36 år og aldri vært singel.

[AnonymBruker]

Dette er noe som jeg tenker mye på, hva hr jeg gått glipp av? Lever i et slags forhold som er destruktivt:(

Anonymkode: 7507f...387

[AnonymBruker]

At du er avhengig av andre for å fungere? Hvis du lever i et destruktivt forhold, hvorfor bryter du ikke ut for å se hvordan det er? 

Anonymkode: 2bbc8...928

[JegErMeg]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe som jeg tenker mye på, hva hr jeg gått glipp av? Lever i et slags forhold som er destruktivt:(

Anonymkode: 7507f...387

Jeg har heller aldri vært singel og har helt sikkert gått glipp av mye... Men jeg har det bra i dag, og ville ikke endret på noe:-)

Men er du i et destruktivt forhold kan du kanskje tenke på å bryte ut?? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Malenealone skrev:

Trådstarter: jeg levde i et forhold fra jeg var tenåring til jeg var i midten av tredveårene. Jeg gikk også rundt å lurte på det samme som deg: Hva har jeg gått glipp av?

Jeg var altfor glad i mannen min for å bryte ut selv. Vi hadde barn sammen og det var ekstra vanskelig tanke å forlate forholdet. Tilslutt så var det meg som ble dumpet. 

Gresset var ikke grønnere på andre siden for å si det sånn. Kom oppi mye elendighet. Dårlige menn osv. Men jeg ble lykkelig med det at jeg har det veldig fint som singel selv om jeg savner nærhet utrolig mye. 

Hva var grunnet til at han ville ut av forholdet? Følte han det på samme måte som deg?

Anonymkode: 7507f...387

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Malenealone skrev:

Han ville ut av forholdet fordi vi bare kranglet. Var krangel om bagateller hele tiden. Jeg ville egentlig ikke krangle. Er ikke sånn type men han var missfornøyd med husarbeidet mitt osv. Hadde vi bare ikke kranglet så hadde vi mye like verdier og tanker. Så jepp han hadde kvaliteter som jeg ikke finner så lett i andre menn. Han ga meg klart beskjed om at han aldri vil ha et forhold til meg igjen. Kom litt som et sjokk for jeg trodde at han var for glad i meg til å forlate meg.  Han er en god far til mine barn iallefall  og jeg har tilgitt han for at han forlot meg. Jeg vil alltid ønske han det beste. 

Gresset var ikke grønnere på andre siden. Mye fæle mannfolk. 

 

Takk for svar, blir en tankevekker dette her. Vi krangler veldig mye om bagateller, og han irriterer vettet av meg og jeg sikkert han også Men hadde du gått tilbake til det forholdet om det hadde vært en mulighet fremfor å leve sånn du gjør nå?

Anonymkode: 7507f...387

[AnonymBruker]

Dette høres kanskje naivt ut.. men jeg har selv alltid vært i forhold, fra tidlige tenår. Har nesten overlappet helt til nå, nå er jeg 30. Nå er jeg på vei ut av et forhold med en flott mann som jeg dessverre har innsett at jeg ikke passer sammen med. Vi har ikke fått det til å fungere, og det har blitt mye krangling. Jeg innser mer og mer at noe av grunnen til konfliktene og usikkerhetene i forholdet vårt, har vært min mangel på kunnskap om meg selv. Hvem er jeg? Hva vil JEG? Hvorfor er det lettere å fokusere på en partner i stedet for å se innover? Dermed VET jeg at nøkkelen til et godt liv videre, er å være alene for å bli kjent med meg selv. Helt alene, ikke noen mann der for å fylle tomrommet eller gjøre livet komplett. Først når jeg har klart å bli glad alene, kan jeg velge riktig partner og være en god partner mot den utvalgte. Jeg har ingen tro på å bli i forhold bare fordi alternativet potensielt kunne vært verre. Man vil alltid lure på hvor fullkomment livet kunne ha vært.

Og jeg tror at man søker en på samme frekvens som en selv; dvs er man ødelagt så tiltrekker man seg ødelagte. Jeg tror at hvis man jobber med seg selv på egenhånd, kjenner hva man er verdt og hva man kan tilby, så vil man også tiltrekke en mann som har et tilsvarende sunt og solid syn på seg selv og partneren. Selv om det kan ta lang tid å bygge opp en slik styrke, er dette bedre enn å piske en død hest i det uendelige.

Du fortjener bedre, jeg fortjener bedre, partnerne våre fortjener bedre. Ikke la frykt begrense livet du lever. Du har bare ett!! 

Anonymkode: 5e561...662

[AnonymBruker]

Livet blir til hva du gjør det til. 

Jeg har vært singel lenge nå, dater innimellom bare for å bli påmint hvorfor jeg synes det er godt og avslappende å være sin egen sjef

Kan gjøre hva jeg vil når jeg vil med og uten mine barn, rote/rydde, hjemmespa, sløkkisdag, sove hele dagen (helg) eller være våken hele natta. Venninnehelger, dagsturer eller faktisk til fjells eller til vanns, NÅR jeg vil. Trene så mye eller lite jeg vil NÅR jeg vil.

Står jeg opp med dårlig humør, er det på med gla musikk, MIN (barnas) glad musikk UTEN at det plager noen. Står jeg opp med godt humør er det ingen som bryter det ned. 

Kjøpe, spise og lage det jeg og ungene har lyst på uten at noen blir misfornøyd. 

Faktisk, jeg LIKER for godt å være singel/leve alene uten noen mann som henger over. 

Min drømmemann møter jeg til fjells på teltur også han alene...det er det jeg ser for meg. Heter drømmemann for en grunn;) 

 

Bryt ut, lær deg å leve uavhengig av å må ha noen, bli kjent med deg selv på nytt. Nyyyyt 😊

Anonymkode: e1dc4...ec1

[Ramona]

Singellivet er sykt deilig. Forhold er oppskrytt. Særlig etter at du har fått barn. Da ermå dubli ferdig med det liksom. Så er det bare å nyte singeltilværelsen.