Jeg saboterer vel ikke samvær nå vel?

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har 75 25 . Jeg hoved omsorg for ungene. Den ene av barna er så stor at hun bestemmer om hu vil til får eller ikke. Det er greit nok for oss begge. Den yngste er avogtil opptatt med enten venner eller tur med sporten  hans i fars helger.  Jeg vil jo ikke at gutten skal  gå glipp  av det sosiale med venner heller så sier ofte ja. Men far mener at da skal gutten til han uansett. Jeg tilbyr han å bytte helger osv  men far  mener jeg saboterer han samvær. Før er ikke yngste hos  far gidder  ikke hu elste å dra til han.  Hva gjør jeg nå.

Anonymkode: dc2ba...7b8

[AnonymBruker]

Dette ga ingen mening. Lov å lese over teksten før en publiserer.

Anonymkode: 77e44...3b7

[Pipa]

Du saboterer samvær.

i fars helger er det opp til han hva han ønsker å gjøre.  Du kan ikke legge planer i hans helger.

Edit: ser absolutt din side av saken, men det er slik loven er. Mener ikke være brysk  

 

Endret 9. mai 2017 av Pipa

[altflyter]

Rotete innlegg, men hva med at du og far snakker sammen med barna til stede hvor barna får si hva de ønsker selv? Evt en diskusjon dere imellom på familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Du legger planer når det er hans helger, så jo du saboterer. Ungen tåler å ikke drive med idretten eller være med venner en helg nå og da. 

Anonymkode: 0bc06...6b8

[Million]

Så du driver og sier ja til planer og fyller opp fars samværshelger på en slik måte at barnet IKKE får dratt til far? Det er sabotering av samværet han har krav på, ja, og var jeg han, ville jeg blitt rasende. Det hadde jeg ikke funnet meg i.

Hvor gammel er den eldste da, som du sier selv bestemmer om hun vil dra eller ei? Det går an å pushe dem litt og få dem litt mer på gli og dra til faren sin likevel. De er barn og unge bare en gang, og går glipp av mye om de ikke er sammen med faren sin når de kan i oppveksten.

Jeg er selv skilt, og eksen har barnet vårt (en tenåring) annenhver helg, samt halve ferier. Det hadde aldri falt meg inn en gang og legge planer og si ja til planer for gutten på farens samværshelger! Da hadde han blitt forbannet, tror jeg, og det med all rett.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnefar har 75 25 . Jeg hoved omsorg for ungene. Den ene av barna er så stor at hun bestemmer om hu vil til får eller ikke. Det er greit nok for oss begge. Den yngste er avogtil opptatt med enten venner eller tur med sporten  hans i fars helger.  Jeg vil jo ikke at gutten skal  gå glipp  av det sosiale med venner heller så sier ofte ja. Men far mener at da skal gutten til han uansett. Jeg tilbyr han å bytte helger osv  men far  mener jeg saboterer han samvær. Før er ikke yngste hos  far gidder  ikke hu elste å dra til han.  Hva gjør jeg nå.

Anonymkode: dc2ba...7b8

Jeg ser overhodet ikke noe poeng i at barnet skal være hos deg for å møte venner eller drive med sosiale ting? Far er, vil jeg håpe, like kapabel til å følge opp desse tingene. Dersom ungene opplever distansen (altså den faktiske reisevei) mellom deg og far som såpass vrien at de ønsker å droppe samvær så får du og far ta dere på tak og flytte til samme skolekrets. Er jo det som er anbefalt. Om far har flyttet pokkerivoll og barna ikke gidder møte han så får han velge: ungene vs det nye bostedet. Burde være et enkelt valg. Dersom far mener ungene skal droppe feks turneringer og turer med skole/idrett for å sitte på sofaen hos han så bør han nok justere forventningene. Foreldre jenter seg etter barnas behov, ikke omvendt.

Uansett så anbefaler jeg familievernkontor. Først uten, så med unger.  Det her er fint løsbart, men dere voksne må gjøre dere litt mer umak enn dere har gjort. Kanskje er det beste en 50/50 løsning?

Anonymkode: 54149...286

[AnonymBruker]

Far må vel få bestemme opplegget i hans helger...? Du vil ikke at barnet skal gå glipp av det sosiale med venner, men å være sammen med pappaen er det greit å gå glipp av? Det er jo greit å spørre om bytting og likende, men det er vel strengt tatt ikke din rett å si "ja" til ting som skjer på fars helg. På den måten vil jeg si at du saboterer.

Husk, du har barna mest - disse helgene betyr antakelig veldig mye for pappaen. Han er helgepappa - og hvis man mister mange helger blir det jammen ikke mye samvær igjen. Han planlegger vel også sine barnefrie helger, så det ikke er bare bare å bytte med deg heller. Tenk så heldig barna dine er som har en pappa som vil være sammen med de! Et godt forhold til pappa er minst like viktig som idrett og venner. Barna tåler også at de ikke kan få være med på alt hele tiden. At far bør være smidig en gang i blant, det er jeg forsåvidt enig i - men at du OFTE sier ja til at barna kan gjøre noe annet enn å være hos pappaen, det er ikke greit. Kan ikke far følge opp idrett og venner på hans helger - at barnet er der, men likevel deltar på disse tingene? 

Far har rett til samvær. Du oppfører deg litt som at dette er noe som "dere kan benytte dere av når dere har lyst, men når det ikke passer kan du velge å la være." Det er veldig dårlig gjort overfor pappaen. Han er faktisk faren til barnet, ikke en tilfeldig barnevakt. 

Anonymkode: 4e31a...f87

[Gjest rayon de soleil]

Jeg synes ikke du bidrar til et godt samarbeid med den samvære-sabotasjen du legger opp til, la far få sine helger med barna og ikke forvente at alt skal skje på dine egne premisser som det virker som at du gjør.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Million skrev:

Så du driver og sier ja til planer og fyller opp fars samværshelger på en slik måte at barnet IKKE får dratt til far? Det er sabotering av samværet han har krav på, ja, og var jeg han, ville jeg blitt rasende. Det hadde jeg ikke funnet meg i.

Hvor gammel er den eldste da, som du sier selv bestemmer om hun vil dra eller ei? Det går an å pushe dem litt og få dem litt mer på gli og dra til faren sin likevel. De er barn og unge bare en gang, og går glipp av mye om de ikke er sammen med faren sin når de kan i oppveksten.

Jeg er selv skilt, og eksen har barnet vårt (en tenåring) annenhver helg, samt halve ferier. Det hadde aldri falt meg inn en gang og legge planer og si ja til planer for gutten på farens samværshelger! Da hadde han blitt forbannet, tror jeg, og det med all rett.

Men å si til et barn at, nei, du får ikke være med på turnering fordi du skal til far er en sikker oppskrift på at barnet den dagen det kan velge velger bort far. Det er irrelevant for barnet om det er mor eller far som sier nei. Selvsagt skal det den helgen være far som følger, kjører og henter, men å nekte barn aktiviteter basert på det ene faktum at mor og far ikke klarte leve sammen vil oppleves for barnet like urimelig som det er. 

Som voksne må vi huske på at alle konsekvenser av en skilsmisse som kan minskes eller bæres av oss, uavhengig av hvor tungt det er, skal bæres av oss. I noen tilfeller betyr det at mor og far må finne seg i å feks dele hus, nabolag eller tomannsbolig. Og selv om det er uehagelig så biter man det i seg. Vil man ikke ta konsekvensen?  ja, da merker jo ungene at vi ikke gidder. Og det har sin egen konsekvens, som er verre.

Anonymkode: 54149...286

[AnonymBruker]

Synes ikke du saboterer jeg. Dersom gutten har lyst til å bli hjemme (heldigvis har han ett fast hjem) så ser jeg ikke noe poeng i å tvinge ham til far. La nå ungene gjøre som de har lyst til, samvær skal jo være på deres premisser og ikke foreldrenes. En annen gang så kan det jo være at han har lyst til å være med faren sin. Slike ting bør ikke være så fastlåst, husk at ungene ikke har bedt om å bli satt i denne situasjonen de er i.

Anonymkode: f526f...b6e

[mammamy]

Jo du saboterer. Eneste du kan gjøre er å spørre om far kan kjøre han dit fordi han har lyst til det den dagen. Men ellers bestemmer far hva hans helger skal brukes til. 

[Pipa]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du saboterer jeg. Dersom gutten har lyst til å bli hjemme (heldigvis har han ett fast hjem) så ser jeg ikke noe poeng i å tvinge ham til far. La nå ungene gjøre som de har lyst til, samvær skal jo være på deres premisser og ikke foreldrenes. En annen gang så kan det jo være at han har lyst til å være med faren sin. Slike ting bør ikke være så fastlåst, husk at ungene ikke har bedt om å bli satt i denne situasjonen de er i.

Anonymkode: f526f...b6e

Hva vi/du/hun synes er ikke relevant. Far sine helger er far sine helger.  Uansett dreier det seg ikke om at barnet ikke ønsker å dra til far, men at mor lager planer i far sine helger. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Pipa skrev:

Hva vi/du/hun synes er ikke relevant. Far sine helger er far sine helger.  Uansett dreier det seg ikke om at barnet ikke ønsker å dra til far, men at mor lager planer i far sine helger. 

Det er en super måte å skyve gutten fra seg dersom faren tvinger igjennom samvær (har førstehånds kjennskap). Det dreier seg vel om at gutten ønsker å bestemme selv hva han skal gjøre i helgene. På ett tidspunkt begynner venner å bli viktigere enn familie for barna våre, og det bør vi respektere. Dessuten så bor sikkert vennene hans på den plassen der han selv bor (hos mor). Virker jo også som om mor prøver å tilrettelegge så godt hun kan med bytting av helger osv. Men som vanlig så er det mor som er mest lydhør overfor barnas ønsker.

Anonymkode: f526f...b6e

[dansestjerna]

Det var litt vanskelig å forstå innlegget ...

men jeg synes ikke at du trenerer fars helger, selv om det nok ikke er et politisk korrekt faktum.

Du er opptatt av at barnet skal ha et sosialt godt liv og der støtter jeg deg. Det er jo det som er viktig for barna. 

Som jeg ser det må far innse at barnet vokser til og har ett eget liv. Selv om det fortsatt skal være faste samværshelger synes jeg far må slakke tauet litt. Det er jo mange alternative måter å pleie samvær på. 

Min eks og jeg transporterer barna de ukene vi ikke har dem, dvs når barna er hos far kjører jeg de til treninger, musikk, ridning osv. og når de er hos meg kjører far. Det er veldig godt å snakke litt med dem også de ukene de bor hos far

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Pipa skrev:

Du saboterer samvær.

i fars helger er det opp til han hva han ønsker å gjøre.  Du kan ikke legge planer i hans helger.

Edit: ser absolutt din side av saken, men det er slik loven er. Mener ikke være brysk  

 

Men kjære vene, det handler da om ungene og hva de vil, ikke hva som skal være opp til far, eller mors side av saken. 

Barnet skal få fortsette med sine aktiviteter hvis avstand gjør at det ikke er mulig med samtidig samvær hos far. Så enkelt. Barnet er den viktige, hvis far ikke vil flytte på helger så er det hans problem. 

Anonymkode: 3299f...49f

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnefar har 75 25 . Jeg hoved omsorg for ungene. Den ene av barna er så stor at hun bestemmer om hu vil til får eller ikke. Det er greit nok for oss begge. Den yngste er avogtil opptatt med enten venner eller tur med sporten  hans i fars helger.  Jeg vil jo ikke at gutten skal  gå glipp  av det sosiale med venner heller så sier ofte ja. Men far mener at da skal gutten til han uansett. Jeg tilbyr han å bytte helger osv  men far  mener jeg saboterer han samvær. Før er ikke yngste hos  far gidder  ikke hu elste å dra til han.  Hva gjør jeg nå.

Anonymkode: dc2ba...7b8

send yngste  til far når eldste er hos han. si til far at du   ikke mener du saboterer han samvær. når far sier at gutten skal til han uansett, så arranger at far kjører  sporten i feks din uke. siden gutten er yngst   far få finne på ting med gutten selv om det er. ikke din uke. feks i helgen din. osv.

Anonymkode: 738f3...624

[Pipa]

Til Ts. Hvis barnefaren er truendes til å ta saken opp for retten, så bør du slutte å legge planer i hans helger. Du kan selvfølgelig spørre om han kan bytte, sier han nei så bør du respektere det. 

 

[AnonymBruker]

Er dette noe som er laget med/av BV eller? Da refererer jeg til ord du bruker som order hovedomsorg, ordet samvær, osv. Går det ikke an å bare bytte på da? 

Anonymkode: 843ca...0bd

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem som deg. Her er det ei jente på 16 1/2 og to gutter på 9 og 11.

Vi har kommet fram til følgende løsning, og det er at dersom ungene ikke vil til faren, så slipper de dersom det ikke blir oppgitt at han ikke har dem så mye som avtalt. Han har samværsklasse C, og slipper bidrag på grunn av de høye utgiftene dette medfører for han. I virkeligheten er ungene hos faren 2-4 nettter i måneden, og da etter eget ønske. Far følger ikke opp, gir ikke lommepenger, boforholdene er dårlige (veldig trangt).

Jeg lar altså ungene få velge litt her, og hører på dem. Det er alle tjent med, og far er fornøyd med ordningen. Og jeg synes ikke synd på faren dems heller, han legger opp til dette selv siden han (i følge ungene) ikke har tid til dem når de er der. Dette er også årsaken til at de ikke er spesielt knyttet til han som omsorgsperson. 

Verd å prøve "du sparer faktisk penger-forklaringen" til far, dersom det er økonomiske motiver som får han til å kalle det samværssabotasje.

Anonymkode: 4c3df...2f7