Han vil ikke. Skuffet?!( litt langt)

[Gjest Linda Marie]

Jeg vil gjerne starte med å si at jeg har aldri vært giftesjuk. Tvert imot. Det å gifte seg ser jeg på som en offentliggjøring av en forpliktelse...en romantisk gest som bekrefter troskapet mellom to personer. Det er meget personlig og jeg ville aldri ha giftet meg dersom jeg ikke var veldig sikker på forholdet.

Jeg har vært sammen med gutten min i 3-4 år og vi har det veldig godt sammen. Vi har flere ganger snakket om forlovelse ( Jeg er litt tilbakeholden med å snakke om det for jeg vil at det skal være en overraskelse osv så vi prater ikke mye om det). Et eventuelt giftemål vil jeg skal skje innen relativt kort tid etter forlovelsen ( helst innen 2-3 år).

Her er vi noe uenige. Sambo kan godt forlove seg , men vil ikke planlegge noe ekstekap samtidig. Greit nok det.

I går fikk jeg sjokk. Vi begynte å prate om dette og det viser seg at han ikke er klar for å gifte seg på lenge. Begrunnelsene var flere: for ung ( midten av 20-årene..jeg er 5 år eldre), føler at han "blir for voksen", forholdet er ikke perfekt nok( vi har problemer som alle andre..ingenting spes), økonomi ( giftemål er dyrt) osv. Jeg trodde at han var rimelig klar jeg.

Jeg klarer ikke annet enn å tro at den egentlig grunnen er at han er usikker på følelsene sine for meg. Dette nekter han plent på. Han mener at det ikke har noe med det å gjøre..han vil bare vente litt og ser ikke grunnen til hastverk. Jeg er har ikke hastverk, jeg føler bare at jeg har lyst å forplikte meg før jeg blir for mye over 30 år. Hvis vi har tenkt å få barn så vil jeg gjerne ha det før jeg er 35, men det kan han ikke tenke seg før om mange år. jeg ønsker å sette en ramme rundt forholdet..og ble sjokkert over at han ikke kunne tenke seg dette på flere år.

Det ble en kjempediskusjon med grining osv. jeg ble så skuffa og føler meg usikker på hans følelser. Jeg er sliten og forvirret i dag og lurer litt på hva dere mener.

Er jeg urimelig? Er jeg komplett teit?

[Gjest jente25***]

Gutten min vil også gifte seg, men jeg er ikke klar.

Jeg har rett og slett ikke noe hastverk.

Hastverk betyr forhåpentlig hastverk i ditt tilfelle også.

Har ingenting med mine følelser for han å gjøre...

[*Lene*]

Jeg syns ikke du er "teit".. Høres ut som dere har litt forskjellige oppfatninger av fremtiden bare! Noe dere bør avklare dere imellom!! Jeg ville nok tatt nok en alvorsprat med han! Man må tross alt møtes på midten og kompromisere i ett forhold!

Håper dere finner ut av det! Lykke til

[Gjest Anonymous]

Men denne gutten har jo tidligere sagt at han var klar. Han har nå endret mening, og det får meg til å tro det trådstarter tenker på. Kanskje følelsene ikke riktig er som de var...

MEN, det er absolutt ikke sikkert at det er det som er tilfelle. Dere bør jo være enige om fremtiden i.h.t. barn etc. Viktig at dere begge har de samme framtidsmålene...

[Gjest Anonymous]

En gutt på 25 år er for ung til å gifte seg, i hvertfall hvis han mener det selv.

Ikke ta det for tungt, men det er desverre noe du må finne deg i når du finner en gutt som er yngre enn deg selv.

Noen kan selvsagt være klar, men de vet det selv.

Han er nok uansett like glad i deg, ikke vær redd, ha tålmodighet..

[Gjest Xavia]

Men denne gutten har jo tidligere sagt at han var klar.  

Har han??

Hvor sto det???

[Gjest Anonymous]

Har han??

Hvor sto det???

han har ikke sagt det. han har sagt han ville forlove seg.

[Gjest Linda marie]

Hei alle sammen. Takk for tilbakemeldinger :-) Setter stror pris på det.

Han har ikke sagt før at han er klar for ekteskap. Han har vært ganske åpen om at han vil vente litt osv, men han kan godt tenke seg å forlove seg da han ikke ser på det som en nødvendig betingelse for ekteskap innen en to års periode. Men....i går fikk jeg et inntrykk av at uviljen var mye større!

Det som irriterer meg er at jeg tolker dette så negativt. I stedet for å ta dette som et ønske ( fra hans side ) om å vente ..og at det ikke haster, så klarer jeg ikke annet enn å tenke at det skyldes usikkerhet. Hadde han vært veldig forelska, sikker og trygg så hadde han ikke nølt, mener jeg. Da hadde han vært sikker. samtidig som jeg synes det er fjollete av meg å trekke den slutningen.

En samtidig når jeg sier det så høres jeg ut som en giftesjuk desperado, og det vil jeg ikke. Jeg er bare redd for at han ikke er glad nok i meg til å forplikte seg...jeg er blitt skikkelig såret før og føler at jeg trekker meg tilbake nå...at jeg blir mer tilbakeholden, og det er ikke ønskelig. Jeg vil ikke ødelegge noe.

Kommunikasjon kan være vanskelig når man har ulike tolkninger av premissene :-?

[*Lene*]

Så lenge man ikke får et klart svar, ville jeg også tolket det slik hen at han var usikker på følelsene!

Skjønner deg godt jeg, og syns ikke det virker som du er paranoid!

[Gjest Anonymous]

han har ikke sagt det. han har sagt han ville forlove seg.

Det var det jeg mente. Regner med at når man er klar for forlovelse så er giftemål aktuelt i nærmeste framtid. Hvorfor skal man ellers forlove seg? Trodde det var et bånd man delte før det gifte liv, jeg!??

Jeg er selv forlovet og skal gifte meg med min gutt neste år. Da er han 26 og jeg 25. Det er vel ikke noe poeng å fri om man ikke skal gifte seg? Skjønner ikke helt den tankegangen om at man skal være forlovet i en hel evighet. Men meg om det tydeligvis.

[Flowery]

Hvis jeg var deg, ville jeg ha tenkt meg godt om. Han er 5 år yngre enn deg og gir uttrykk for å ha god tid. Han vil tydeligvis vente i mange år ennå. Du har kanskje ikke all den tiden med tanke på det å få barn. Hvis du skal vente i 5 år til, så er du 35, da begynner det allerede å bli dårlig tid ihvertfall dersom du ønsker mer enn 1 barn.

Det sies at i gjennomsnitt må man prøve i ca. 10 mnd. før man blir gravid når man er 34 år. Det vil si at det kan ta kortere tid, men det kan også ta lenger tid. Det kan faktisk ta flere år.

Så tenk deg godt om. Også siden man aldri kan ha noen garantier her i livet på hva som skjer. Tenk om han om 5 år sier at han har funnet ut at det ikke er deg han vil dele livet med? Da har du kastet vekk disse 5 årene på å vente på at han skal bli klar. Så skal du møte en ny mann og så få barn (kanskje flere barn) på 5 år.

Jeg ville tatt en skikkelig prat med ham og kanskje fått til et kompromiss. Hvis han ikke går med på det, så hadde i hvertfall ikke jeg tatt sjangsen på å vente på ham.

[Gjest Linda Marie]

Hvis du skal vente i 5 år til, så er du 35, da begynner det allerede å bli dårlig tid ihvertfall dersom du ønsker mer enn 1 barn.

Dette er et godt poeng. Nå er jeg ikke sikker på om jeg vil ha barn, men som du sier..jeg vil ha muligheten til å ta det valget innen jeg blir for gammel ( selv om 35 ikke er for gammel for noen, så anser jeg dette å være akkurat innenfor grensa for meg). Jeg har alltid tenkt at jeg ikke vil ha barn, men i den siste tiden har jeg begynt å tenke mer realistisk på det. Jeg forstår at en gutt på 25 år ikke akkurat har det som førsteprioritet, så....jeg kan ikke klandre han. Han har godt tid, det har ikke jeg.

Det var vel det som gikk opp for meg i går....selv om samtalen dreide seg om ekteskap så var det trygghet og forliktelse jeg hadde behov for å føle og få anerkjent ....det at jeg ikke fikk den responsen skuffet meg veldig.

[Gjest Anonymous]

I forhold til forpliktelser og anbsvar ovenfor hverandre og evt barn er det nok viktig at du får avklaring. Selv er jeg jente, 27, samboer med en som er ett år yngre, og lykkelig med det (stort sett). Og jeg har IKKE noe behov for å gifte meg. Det har å gjøre med at vi ikke er så etablert økonomisk, dvs vi har god/ok økonomi, men eier ikke leilighet/hus, og bare han har fast jobb foreløpig. Vi kommer feks kanskje til å bo hver for oss i perioder framover av praktiske årsaker, og vi ønsker heller ikke å bli altfor "bofaste" med det første.

Jeg kan forestille meg at jeg kommer til å ønske fastere rammer senere; samboerkontrakt eller giftemål, men NÅ er det en fjern tanke, og jeg kunne heller ikke sagt ja til disse rammene NÅ. Forlovelse betyr ikke mye for meg, vi er ikke så opptatt av denne tradisjonen, dessuten er vi da vitterlig trofaste og seriøse likevel.

I forhold til barn tror jeg vi fint kunne fått barn "nå" selv om vi ikke er gift osv, selv om det er noe vi vil utsette et par år til. Et barn ville selvsagt forutsatt mer forutsigbarhet som vi MÅTTE legge til rette for, derfor ville nok kanskje ekteskap være aktuelt om noe slikt skulle skje. Men ikke i forkant, tror jeg. Men det er nå oss:)