Takler ikke at venner sier "I love you".

[AnonymBruker]

Jeg bor i USA, og har gjort det i et par år. Er i 20-årene. Har aldri vært typen til å være noe særlig glad i noen form for kjærlighetserklæringer hverken til foreldre, kjærester eller venner. Jeg var aldri en av småjentene med bestevenner og hjerte-smykker, og har vel egentlig alltid slitt litt med å åpne meg for andre mennesker. Jeg er glad i vennene mine, men jeg takler ikke å skulle si det hele tiden - det blir for sukkersøtt og klissete for min del - selv om jeg har prøvd å bli vant til det.

Vel, vennene mine her i USA tar dette iboende... hatet mitt for å til stadig skulle dele med venner og hele verden at man er glad i hverandre ved å bruke ordene "I love you". Jeg vet at amerikanere bruker det annerledes enn hva man gjør i Norge, men jeg klarer ikke å bli vant til det. Jeg har prøvd å forklare vennene mine her at måten de ordene brukes i Norge er helt annerledes fra hvordan det brukes her, men de klarer ikke å forstå det, og blir sure på meg om jeg ikke sier det tilbake til dem. Men hver eneste gang jeg blir nærmest tvunget til å si det til meg er det nesten som om noe i meg vil skyve dem fra meg; det blir bare for nært, for personlig - jeg bare synes det er ubehagelig. Jeg liker ikke engang når mine norske venner til stadig sier "glad i deg", og når det her eskalerer til "love you" så bare går det forbi grensen min.

Jeg har ikke noe i mot å vise vennene mine at jeg er glad i dem ved å gjøre ting for dem eller å hjelpe dem, men å alltid skulle si det... det bare passer ikke med hvem jeg er. Jeg klarer å si det til en kjæreste, men ikke noe mer enn det. Jeg klarer å si "I'll miss you" till vennene mine om jeg ikke skal se dem på en stund, men til og med da blir det for mye for meg med "love you"... eller den norske "glad i deg".

Er det noen måte jeg kan komme meg over dette? Eller takle det? Jeg synes det er så utrolig ubehagelig.

Anonymkode: 03af0...bfd

[AnonymBruker]

Jeg var litt sånn selv da jeg begynte på vgs siden jeg ble mobbet mye på barne og ungdomsskolen og hadde ikke noe særlig ordentlige venner, og foreldrene mine nesten aldri sa at de var glade i meg heller. De er jo selvsagt det, og de har blitt mye flinkere til å si det nå, men da jeg var barn sa de det nesten aldri. Uansett, da jeg endelig fikk skikkelig gode venninner på vgs og de begynte å si at de var glad i meg synes jeg det var kjempeubehagelig og visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til det, men jeg tok meg tid til å bli vant til det, og nå synes jeg bare det er herlig å høre.

Jeg tror eneste måten å komme over det på er å endre hvordan du tenker om den frasen, og tenke at dette handler om å tilpasse deg kulturen der du bor. Det er en utfordring å flytte til et annet land med en annen sosial kultur, jeg har gjort det selv og vet at det er mye nytt å venne seg til, særlig i starten. Greia er at når du flytter til et nytt land må du tilpasse deg for å passe inn, du klarer ikke få alle der til å forandre seg for å tilpasse seg deg, hvis du skjønner hva jeg mener. Ikke stygt ment, eller at jeg antyder at du ikke gjør/vil gjøre det, altså. Man kan jo selvsagt la være å tilpasse seg, men da blir man nok ikke inkludert på samme måte heller.

Akkurat i dette tilfellet, og siden du spør om råd, så tror jeg kanskje det kan være sunt å endre tankesettet? Det er jo positivt, dette er folk som liker deg og vil deg vel, og ønsker å uttrykke hvor mye de liker deg. Amerikanere er noen ganger flinkere enn oss til å uttrykke hengivenhet og varme følelser for hverandre, og det er viktigere å bekrefte vennskap på den måten for dem. Som du sier, "I love you" sagt mellom venner betyr ikke "jeg elsker deg", det betyr "jeg er glad i deg", kanskje du kan starte der og gjøre ordene mindre farlige for deg selv ved å tenke mer på hva de betyr når vennene dine sier det? Det er ingen annen måte å si "jeg er glad i deg" på engelsk, og vi kan derfor bare skille forskjellige "I love you" fra hverandre ved hjelp av sammenheng.

Ellers ville jeg selvsagt forklart for vennene at akkurat dette er du litt ukomfortabel med, men at du jobber med å komme over det og at de ikke må bli lei seg hvis du ikke er så flink til å si det tilbake før du har vent deg til hvor annerledes kulturen er. Legg til en uskyldig fleip om kalde nordmenn så blir det nok tatt med godt humør   Ofte hjelper det å komme over ting vi synes er ubehagelig når vi snakker om det også, gjør det litt ufarlig og mindre tyngende, og du slipper å være redd for at de skal bli lei seg eller fornærmet, eller tro at du ikke bryr deg om dem. Det hjalp masse for meg hvertfall!  

Anonymkode: 55c8b...012

[AnonymBruker]

forstår deg godt. synes det er megakleint med venner som sender meg kyssesmilies feks, spess om vi ikke er gode venner. om vi har god kjemi kan jeg godt finne på å feks flørte bare på kødd, men det er ikke alle som det passer med.

Anonymkode: d97bd...719

[AnonymBruker]

Sier I love you/glad i deg til venner masse. Du må bare si i fra om du ikke liker det - jeg sier det ikke/ingen sier det for å "plage" eller "irritere" deg.

Anonymkode: 84b14...5a4

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare si at du ikke liker det..

Anonymkode: b5af8...eb5

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var litt sånn selv da jeg begynte på vgs siden jeg ble mobbet mye på barne og ungdomsskolen og hadde ikke noe særlig ordentlige venner, og foreldrene mine nesten aldri sa at de var glade i meg heller. De er jo selvsagt det, og de har blitt mye flinkere til å si det nå, men da jeg var barn sa de det nesten aldri. Uansett, da jeg endelig fikk skikkelig gode venninner på vgs og de begynte å si at de var glad i meg synes jeg det var kjempeubehagelig og visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til det, men jeg tok meg tid til å bli vant til det, og nå synes jeg bare det er herlig å høre.

Jeg tror eneste måten å komme over det på er å endre hvordan du tenker om den frasen, og tenke at dette handler om å tilpasse deg kulturen der du bor. Det er en utfordring å flytte til et annet land med en annen sosial kultur, jeg har gjort det selv og vet at det er mye nytt å venne seg til, særlig i starten. Greia er at når du flytter til et nytt land må du tilpasse deg for å passe inn, du klarer ikke få alle der til å forandre seg for å tilpasse seg deg, hvis du skjønner hva jeg mener. Ikke stygt ment, eller at jeg antyder at du ikke gjør/vil gjøre det, altså. Man kan jo selvsagt la være å tilpasse seg, men da blir man nok ikke inkludert på samme måte heller.

Akkurat i dette tilfellet, og siden du spør om råd, så tror jeg kanskje det kan være sunt å endre tankesettet? Det er jo positivt, dette er folk som liker deg og vil deg vel, og ønsker å uttrykke hvor mye de liker deg. Amerikanere er noen ganger flinkere enn oss til å uttrykke hengivenhet og varme følelser for hverandre, og det er viktigere å bekrefte vennskap på den måten for dem. Som du sier, "I love you" sagt mellom venner betyr ikke "jeg elsker deg", det betyr "jeg er glad i deg", kanskje du kan starte der og gjøre ordene mindre farlige for deg selv ved å tenke mer på hva de betyr når vennene dine sier det? Det er ingen annen måte å si "jeg er glad i deg" på engelsk, og vi kan derfor bare skille forskjellige "I love you" fra hverandre ved hjelp av sammenheng.

Ellers ville jeg selvsagt forklart for vennene at akkurat dette er du litt ukomfortabel med, men at du jobber med å komme over det og at de ikke må bli lei seg hvis du ikke er så flink til å si det tilbake før du har vent deg til hvor annerledes kulturen er. Legg til en uskyldig fleip om kalde nordmenn så blir det nok tatt med godt humør   Ofte hjelper det å komme over ting vi synes er ubehagelig når vi snakker om det også, gjør det litt ufarlig og mindre tyngende, og du slipper å være redd for at de skal bli lei seg eller fornærmet, eller tro at du ikke bryr deg om dem. Det hjalp masse for meg hvertfall!  

Anonymkode: 55c8b...012

Synes dette var et bra og utfyllende svar!

Anonymkode: 4fa12...252

[QQbaby]

Høres ut som problemet ligger i at du er sjalu på venninnen din fordi hun har vært ute å reiste og opplevd verden.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, QQbaby skrev:

Høres ut som problemet ligger i at du er sjalu på venninnen din fordi hun har vært ute å reiste og opplevd verden.

?

Anonymkode: 08ab8...b89

[Mormor.]

De har en helt annen kompliment-og sosialkultur i USA enn i Norge. I USA er det helt vanlig å utbryte "Oh, I love your shoes!" til en tilfeldig forbipasserende og gå videre uten å ønske noe mer av deg (enn bare å skryte av skoene dine). Å gjøre noe sånt i Norge hadde i noen tilfeller fått samme utfall som om du prøver å stjele skoene til noen i forbipass.

Kinesere i Norge får stor kulturkrasj hos oss (høfligheten i Kina vs. Norge). Du må egentlig prøve å se på det med nytt blikk og åpenhet; det er sånn det er å ferdes i andre kulturer. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør bli flinkere til å tilpasse deg kulturen i USA. Du legger fryktelig mye inn i noe som kun er en hverdagslig frase mellom venner, så mye at det antakeligvis må ligge noe mer dyptgående til grunn. Det er noe helt annet å si "jeg er glad i deg" til en venninne i Norge, enn å si "(I) love you" til en venninne i USA. 

Er det lettere å si "you too" i første omgang da?

Jeg synes hvertfall ikke at du skal irettesette dine amerikanske venner for dette. 

Anonymkode: 16eae...fd6