har lyst å gå tur, i dårlig vær osv": Dette er nok sant, men samtidig tror jeg det positive med å ha hund veier opp for de dagene hvor man absolutt ikke har lyst å gå ut... I tillegg er det jo en god måte å tvinge seg selv ut på og holde seg i form. 
4. "Det er strevsomt i permisjonstiden": Her har jeg virkelig ikke anelse. Men jeg tenker at man kan få dårlig samvittighet overfor hunden når babyen får nesten all oppmerksomhet? Når det kommer til turgåing tenker jeg at den ene går på morgenen før jobb, og så kan hunden enten klare seg til den personen kommer fra jobb igjen, eller så går den som er hjemme i permisjon tur med hunden samtidig som tur med vogna?
5. "Man vet ikke hva man får": Dette er vel sant. Vi har imidlertid valgt en hund med godt gemytt som skal komme overens med hunder, barn og voksne. Vi skal legge en iherdig innsats i sosialisering når den er valp, og helst ta den med oss overalt. 

Anonymkode: 77c80...767

[AnonymBruker]

Har du tenkt på økonomi? Kan dere ha hunden om en av dere mister jobben om 5 år?

Nå skal man jo ta til høyde for uforutsette hendelser opp til 20 år. Hunder er en langsiktig forpliktelse. 

Anonymkode: c5ac0...bab

[EvaLena]

Min eks og jeg hadde hatt hund i flere år før vi ble foreldre. Det var ikke noe problem for oss da babyen ble født. Baby og hund fikk like mye oppmerksomhet.

Nå skal det sies at vi den gang bodde på landet/småbruk så vi kunne sitte ute med hunden løs hele dagen lang. Babyen ble født på sommeren. 

Vi hadde innarbeidet en rutine med jobb og hund allerede, så det at baby kom ble bare koselig. Vi anså hunden som nærmest ett barn og tok alltid med oss den på ferier.

[Marimba]

Hei! 

Jeg angrer ikke, og kan fortelle hvorfor. Har to hunder, en husky på 11 år og en malamute på 6 år. Har også ei lita jente på snart 6 uker. 

 

1. "Vanskelig å reise på ferie". Det er litt mer kronglete å komme seg på ferie, ja. Men det finnes mange hundehotell osv, så med litt planlegging går det greit. Her i huset er vi uansett mest glad i norgesferie, og tilbringer så mye tid som mulig på hytta, og der er hundene selvfølgelig med. Det har også hendt at jeg og samboer har dratt på ferie hver for oss, jeg på venninneturer og han på kompisreiser. Det blir jo kanskje litt mindre aktuelt nå som vi har ei lita i tillegg.

 
2. "Man blir bundet til hjemmet". Det blir man, såfremt ikke hunden kan være med. Men det handler jo litt om hvilken livsstil man har. Vi bor landlig til et stykke fra jobb, og er stortsett hjemme, og nå blir vi nok enda mer hjemme siden vi har ei lita ei i tillegg. Vi har også to hunder for at de skal ha selskap i hverandre når vi drar på jobb. Har vært et par ganger (i løpet av 11 år) at vi har hatt problem med logistikken fordi begge må bort rett etter jobb, men da har vi fått ordnet med hundelufting av nabo eller lignende. 

3. "Det er ikke alltid man har lyst å gå tur, i dårlig vær osv". Det er veldig sant, og ut på lufteturer må man jo uansett. Men man trenger ikke legge inn de lengste turene på dagen med mest snøstorm, går fint an å aktivisere hundene på andre måter også. Huskyen vår hater forresten regnvær, så da må vi nærmest dra han ut på plenen for at han skal få tissa litt, og så løper han inn igjen med halen mellom beina  

4. "Det er strevsomt i permisjonstiden". Denne har jeg kjent veldig på i det siste. Og ja, det er litt strevsomt. Men det har også gått overraskende bra. Samboer har tatt over hovedansvaret med lufting, og jeg er strålende fornøyd de dagene jeg kommer meg ut på trilletur med en hund. Et stikkord er også bæretøy! Jeg lufter fint hundene med baby på magen i bæresjal, og får også en bæresele i posten i morgen slik at baby kan henge på magen på litt lengre turer. Våre hunder er heller ikke sjalu, og har taklet utrolig bra å få en ny liten sjef i huset, men vi har satt opp lekegrind nå slik at vi skal ha et helt trygt sted for baby når jeg må på do/dusje osv. Vi har dessuten tenkt litt sånn at vi ikke plutselig innfører masse nye regler for hundene, de får lov til det samme som før (f.eks ligge i sofaen), også passer vi godt på både de og baby. Har også tenkt at ungen vår er kjempeheldig som får vokse opp med dyr!

5. "Man vet ikke hva man får": Stortsett er vel de fleste hunder som ikke kan "oppføre" seg, blitt sånn av dårlige eiere. Så med en god og trygg oppdragelse, får man en riktig så bra hund

Men husk hundeforsikring, og ha stor nok bil! 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

Anonymkode: 77c80...767

[AnonymBruker]

Man kan planlegge og planlegge og håpe og trene og sosialisere og lese seg opp på ting og tang OG likevel går det ikke slik man vil.

Så bare for å være negativ:

5. "Man vet ikke hva man får": Det er sant og man kan velge rase og sosialisere så mye man vil, men er man uheldig så får man en hund med mentale brister, overdreven kjønnsdrift, ekstrem stress, grusom unghundperiode etc etc.
1. "Vanskelig å reise på ferie": Plutselig får man en hund som mistrives andre plasser enn hjemmet, gjør ekstrem ugang borte, dere får dårlig samvittighet for å dra vekk i lange perioder.
2. "Man blir bundet til hjemmet": Begge skal kanskje ikke ha lønningspils, men det ene barnet har fotballkamp man skal steke vafler på og den andre er på lønningspils og hjemme har man en hund som trenger oppmerksomhet.
3. "Det er ikke alltid man har lyst å gå tur, i dårlig vær osv": Da synes jeg man må ta seg bryet med mentaltrening.
4. "Det er strevsomt i permisjonstiden": Du kan få et barn med kolikk og hver eneste rolige sekund går til søvn. Eller en hund som er kleptoman og sjeler alt det den kommer over mens du har snudd deg vekk. Eller en hund som drar i bånd og skal hilse på alt og alle og du har nok med barnevogna å stri med.

 

Anonymkode: e183a...63f

[AnonymBruker]

^ Takk for svar! Har du hatt hund selv?

Anonymkode: 77c80...767

[palamina]

Det eneste jeg angrer litt på er at jeg ikke fikk hund først og barn etterpå. De første årene med hunden er spesielt krevende, det er så mye som skal læres, og da er det supert å bare ha hunden å konsentrere seg om. Ville ikke hatt noen betenkeligheter med å anskaffe hund selv om dere har planer om barn i hvert fall. - Jeg har to hunder forresten, fikk den første da barna var 2 og 3 år, og den andre to år senere. Gikk helt fint, selv om det er småkrevende raser jeg har. Men hundene er jo hobbyen min og da føler man ikke så mye på at det er mye jobb med dem.  Veldig givende med hund.

[AnonymBruker]

^ Godt å høre! :-) 

Anonymkode: 77c80...767

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

^ Takk for svar! Har du hatt hund selv?

Anonymkode: 77c80...767

Ja det har jeg 

Anonymkode: e183a...63f

[Gjest Gia_]

Nå har ikke jeg barn, men to hunder.. og hatt hund i 12år sammenhengende, så velger å svare  

Hvis dere er klare for ansvaret en hund innebærer, med alt ansvaret som kommer med, og ikke planlegger barn om type 12 mnd så kjør på! Sosialiser den godt med barn så går det somregel veldig fint! 

Kjøp fra en seriøs oppdretter, de passer ofte hunder fra egne oppdrett, hvertfall i "mitt hundemiljø", dersom dere fks skulle reist på familieferie sammen med de vanlige hundepasserne, greit å ha backup-plan! 

Og tenk nøye over rasevalg! Hva dere kan tilby, og hva rasen krever av dere, ikke vær over ambiøse, velg heller litt mindre rase dere med sikkerhet vet kan slite ut pysisk og fysisk selv i travle tider.. En veldig stor og aktiv hund kan fort gå på veggene ved fks permisjon og babytid hvor 2-3t tur ikke blir første prio. Og en liten hund er absolutt ikke en veskehund. Har selv to små på 2kg og 5kg og de er med på bla lange fjellturer. 

Hund tar mye tid, men hvis man er villig til å gi opp å feks dra ut etter jobb og prioritere riktig så er det absolutt verdt det! 

Selv vil jeg si at det er lurere å få hund først så barn, slik at man har en ferdig oppdratt hund! Kan se for meg det er stress med valpebiting, oppdragelse og gjøre en hund husrein med en liten unge på armen

Endret 11. mai 2017 av Gia_