Kan man kvitte seg med for mye?

[Vernis]

Inspirert av ryddetråder både her inne og andre steder på nett har jeg satt i gang en omfattende rydde/kastesjau her hjemme.  Jeg går grundig til verks og har kjørt bort flere lass med ting til gjenbruksstasjonen. 

Jeg er ingen minimalist, men syntes det er deilig å kvitte meg med ting likevel.  Men når blir det for mye? Noen som har kjent på det? (mens jeg venter på svar går jeg for å rydde kommoden i gangen)

[stan]

Det blir først for mye når du straks må dra å kjøpe samme tingene som du nettopp kastet. 

Har du ikke brukt det i løpet av siste året kommer du neppe til å bruke det igjen. 

Men du kan jo også gi det til loppemarked. 

[Vernis]

Jeg gir til Fretex /loppis og selger på Finn. Forsøker å unngå å kaste fullt brukbare ting.  Men ta klær for eksempel; jeg har ryddet skapet mitt,  men kunne nok halvert det som er igjen om jeg skulle være en dønn ærlig på hva jeg bruker og trives i. Men det blir ganske slunkent da. Og noen av klærene er så gode ; et par jeans som var svindyre (men som krever 5kilo ned), en kjole som er vakker (men som jeg ikke bruker) ,  et plagg jeg kjøpte i utlandet og betalte mye for (men om heller ikke brukes) osv.

Og hva med alle interiørloppekuppene (som stort sett er pakket bort, men som er ting til å bli glad av) osv. 

 

Hvis jeg virkelig gjør meg hard og kaster, kan jeg komme til å savne disse tingene? Altså savne det å eie de, kunne ta de frem, vite at de er i boden?

[Gjest Coolaid]

Å skalere ned forbruk og eiendeler er en prosess. Det går seg til og baller på seg. Derfor kan du gjøre det mange ganger etterhvert som du forandrer deg, etterhvert som behovet ditt for mindre eiendeler forandrer seg. Det du kanskje ikke ville kaste for 2 måneder siden er kanskje akkurat det du har funnet ut at du faktisk ikke trenger i dag. Kvitt deg med eiendeler som du er sikker på at du ikke ønsker. Er du veldig usikker på noe tenk på det - du kommer til å klare å ta en fornuftig avgjørelse. 

[AnonymBruker]

Åja, det opplevde jeg en gang da jeg kadta og solgte veldig mye. Samtidig som det ble et nytt blankt ark så ble det og litt skremmende fordi jeg hadde identifisert meg så mye med de tingene. Men det gikk over. Det er omtrent som når du flytter til et nytt sted. I begynnelsen kjentes det bare rart, men etterhvert ble det helt ok.

Jeg har siden i vinter kvittet meg med mye møbler og ting. Jeg har fortsatt noe igjen, men nå mærmer det seg å bli slik jeg vil ha det. Ikke for lite  men hvertfall ikke for mye. Og samtidig oppdaget jeg at jeg er veldig glad i to bestemte farger og en bestemt stil. Å rydde ut har gitt meg en ny giv på et indre plan.

Lykke til med prosessen din ts

Anonymkode: 35566...de7

[Vernis]

Takk for innspill.  Det jeg lurer på er når man kaster ut "sjelen" av hjemmet ved å kvitte seg med mye, ja i den grad det er sjel i døde ting.  Jeg er glad i ting og blir ingen minimalist uansett,  men det kjennes deilig når det er mindre greier, mer oversikt,  mer luft. 

[Vernis]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åja, det opplevde jeg en gang da jeg kadta og solgte veldig mye. Samtidig som det ble et nytt blankt ark så ble det og litt skremmende fordi jeg hadde identifisert meg så mye med de tingene. Men det gikk over. Det er omtrent som når du flytter til et nytt sted. I begynnelsen kjentes det bare rart, men etterhvert ble det helt ok.

Jeg har siden i vinter kvittet meg med mye møbler og ting. Jeg har fortsatt noe igjen, men nå mærmer det seg å bli slik jeg vil ha det. Ikke for lite  men hvertfall ikke for mye. Og samtidig oppdaget jeg at jeg er veldig glad i to bestemte farger og en bestemt stil. Å rydde ut har gitt meg en ny giv på et indre plan.

Lykke til med prosessen din ts

Anonymkode: 35566...de7

Takk. Det er omtrent dette jeg grubler litt på.  Du traff meg godt her 😊

[AnonymBruker]

Jeg kvittet meg med mye da jeg var i tyveårene, og angrer veldig på det nå. Jeg kastet ting jeg hadde arvet etter besteforeldre, små duker, nips, pynteputer og annet småting. Jeg så dessverre ikke verdien i det da, og var bare oppsatt på å kvitte meg med ting for å få bedre plass. Synes det er veldig trist at jeg nå ikke har noen familieklenodier. 

Anonymkode: 257b9...042

[AnonymBruker]

En studievenninne av meg mistet mann og sine små barn i en bilulykke. Hun solgte absolutt alt hun eide etterpå, til og med det meste av klærne hennes. Det eneste hun beholdt var bilder i fotoalbum og én potteplante hun hadde fått i bryllupsdag, som var blitt kjempesvær. Den står hos foreldrene.

Så søkte hun ny jobb på et universitet i USA, flyttet, og kjøper bare det hun trenger fortløpende. Hun sier den dag i dag at dette var en renselsesprosess som hjalp henne mer enn noe annet med å gå videre i livet.

Det er imho litt drøyt å begynne helt forfra, men denne ideen om å selge alt av ting og så begynne på nytt har jeg ikke klart å kvitte meg med. Tenker på det hele tiden, men tør ikke.

Anonymkode: 44af7...745

[Fjaselina]

Eg går av og til berserk og ryddar kraftig. Ein del ting er vanskelig å kvitte seg med, og då legg eg det i ei kasse som kan stå på vent ei stund. Dersom du ikkje har sakna det på 3-6 mnd, er det kanskje greitt å gi vidare?

[Vernis]

Takk for svar :-)

 

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt det går an å kvitte seg med for mye. Det blir litt dumt hvis den ryddetrenden forårsaker bare at folk shopper mer - man kvitter seg med masse klær og nips bare for å kjøpe nye, trendy ting. Synes ikke dere det blir feil? 

Jeg har ihvertfall opplevd å kvitte seg med for mye. Det er i forhold til klær, for nå er jeg i sånn gravid-ammer-ikke ammer-gravid igjen - ammer igjen loop... Vekta verserer veldig. Før fødselen av mitt første barn har jeg ryddet mye av leiligheten og kvittet seg med mange klær, som ikke passet lengre og jeg trodde ikke de kom til å passe igjen. Men gikk veldig ned i vekt mens jeg ammet og måtte ut og kjøpe nye bukser, jeans, ingenting som passet lengre. Skulle ha spart på gamle klær. 

Så har jeg opplevd å kvitte meg med dongerijakke - rett før de kom rett tilbake i trend igjen. Kastet en knal gul jakke - nå kunne jeg brukt den til sykling på regndager. Osv..

Anonymkode: b4962...709

[AnonymBruker]

Her i huste kaster vi ikke, nettopp av redsel formå kaste for mye. Noe må vi da eie for å kjenne at vi er i live.

Anonymkode: 319b9...f55

[Zienna]

Ja, det går an at man kvitter seg med for mye. Jeg har tatt vare på de klærne som var av god kvalitet som jeg brukte på 70-tallet.  Gjett om barnebarnet mitt på 15 år er glad for det i dag?   Sist hun skulle på ungdomsklubben var hun "unge" meg fra topp til tå. Morens klær er kjedelige, men mine er kule.  Har også tatt vare på barnebøkene fra mine egne var små, og nå er de til stor glede for de minste barnebarna. 

Verre med møbler og interiør, som tar plass å lagre.  Jeg gremmes fortsatt over Futurum-lenestolene jeg kastet, som i dag er i Nasjonalmuseets samling.  De ville passet godt inn i huset vår i dag.  

Jeg liker å ha orden i skuffer og skap, og kvitter meg med det jeg tenker aldri kommer til å bli brukt.  Har ikke bruk for sengetøy til 20, eller sleiver og gryter som til et storkjøkken.  Blir bare uorden om man samler på for mye. 

  
 

[Gjest Coolaid]

På 11.5.2017 den 23.05, AnonymBruker skrev:

Jeg tror absolutt det går an å kvitte seg med for mye. Det blir litt dumt hvis den ryddetrenden forårsaker bare at folk shopper mer - man kvitter seg med masse klær og nips bare for å kjøpe nye, trendy ting. Synes ikke dere det blir feil? 

Jeg har ihvertfall opplevd å kvitte seg med for mye. Det er i forhold til klær, for nå er jeg i sånn gravid-ammer-ikke ammer-gravid igjen - ammer igjen loop... Vekta verserer veldig. Før fødselen av mitt første barn har jeg ryddet mye av leiligheten og kvittet seg med mange klær, som ikke passet lengre og jeg trodde ikke de kom til å passe igjen. Men gikk veldig ned i vekt mens jeg ammet og måtte ut og kjøpe nye bukser, jeans, ingenting som passet lengre. Skulle ha spart på gamle klær. 

Så har jeg opplevd å kvitte meg med dongerijakke - rett før de kom rett tilbake i trend igjen. Kastet en knal gul jakke - nå kunne jeg brukt den til sykling på regndager. Osv..

Anonymkode: b4962...709

Vel, dersom man velger å følge en trend når det gjelder hvordan man organiserer livet sitt så har man forstått lite. Man lever slik man selv kjenner er godt og hensiktsmessig for den man er. Om det innebærer å ha det ryddig og kvitte seg med eiendeler eller minske forbruk,  så blir det ikke et bra resultat dersom man ikke tenker seg godt nok om. Mange av oss beveger seg bort fra forbruk og rot, og mot en mer nøktern livsstil som innebærer å prioritere det som er viktig i livet. Ved å kvitte seg med ting for å kjøpe nytt viser vel bare at man ikke er helt enig med seg selv om hva man faktisk trenger.

[AnonymBruker]

Du burde gjøre testerunder på det du har igjen nå og er usikker på. Pakke det bort i en viss periode du har bestemt er aktuell for å se om det er noe som behøves. En vakker kjole som er et minne eller lignende kommer kanskje ikke behøves men om man da har en slik og ikke skapet fullt, ser jeg ikke noe galt i å beholde den til pynt og til å kanskje få brukt igjen en dag. 

Jeg pakket vekk veldig mye fra mitt klesskap en periode, og ga bort, da jeg følte det ikke var meg lenger , og var vel i et bytte av stil. Etter det hadde jeg egentlig lite penger / tid til å erstatte ting og å "optimasere" skapet. Da blir det fort til at man bruker penger for å kjøpe nytt som kanskje ikke er bedre enn det gamle, fordi man står det i sommerværet og svettes og har ingen kjoler å ha på. Et eksempel,men kan fort skje. Da er jo resultatetet bare bortkastede penger i. Derfor er mitt råd som jeg ønsker jeg gjorde; erstattet plagg jeg ikke likte først når jeg fant nye optimale plagg. For å ikke stå der uten noe og måtte bruke penger på nytt som jeg heller ikke likte bedre. 

Anonymkode: 4ec6f...d53